Design i helsesektoren ga dokumenterbare gevinster
Designmetodikk og godt samarbeid mellom helsepersonalet og designere forbedrer brukeropplevelsen og gir kliniske gevinster.
Når en “myk” disiplin som design møter den vitenskapelig forankrede helsesektoren, kan det by på utfordringer. Vi designere kan bli møtt med en skepsis fra en verden der design fremdeles ikke helt har bevist sitt sanne potensial. Det kan kanskje skyldes at helseansatte har dårlige erfaringer med tunge digitale løsninger, der verdien for pasienten, pårørende eller personalet ikke er i fokus. Da er det vanskelig å overbevise om at designere kan bidra med store positive gevinster. Men gevinstene av god design i helsesektoren kan dokumenteres!
Samarbeid til det beste for brukeren
Vi har det siste året sett hvordan farmasøytiske selskaper har gjennomført store kliniske studier på koronavaksinene for å vurdere effekten og dokumentere bivirkningene før helsemyndigheter godkjenner eller avviser vaksinene. Slik er det med medisiner — for at legen skal anbefale et legemiddel, må hun være sikker på at det finnes bevis for effekten, og at bivirkningene er akseptable.
Innen design er vi også interessert i å finne den optimale løsningen for brukerne — pasienter, pårørende og helsepersonell. Når vi har forstått brukerne, konteksten og identifisert behovene, kan vi foreslå og teste løsninger. Gjennom flere iterasjoner, samt kvalitative eller kvantitative tester, er vi klare til å anbefale den optimale løsningen.
Designmetode og kliniske studier
De beste resultatene får man likevel når designmetodikken og de kliniske studiene jobber sammen. Et godt eksempel på dette er et prosjekt med Syddansk Sundhedsinnovation (SDSI) og Sygehus Lillebælts røntgenavdeling hvor vi designet og implementerte en helt ny pasientreise for MR-skanning. MR-skanning innebærer å bli ført inn i et smalt rør, i en maskin som lager høye og rare lyder, noe som kan være både skummelt og klaustrofobisk for barn. Barna må ligge helt stille for å unngå uskarpe bilder, og noen ganger må barna få narkose for å sikre gode nok bilder. En svært høy påkjenning for både foreldre og barn i en allerede stresset situasjon, i tillegg til at det er ressurskrevende for sykehuset og personalet. Målet var derfor å redusere antallet barn som ble satt i narkose gjennom en forbedret brukeropplevelsen for barna og deres foreldre.
Dokumentert forbedring av MR-skanning for barn
Løsningen på utfordringen ble en tilnærming ved bruk av Children-Centered Care (CCC) — en tilnærming som fokuserer på barnet og anerkjenner barnets rett til å være involvert i sitt eget behandlingsforløp.
Ved hjelp av kvalitative undersøkelser, personas og en tydelig pasientreise, fikk vi avdekket barnas behov og utviklet et konsept for hele pasientreisen, i samarbeid med røntgenavdelingen. Konseptet bestod av flere deler:
- Hjemme: Barna og foreldrene fikk tilgang til en app hvor de kunne forbereder seg ved å gjennomgå prosessen hjemmefra
- Mottak på sykehuset: Barna ble møtt av en barnevennlig innretning, bestående av en leke-MR-skanner og beroligende lys
- Personalet: Personalet fikk grundig pedagogisk opplæring hvor det blant annet var fokus på å ta imot barna i øyehøyde.
Mens vi i SDSI testet brukeropplevelsen og spesielt barnets opplevelse av trygghet, gjennom kvalitative og kvantitative metoder, sammenlignet man i en klinisk studie en kontrollgruppe mot CCC-gruppen. Resultatene var overbevisende:
- I kontrollgruppen gjennomførte 43% av barna MR-skanningen uten narkose
- I CCC-gruppen gjennomførte 95% av barna MR-skanning uten narkose og uten nedsatt kvalitet på bildene!
Prosjektet viste seg også å være svært kostnadseffektivt for Sygehus Lillebælt og ga et tydelig bilde av hvordan designmetodikk og gode brukeropplevelser kan påvirke alle deler av et selskaps drift positivt. Dette er et eksempel på hvordan godt samarbeid mellom helsepersonalet og designere kan skape store positive gevinster på flere plan. Gevinster som kan dokumenteres og som er med på å bevise designs sanne potensial innen helsesektoren.
Les mer om prosjektet i en vitenskapelig artikkel som ble publisert i European Journal of Radiology
