Designerne inntar fremtidens terapirom

Vi vet fremdeles lite om hvilke ringvirkninger Korona-krisen vil ha for den psykiske folkehelsen i Norge og på verdensbasis. Fra flere hold spekuleres det likevel i en forventet økning i antall nordmenn med behov for psykisk helsehjelp både i og etter krisen. Forskning på området viser til at karantenetid over lengre perioder kan føre til søvnmangel, frykt, sinne, nervøsitet, skyldfølelse eller symptomer på posttraumatisk stress. Utløsende faktorer har gjerne vært mangel på forsyninger, kjedsomhet, stigma og økonomisk usikkerhet.

For psykisk helsevern i Norge vil det alltid være et mål at de som trenger hjelp, får hjelp når de trenger det, og at hjelpen som tilbys er individuelt tilpasset. Ventetiden på denne typen behandling i Norge er normalt forholdsvis kort, sammenlignet med andre land. En potensiell økning i antall tilfeller som følge av Korona-krisen vil likevel påvirke ventetiden negativt for den enkelte og samtidig øke presset på helsepersonell.

Den digitale hjelpen

En løsning kan vise seg å være et utvidet digitalt behandlingstilbud som i stor grad styres av brukeren selv. Digital behandling har til nå vært representert som for eksempel råd og veiledning rundt depresjon, eller i form av chatte- og rådgivningstjenester ved spiseforstyrrelse. For mange kan nettopp nettbasert behandling være et godt alternativ til tradisjonell behandling. Trolig kan digital behandling også senke terskelen for å oppsøke hjelp og dermed korte ned ventetiden for den enkeltes sak.

Selv om digitale løsninger også vil kreve en form for bemanning, kan behandlingen gjennomføres hjemme, i trygge omgivelser og således avlaste klinikere i større grad. Det betyr i praksis at det frigjøres verdifull tid til dem som er rammet av mer alvorlige lidelser og som har et mer akutt behov for tradisjonell oppfølging og behandling.

Rett arena for behandling

Ved bruk av nettbasert behandling, er det viktig å møte brukerne med verktøy de allerede kjenner til og er trygge på. Dette er med på å senke terskelen for å oppsøke behandling og minsker samtidig risiko for brukerfeil som kan oppstå når nye produkter må læres. Teknologien må altså ikke stå i veien for behandlingen, men heller muliggjøre behandling når man er forhindret fra å møte opp fysisk. Forhindring i fysisk oppmøte kan være grunner som tidsknipen, jobb og familie eller mer komplekse utfordringer som pandemi, fysiske plager, sosial angst, eller frykt for stigmatisering.

Nettbasert behandling legger dessuten til rette for autonomi i egen behandling. Dette er et elementært menneskelig aspekt, men det er også viktig å bygge rammer og struktur rundt behandlingen slik at man får den veiledningen man trenger.

Fokus på individet

Det folk tror de trenger er ikke alltid ensbetydende med det de faktisk har behov for. Designere er derfor skolerte i det å finne ut av og forstå nettopp disse behovene. Klinikere forstår på sin side godt hvordan den enkelte pasient kan behandles best, men kan oppleve å komme til kort når det handler om selve brukeropplevelsen og hva teknologi representerer av muligheter og begrensninger.

Ved Universitetet i Bergen forsker vi på brukervennlighet i nettbaserte behandlingsprogrammer, og prosjektet har så langt bevist viktigheten av å tilrettelegge for en grunnleggende trygghet rundt personvern, konfidensialitet og datalagring.

De digitale programmene må også tilpasses brukere med ulike behov. Et behandlingsprogram for personer med spiseforstyrrelser, vil måtte tilrettelegges og designes spesifikt for brukergruppen og vil således fravike fra et behandlingsprogram designet for personer med angstlidelser. Også innad i brukergruppene og for den enkeltes diagnose vil man måtte ta høyde for et variert behov. Her blir terapeuter viktige støttespillere for å kunne avgjøre type og mengde faglig innhold, metodikk og måling av klinisk effekt. Kun slik vil vi sikre gode, kliniske resultater i behandlingen.

Verdien av det visuelle

Visuelt design handler i stor grad om å forbedre og forsterke effekten av en brukeropplevelse. Ved hjelp av illustrasjoner, bilder, struktur og farger kan man skape trygghet, kredibilitet og identifikasjon i behandlingsprogrammet. Grunnleggende prinsipper fra visuelt design kan i tillegg gjøre det enklere å prosessere og lagre mentalt informasjonen som blir vist. Resultatet kan dermed være en mer effektiv behandling der innholdet tydeliggjøres, og som er med på å styrke forståelsen av innholdet i behandlingen.

Digital behandling vil neppe være løsningen for alle, men de personlige gevinstene for de som har mulighet til å velge digital behandling er mange. På sikt vil dette også kunne påvirke samfunnsøkonomien positivt i form av lavere sykefravær og en generelt bedre mental helse blant innbyggerne i Norge. Som designere vil vi her få en viktig rolle å fylle for å sikre gode behandlingsprogrammer som er intuitive, enkle, trygge og effektive for mangfoldet av brukerne.