I kriser blir vi alle «designtenkere»

Ellisiv Skogmo
Karabin Sans AS
Published in
4 min readMar 23, 2020

Midt i den skremmende og surrealistiske tiden vi står i, med Korona-viruset som sprer seg og snur opp ned på hverdagen til oss alle, kan jeg ikke unngå å legge merke til at folk blir veldig kreative. Mellom alle de tragiske nyhetssakene, hyttedebatten og dopapirvitsene dukker det til stadighet opp historier om kreativ problemløsning, fra privatperoner og virksomheter. Det inspirerer meg til å prøve å sette ord på mekanismene som utløser denne kreativiteten og samtidig belyse hvordan designmetodikk kan sette oss i posisjon til å løse problemer på samme måte også når vi ikke er i krise.

Å se problemet tydelig

Albert Einstein uttalte at hvis han hadde én time på å løse et problem ville han brukt 55 minutter på å forstå problemet og 5 minutter på løsningen.

I kriser som dette blir det lett å få øye på problemene (eller brukerbehovene) og dermed kommer også idéene til løsninger lettere. Skoler er stengt men elever trenger fremdeles undervisning, så nå overgår lærere over hele landet hverandre med kreative digitale undervisningsopplegg. Konsertsteder stenger og musikere uten inntekt streamer live-konserter fra stua og boden til lyttere med behov for underholdning. Frivillig betaling foregår via Vipps. Mange merkevarer legger også merke til de nye behovene og lanserer derfor nye produkter og tjenester for å møte dem. For eksempel Egmont som kjører daglige tegnekurs for barn på Facebook med Donald-tegneren Arild Midtun. Gevinsten i form av flere solgte Donald-abonnementer blir sannsynligvis merkbar.

I Sans har vi på rekordtid hjulpet TV2 med å få på plass en tjeneste som gir Premier League-abonnenter et alternativ, i en tid hvor alle kamper er avlyste. Via tjenesten Sportsappen kan seerne nå delta interaktivt i et nytt tv-konsept hvor man stemmer frem «Tidenes Premier League-mål». For fotballfansen er gevinsten et sårt tiltrengt substitutt for manglende kamper og nyheter. For TV2 betyr det færre tapte abonnenter og en betraktelig økning i antall nedlastninger av appen.

Det å bruke tid på å forstå og definere problemet som skal løses er kanskje den viktigste funksjonen med Design Thinking. For en bedrift som opplever nedgang i salget av et produkt eller bruken av en tjeneste er det selvsagt problematisk. Men det er ikke nedgangen som er kjernen i problemet. Nedgangen er simpelthen konsekvensen av et problem. Det egentlige problemet handler om hvorfor kundene ikke lenger vil kjøpe produktet eller bruke tjenesten. Hvilket behov er det brukerne har som burde vært løst? For å forstå det må vi bli kjent med brukerne og lære mest mulig om dem og hva de trenger. Først når det er tydelig hvem vi skal designe for og hvilket behov de har, kan vi spisse problemformuleringen og begynne å jobbe med løsninger.

Begrensninger trigger kreativitet

Kriser bringer med seg mange begrensninger som tvinger oss til å tenke annerledes og dermed trigger kreativiteten. Akkurat nå opplever de fleste av oss begrensninger i form av at bevegelsesfriheten er nedsatt og at blant annet skoler og treningssentre er lukket. Sykehusene har begrenset tilgang til arbeidskapasitet, sengeplasser og smittevernutstyr. Det siste har bl.a ført til at hobbysyersker hiver seg rundt og syr munnbind og den bergenske ginprodusenten Bareksten legger om driften til å produsere disinfeksjonssprit. Gevinsten er tydelig for både for de som trenger spriten og for Bareksten som nå kan kalle permitterte medarbeidere tilbake i arbeid.

Å påføre begrensninger er en velprøvd teknikk for å styrke kreativiteten i idéutviklingsprosesser. For å få flest mulig idéer på bordet, f.eks i en workshop, kan man påføre ulike tenkte begrensninger for å «presse ut» idéer. La oss si at man skal designe et nytt kundesenter. Da kan man sette begrensninger og bruke 5–10 minutter på hver oppgave. Det kan f.eks være: Hvordan kan vi løse problemet hvis budsjettet bare er 1000 kr? Hva om alle brukerne er døve, hva om den endelige løsningen må være utendørs, hva om alt må være laget av papp, hva om man ikke har strøm osv.

Trenger vi en så stor krise?

Helt forenklet handler designtenking og kreativitet om å åpne opp og snevre inn, åpne opp og snevre inn. Først skaffe så mye informasjon som mulig om problemet, spisse en problemformulering og åpne opp for masse idéer. Så legge hindringer i veien for å komme på flere idéer, for så å velge ut idéene som løser problemet best.

Alle mennesker har det i seg å være kreative, det viser Korona-krisen tydelig. Den viser også at vi trenger triggere for å få fart på den kreative muskelen. Men trenger vi å være innesperret i vårt eget hus med skapet fullt av Joika-kaker og doruller for å være kreative? Jeg tror ikke det. Nød lærer naken kvinne å spinne. Designmetodikk lærer vanemennesker å skape.

--

--