Jeg har aldri drømt om å bli leder
Jeg traff en tidligere kollega en dag, og han gratulerte meg med etablering av nytt selskap og jobben som daglig leder. Han sa: «Er det ikke deilig med friheten?». Jeg hadde på dette tidspunktet vært leder i et halv år og sa som sant var: «Jeg føler ikke på friheten i det hele tatt, jeg føler bare på ansvaret» — og det gjør jeg fortsatt.
For første gang
På 15 måneder har Sans signert 15 ansatte, meg selv inkludert. Første driftsår går vi med overskudd og har en omsetning på mer enn 14 millioner. Vi kan klappe oss selv på skulderen, for vi har ikke akkurat hatt vind i seilene — men vi har hatt en god båt.
Jeg er lei av å snakke om 2020 som et spesielt år, klart det var det, jeg trenger ikke å minne noen på det. For meg var 2020 likevel mest spesielt fordi jeg for første gang i mitt liv ledet et selskap. For første gang i mitt liv var jeg gründer. For første gang i mitt liv svarte jeg på offentlige anbud, signerte kundekontrakter, ansattkontrakter og rapporterte til styret. For første gang i mitt liv ledet jeg en ledergruppe, hadde ledersamlinger, laget budsjett og hadde medarbeidersamtaler.
Ikke alene
Da jeg ble spurt om jeg ville starte og lede, et designselskap i Karabingruppen for halvannet år siden, var min første tanke: «Nei!». Som en typisk utgave av arten tenkte jeg gjennom alle mine mangler og fant meg selv for lett. Jeg hadde aldri hatt en drøm om å være gründer, og heller ingen drøm om å være leder. Men så husket jeg talen til Monika Vaksdal da hun vant Fredrikke Qvam prisen på Damemiddagen. Som et friskt pust, eller virvelvind, stod hun på scenen og var helt åpen på at hun hadde for mange svake sider til å starte alene — hun måtte finne partnere som hadde andre styrker enn henne selv, og det gjorde hun.
Etter noen uker snudde jeg dermed, og tenkte i stedet som Pippi: «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!». Jeg fikk med meg Stian Haugland og Morten Strid, og over en kaffe på McDonalds ble vi enige om å stifte et designselskap sammen.
Ledelse er ansvar, ikke frihet
Som nybakt daglig leder fikk jeg en myk start. Tross alt begynte jeg ikke på null. Vi hadde en eier i Karabin, som tok økonomisk risiko, og som hadde etablerte prosesser og systemer som vi kunne gå rett inn i. Vi slapp å føre regnskap selv, det var folk til sånt. Vi slapp å skrive kontrakter selv, det fantes maler. Kontorlokaler, kontorplattform, personalhåndbok og tusen andre ting som gründere vanligvis må sette seg inn i og bruke tid på, var også allerede på plass. Vi kunne stige ombord i en godt bygget båt, og gjøre tilpasninger etter hvert.
Tiden har flydd, og jeg har lært mye. Jeg føler fortsatt mer på ansvaret enn på friheten, og jeg tror ikke det kommer til å endre seg. Jeg har begynt på et lederutviklingsprogram for kvinner som Vestland Fylkeskommune og Innovasjon Norge sponser, og her har jeg erkjent at mine ikke-ambisjoner om å bli leder har stammet fra min personlige opplevelse av lederskap.
Jeg ser også at mine opplevelser av ledelse gjennom arbeidslivet, ikke er malen for mitt eget lederskap. Nyere tanker om ledelse er mye nærmere det som ligger naturlig for meg, en lederfilosofi som handler om relasjoner. På samme måte som vi designere må komme til bunns i kundenes behov, og virksomheters mål — må vi forstå spenningene mellom medarbeidernes behov, og mål for eget selskap. Det gjør det på ingen måte enklere, men det gjør det gjenkjennelig.
Tips fra andre ledere
Jeg har ikke lest mye lederlitteratur, det har jeg ikke hatt tid til, men jeg har hørt på lederlitteratur — i bilen, på tur, mens jeg lager middag eller vasker klær. Jeg har hørt på podcaster om ledelse og lest artikler. Av det jeg har lest er det noen få ting som sitter, og som jeg minner meg selv på:
1. Det er godt nok for de svina
Som nybakt leder er det vanskelig å vite vurderingskriteriene for lav, middels og høy. og lett å bruke både for lite og for mye tid på enkelte oppgaver. Da ser jeg til Anita Krohn Traaseth, og tenker «Det er godt nok for de svina». Et råd som er vanskelig å følge, men godt å trøste seg med.
2. Du er alene!
Når jeg har samlet en flokk i ledergruppen har jeg gjort det for at vi skal dra lasset sammen, og for at jeg ikke skal bære ansvaret alene. Jeg har likevel innsett at jeg er alene. Det er jeg som har fått tilliten og ansvaret — og jeg er alene ansvarlig overfor styret hvis det blir vanskelig. Da må jeg se til Anita Krohn Traaseth igjen, og neste råd:
3. Stå i det
Det er lett å lede når alt går bra, og lett å miste motet når noe ikke går bra. Da må jeg stå i det! Jeg må tåle at jeg ikke er best likt, tåle å ta en vanskelig avgjørelse eller en vanskelig samtale. Dette er nok det viktigste og det vanskeligste rådet, og det som krever at jeg har folk rundt meg som jeg kan betro meg til og få råd av — som i neste råd:
4. Skaff deg en mentor
Jeg har flere folk rundt meg med ledererfaring, og som vil meg vel. Min mann, personer i ledergruppen, venninner, styreleder og deltakere på lederprogrammet. Jeg har foreløpig ingen dedikert mentor, men jeg er på utkikk — og i mellomtiden utnytter jeg nettverket mitt og står i det!
I 2021 er målet mitt å bli en mer uthvilt, bedre trent og tryggere leder! Hva er ditt mål?
