Kjære bedrager

Benjamin Solli
Karabin Sans AS
Published in
3 min readMar 9, 2022
Imposter syndrome, illustrasjon av Benjamin Solli

Gratulerer, du har kapret drømmejobben!

Du teller dager og timer til du starter hos en ny arbeidsgiver og du gleder deg til å møte dine nye kollegaer. Men …

Den lille djevelen på skulderen gjør deg med ett usikker. Du er på vei inn i et fagmiljø der alle har mer kompetanse enn deg og du er ikke lenger den eneste eksperten i selskapet. Du vet de har høye forventninger til deg, og nå må du prestere og holde det du lovet på både CV og jobbintervju. Du kjenner klumpen i magen vokse og spør deg selv: «kan du egentlig noe som helst av verdi eller var det bare flaks at du fikk jobben?» Du kan da umulig møte forventningen og kompetansenivået til dine kollegaer med minst 20 års erfaring?

Frykten er kvelende, og du venter nervøst på dagen de stiller deg et spørsmål det var meningen du skulle kunne svare på. Du tenker; «fake it til you make it» og håper ingen avslører deg i mellomtiden. Det er jo dette du har jobbet så hardt for.

Om du noen gang har følt det slik, så er du absolutt ikke alene.

I mai 2021 publiserte HR News statistikk og data fra 1000 britiske voksne med minst 3 års arbeidserfaring:

  • 85% følte seg inkompetente på jobben
  • 48% tenkte negative tanker om seg selv
  • 25% mente sin egen suksess kun var ren flaks
  • 19% var overbevist om at kollegaer eller sjefen kom til å avsløre deres inkompetanse
  • 15% sa at de kun fikk jobben fordi arbeidsplassen hadde for få kandidater

The Imposter syndrom eller bedragersyndromet, er når en person tviler på sine egne intellektuelle og faglige prestasjoner. De frykter å bli oppdaget som bedrager og er overdrevent selvkritisk. De føler gjerne at suksessen de opplever er ren flaks og ikke basert på faktiske evner og ferdigheter. Man kjemper med andre ord konstant mot sin egen uoppnåelige standard, parallelt med at man tar færre sjanser. I verste fall omgir man seg bevisst med mennesker med lavere kompetanse, for å kjenne på relasjon og mestringsfølelse.

Imposter syndromet er ikke en offisiell diagnose i diagnosesystemene ICD og DSM, men er likevel anerkjent av psykologer som en ekte tilstand, relatert til angst og depresjon (Kilde). For at den enkelte skal kunne overkomme syndromet vil de fleste psykologer/nettkilder anbefale en rekke grep man kan ta for å bekjempe fenomenet. Blant annet kommer Susan Albers-Bowling, PsyD fra Wooster Family Health Center, med noen enkle råd:

  • Vær klar med et positivt svar til alle negative tanker
  • Noter oppnåelser, milepæler og positiv tilbakemelding fra leder eller kollegaer
  • Slutt å sammenligne deg med andre
  • Husk at du er ikke den eneste
  • Vær åpen om det og snakk med noen du stoler på

Det betyr at mye kan gjøres i det enkelte arbeidsmiljø og av den enkelte leder. Det å skape en kultur der de ansatte tør å vise svakhet og stille de dumme spørsmålene uten frykt for å bli avvist eller sett ned på, er nøkkelen til suksess og faglig utvikling. (Heldigvis er min nye arbeidsplass i Sans akkurat slik)

Det er rart med det, men om én tør å åpne seg på en arbeidsplass så er det overraskende mange som følger etter med egne historier. Ganske raskt vil du se at usikkerhet og følelsen av noen ganger å være en bedrager flyter fritt i alle deler av en organisasjon, til og med i toppledelsen og helt til Hollywood. Bare spør Natalie Portman og Tom Hanks.

Så, ikke sitt rolig i båten. Hopp uti og aksepter at du noen ganger har hodet mer under vann enn over. Jeg lover deg, det er verdt det.

Hilsen, en bedrager.

--

--