Intervju: Bergans utforsker sirkulære forretningsmodeller i varehandelen
Bergans, Norges eldste produsent av turklær og -utstyr, så tidlig mulighetene i sirkulærøkonomien og har de siste årene lansert en rekke tjenester som utfordrer dagens lineære bruk-og-kast-modell i varehandelen. Der Patagonia har vært en foregangsmerkevare internasjonalt med sirkulære produkter og tjenester, har Bergans blitt referert til som Nordens Patagonia grunnet sine satsninger innen bærekraftig innovasjon.
Bærekraftsansvarlig i Bergans, Yngvill Ofstad, delte erfaringer fra arbeidet under vårt miniseminar “Fremtidens varehandel er sirkulær” i oktober. Dersom du ønsker å få invitasjon til våre fremtidige arrangementer og artikler kan du melde deg på vårt nyhetsbrev.
Yngvill Ofstad
Stilling: Bærekraftsansvarlig i Bergans
Bakgrunn: Prosjektleder bærekraft i IKEA og bærekraftsansvarlig på IKEA Slependen.
Hvorfor har Bergans valgt å ta et tydelig standpunkt på bærekraft?
Hvis du ikke er et friluftsmenneske allerede, så blir du det når du begynner å jobbe i Bergans. Vi er masse ute i naturen og vi bryr oss om den — det ligger i kjernen av våre verdier. Vi vet at bruk-og-kast-modellen skader klima og miljø og ønsker derfor å gjøre det mulig for flere mennesker å bruke naturen med utstyr som ikke ødelegger den.
Hvordan jobber Bergans med sirkulære forretningsmodeller i dag?
Vi jobber med bærekraft gjennom hele verdikjeden, men lenge har vi lagt størst vekt på arbeidet “bakover” i verdikjeden. Vårt største avtrykk skjer i produksjonen, så her jobber vi tett med våre leverandører og har høye ambisjoner og krav med tanke på å benytte materialer og produksjonsmetoder som er mer bærekraftige. Vi jobber også mye med design for å kunne designe klær som varer og er mulige å reparere.
I de senere årene har vi innsett at vi kan gjøre en vel så viktig jobb “forover” i verdikjeden. Ved å tilby sirkulære tjenester som reparasjon, redesign, pant og utleie, kan vi sammen med kundene forlenge levetiden til produktene våre. Når produktene lever lenger, vil miljøbelastningen reduseres.
Historisk har vi lang erfaring med reparasjon, fra tiden vi hadde fabrikk i Norge. Da vi flyttet fabrikken ut av landet, laget vi en egen systue i våre lokaler på Hokksund der vi i dag har 6 ansatte. Her gjør vi over 10 000 reparasjoner i året. Vi har også systue i flaggskipbutikken i Oslo og vi har de siste årene også vært på “Tour de Sy” der vi har reist rundt i landet og tilbudt gratis reparasjon av friluftsklær for å spre bevissthet blant forbrukere om å forlenge levetiden til sine produkter. Reparasjon og livsforlengelse av våre produkter er blant de viktigste tiltakene vi gjennomfører for å redusere vårt klima- og miljøavtrykk.
En del av det vi reparerer kommer inn gjennom vår panteordning. Kunder sender inn turklær og utstyr som de ikke lenger har bruk for, og i retur får de rabatter på nye Bergansprodukter. Så reparerer, vasker og selger vi utstyret videre i vår butikk i Oslo eller i forbindelse med ulike arrangementer. Utstyr og klær som ikke er mulig å selge brukt, re-designer vi til nye produkter som selges i butikkene våre, eksempelvis som rumpetasker.
Dere driver ikke bare med bruktsalg men også utleie og abonnementstjenester?
Utleiebiten er utfordrende og morsom! Her er vi fortsatt på prøvestadiet og har kun utleietjenester i mindre skala. I vår flaggskipbutikk i Oslo leier vi ut klær og utstyr, der særlig telt og sekker er noe kundene er interessert i å leie.
Med utleie har særlig turistmarkedet vist seg å være svært interessant. Vi har blant annet hatt suksess med utleie av Bergansutstyr på DNT-hytta Gjendesheim i Jotunheimen. Vi har derfor planer om å utvide og teste med flere DNT-hytter i tiden fremover. I den nåværende piloten har DNT eller hytteeieren kjøpt produktene fra Bergans, og det har nok vært relativt utfordrende økonomisk for hytta. Fra neste år vil vi snu på modellen og Bergans vil eie produktene og få deler av inntektene. Det håper vi blir en mer økonomisk bærekraftig modell for hyttene.
Vi har også begynt å eksperimentere med abonnementsordninger eller produkt-som-tjeneste-modeller gjennom en pilot der vi leier ut parkdresser til barnefamilier. I dag har vi 30 pilotfamilier som betaler en fast månedlig sum for å leie dressen. Sentralt i utleiemodellen er produktkvaliteten. Her lærer vi masse av å få produktene tilbake etter bruk, for å forstå hvor barna sliter mest på klærne. De dressene vi ikke kan leie ut igjen selger vi brukt eller re-designer. En viktig del av læringen for oss nå er å forstå hva kundene er villige til å betale for både utleie og brukte klær.
Hva synes kundene deres om de ulike tjenestene?
Våre kunder har vært svært positive til alle de ulike sirkulære tjenestene vi har lansert. I sommer var jeg på Tour de Sy, der vi dro Norge rundt og reparerte friluftsutstyr, og vi møtte så mange engasjerte og fornøyde kunder. Mange har et nostalgisk forhold til sine turklær og ønsker ikke å kjøpe nytt, de bare vet ikke hvor eller hvordan de skal reparere dem. Det skal vi hjelpe dem med!
Når det gjelder utleietjenesten har den foreløpig ikke vært så mye brukt som vi først antok. Her tror jeg merkevarene og industrien må være med å skape trenden selv — vi må gjøre det lettere å leie enn å eie. De digitale løsningene må være så bra at å leie oppleves som en bedre løsning enn å eie. Det vi ofte opplever med utleietjenesten i dag er at kundene ønsker å kjøpe produktene etter at de har leid dem for en periode, fordi vi er så vant til å eie produkter selv. Her kan nok Bergans være med å bidra til en holdningsendring hos norske forbrukere, og jeg har sterk tro på at holdningsendringer kommer gjennom handlinger, når kundene faktisk opplever at disse tjenestene er enklere og mer bærekraftige.
De sirkulære forretningsmodellene utfordrer Bergans’ eksisterende forretningsmodell, nemlig å selge flest mulig nye plagg. Hvilke utfordringer har dere opplevd med dette?
Den største utfordringen med våre sirkulære tjenester til nå har vært økonomien i dem. Vi ser at tjenestene må skaleres opp og få en bedre sirkulasjon før vi tjener penger på dette. I dag tester vi modellene i praksis for å lære, og forbereder oss på en ny forbrukerhverdag i bransjen. Hvis vi har modellene på plass, så tror jeg vi har større sjanse til å leve i 100 år til.
På utleiedelen og produkt-som-tjeneste jobber vi særlig med å finne gode måter å løse frakt, rens og service når vi får varene i retur fra utleie. Nordmenn forventer gratis frakt, noe som er utfordrende for leverandørene fordi frakt i realiteten er veldig dyrt. Samtidig ser vi at det er utfordrende som enkeltstående aktør å få vask og rens lønnsomt, så her tror jeg vi i større grad kommer til å måtte samarbeide i bransjen for å få dette til økonomisk.
Vi lærer mens vi går, men det er kanskje mer krevende å snu en eksisterende forretningsmodell enn å bygge opp noe helt nytt fra bunnen, slik som for eksempel FJONG gjør. Vår organisasjon og våre systemer er ikke bygget for slike tjenester, og vi må derfor gjøre om på alt fra lager til logistikk. Jeg er likevel optimistisk på vegne av bransjen og heier på både startups som FJONG som utfordrer de store og på etablerte aktører som tør å teste og utforske innen dette området!
Hva er ambisjonen til Bergans med sirkulære forretningsmodeller og hva er de neste konseptene dere vil teste ut?
Vi jobber med strategien vår, der vi i større grad skal legge inn målsetninger om å tjene penger på våre sirkulære tjenester. For at vi skal satse skikkelig må vi sette oss ambisiøse mål på hvor mye av vår fortjeneste som skal komme fra de sirkulære tjenestene. Dette setter et tydelig fokus i vår organisasjon om at dette ikke kun skal være et bærekraftsinitiativ på siden av vår eksisterende forretningsmodell, men noe vi ønsker å utvikle som en del av Bergans’ kjernevirksomhet.
Vi har store ambisjoner om å løfte de sirkulære tjenestene vi leverer i dag, slik at det blir enda enklere og mer attraktivt for våre kunder å ta dem i bruk. Vi ønsker særlig å løfte utleietjenesten vår gjennom å åpne en ny butikk i Tromsø og i større grad ta en posisjon på utleie av klær og utstyr til turistmarkedet, både gjennom samarbeidet med DNT og med andre kommersielle aktører. Videre fortsetter vi vår pilot med utleie av parkdresser til barnefamilier, fordi vi ser at barneklær er en veldig spennende kategori for utleietjenester.
Større samarbeid i bransjen er også noe vi vil jobbe med fremover. Uten volum og lønnsomhet blir ikke våre sirkulære tjenester bærekraftige. Det koster å skalere opp og drifte reparasjon, ombruk, og utleie- og abonnementstjenester. Dette er en kostnad vi tror flere bør dele på, og vi inviterer derfor andre til å bli med oss på å revolusjonere bransjen.
✉ Synes du det er interessant å lese det vi skriver om? Meld deg på nyhetsbrevet vårt og motta spennende lesning og invitasjoner til relevante seminarer rett i innboksen din.
