Intervju: Slik jobber Posten for å bli den grønneste logistikkaktøren
Verden beveger seg i en enorm fart, utviklingen går raskere enn noen gang og alle bedrifter håper at nettopp de ikke skal bli gjenstand for det nye «kodak-momentet». Det kan derimot bli virkelighet dersom man sover i bærekraftstimen og ikke blir med på det grønne skiftet. Ifølge SINTEF [1] krever ikke det grønne skiftet bare utvikling og implementering av ny teknologi, men også rask og dyptgripende omstilling og innovasjon i markeder, institusjoner, regelverk, politikk og praksiser. Posten er et selskap som har tatt dette innover seg.
For Posten handler bærekraft om å snu dagens utfordringer til muligheter [2], og det har de i aller høyeste grad gjort de siste årene med for eksempel utvikling av små elektriske kjøretøy som passer distribusjon i urbane strøk, og utvikling og produksjon av gjenbrukbar emballasje. Posten har høye ambisjoner innen bærekraft. De har uttalt at de «skal være den grønneste logistikkaktøren» [3], og i 2021 vant de prisen som den mest bærekraftige merkevaren i pakke- og logistikkbransjen [4]. I tillegg besluttet Posten-konsernet å utstede grønne obligasjoner for 1 milliard kroner hvilket forplikter Posten til å investere dette beløpet i grønne prosjekter [5]. Vi i Sprint var så heldige å få prate med Colin Campbell, bærekraftsdirektør, og Adrian Falck, spesialrådgiver klima og miljø, om hvordan de har jobbet målrettet med bærekraft og lykkes med bærekraftarbeidet.
Slik jobber Posten med bærekraft
Bærekraft har lenge vært et ullent tema, og det kan være vanskelig å navigere i det som kan virke som en jungel av begreper, standarder, muligheter og utfordringer. Hvordan jobber Posten med å gjøre gode prioriteringer i bærekraftslandskapet?
— Det som er viktig for oss er rammebetingelser, jobbe mot politikken og ta ansvar innenfor vår sektor — og Posten har et viktig samfunnsoppdrag her. Den siste tiden har vi sett mye på hvilke standarder vi skal følge og her må en hele tiden holde seg oppdatert da utviklingen går veldig fort. GRI er en av standardene vi jobber etter og brukes i rapporteringssammenheng. Den er veldig tydelig når det kommer til vesentlighet og det utvidede interessentperspektivet.
«Innenfor samfunnsansvarsrapportering tar en vesentlighetsvurdering hensyn til en større bredde i interessenter og selskapets påvirkning. I denne sammenhengen inkluderer vesentlighetsprinsippet hensynet til både hvilken innflytelse et tema har for interessentenes vurdering og beslutninger, og hvilken betydning et relevant tema har på miljø, samfunn og økonomiske forhold.», Oslo Børs [6]
— Vi har en kommunikasjonsdirektør som eier vesentlighetsanalysen og et eksternt selskap som kjører prosessen, noe de har gjort i flere år. I tillegg må vi ta innover oss de andre signalene fra omgivelsene gjennom å snakke med andre selskaper, kunnskapsselskaper, slik som dere [Sprint] og hele tiden plukke opp hva vi må jobbe med.
GRI og klimaregnskap er en del av byggesteinene i arbeidet vårt. Dette stiller hele tiden krav til oss og hva vi skal være transparent på. Vi oppdaterer vesentlighetsanalysene våre jevnlig og strategiarbeidet går hånd i hånd med dette. Vi skal være best på bærekraftig verdiskapning, og da må vi se til interessentene våre. Vi har mappet hva våre interessenter sier, og det er derfor sammenheng mellom hva omgivelsene våre bryr seg om og hva vi prioriterer, styrer etter og måler på. Konsernsjefen må være opptatt av dette også, og det er Tone [Wille] (CEO i Posten red.anm.).
Scope 3-utslipp (se figur under), har blitt noe mange bryr seg om og flere jobber nå mot science based target på scope 3 — hvordan har dere tenkt å gå frem med deres leverandører og hvem skal dere samarbeide med?
— Tone [Wille] spurte tidlig: Er vi rigget for å nå dette målet [science based target (SBT)]? Da måtte vi se gjennom hele konsernet for å forstå hvorvidt vi var rustet for å klare dette i praksis.
Vi har god fart når det kommer til målene i scope 1 og 2, som vi selv eier og kontrollerer. Det er imidlertid i resten av verdikjeden vi virkelig har en jobb å gjøre. Her tror vi at det er essensielt å få verdikjeden vår til å forstå at de er med på våre forpliktelser. For å få til dette har vi blant annet startet et klimaprogram for leverandører. Vi har over 2 000 veitransportleverandører og vi må ha kontroll over hvordan disse påvirker utslippene våre. I SBT-målene er det et tydelig skille mellom det vi eier selv og det vi leier inn. Det er mye mer komplisert når så mye av kjernevirksomheten vår er direkte påvirket av våre leverandører og samarbeidspartnere. Hele 72 % av utslippene kommer fra leverandører og det å få disse til å endre seg er komplisert.
Science-based targets er et sett med mål som gir selskaper en klar retning for å redusere utslipp i tråd med Paris-avtalen[7].
Hvordan reagerer leverandørene deres på klimaprogrammet og at dere stiller krav?
— Mange jubler faktisk, men spennet er samtidig stort. Det er flere store lastebilaktører som allerede har begynt å elektrifisere stokken sin, men på den andre enden av skalaen har vi den lille leverandøren som ikke skjønner hva det betyr å kjøre elektrisk. For sistnevnte handler det gjerne om informasjon og oppfølging. Med tiden ser vi at skepsisen forsvinner og at omstillingen akselererer. For noen uker siden var vi for eksempel på en messe for leverandører og viste hvordan elektrifisering kan være mer lønnsomt også for dem. Som en stor logistikkaktør har Posten en viktig jobb å gjøre som veiviser også.
Vi opplever Posten som fremoverlente og har sett flere spennende eksempler på initiativer i grensesnittet mellom bærekraft og innovasjon, slik som prosjektet med gjenbrukbar emballasje [8]. Hvordan jobber dere med bærekraft og innovasjon?
— Vi har en fantastisk gjeng på digital innovasjon som jobber smidig og har etablert en ny tech-avdeling. Som eksempel skulle vi se på det å gå fra lineær til sirkulær økonomi. Digital innovasjon kjørte da en innsiktsprosess på dette og arbeidet lever da hos tjenesteutviklingen. I tillegg har vi en Venture-avdeling med to ting for øye: digitalisering og bærekraft. De ser på hva de skal satse på og skalerbarhet — og de er gode på det. Noe som traff både innovasjon og venture var for eksempel da Posten utviklet el-kjøretøy fordi det ikke fantes noen som passet. Fordelen med å ha litt størrelse, slik som oss, er at man kan sette krav og vi har mulighet til å tenke som Tesla: “Hvis det ikke finnes, så bygger vi det”.
Mange selskaper opplever at det er vanskelig å virkelig få kraft bak sine bærekraftssatsninger, men her kan det se ut som at Posten lykkes bedre enn de fleste. Hvordan har dere klart dette og kommet dit dere er i dag?
— En tydelig suksessfaktor for Posten har vært at bærekraft er mye større enn bærekraftsteamet. Bærekraft må inn i alle funksjonene i konsernet, men det tar naturligvis tid å snu. I tillegg prioriterer vi alltid brutalt og arbeider systematisk med de tingene vi har bestemt oss for at vi skal jobbe med. Det er så utrolig mange områder man kan ta tak i innenfor bærekraft, og derfor er det enormt viktig å være tro mot det som er vesentlig og velge bort det som er uvesentlig. I tillegg tror vi på at det er viktig å ha kvantifiserbare mål på plass og Posten har faktisk hatt et grunnleggende godt klimaregnskap i 10 år allerede. I starten var nok bærekraftssatsningen kanskje mest et ønske om å ta ansvar, men nå er det helt grunnleggende for oss. Alle konsernsjefene Posten har hatt de siste tiårene har vært opptatt av bærekraft, men nå er det også koblet opp mot forretningskritisk aktivitet og dette gjør at det virkelig har akselerert de siste årene.
Dere sier at bærekraft er mye større enn bærekraftsteamet i Posten. Hvordan jobber dere med å involvere hele organisasjonen på de strategiske føringene med tanke på bærekraft?
— Vi har veldig dedikerte folk som jobber med bærekraft i de ulike divisjonene i selskapet. De videreformidler de strategiske føringene og satsningene på bærekraft ut i linjen. Innen enkelte fagområder har fokus på bærekraft virkelig økt den siste tiden. Eksempler på dette er Finans med grønne obligasjoner, Eiendom med terminaler og ladeinfrastruktur, og Innkjøp. Hos Innkjøp ligger noe av nøkkelen ettersom det er de som må stille de «riktige» kravene til resten av verdikjeden vår. Totalt sett er dette et resultat av “the perfect storm” — nå begynner det virkelig å bli gøy ettersom vi får satt trykk på finanseringen og alle begynner å bli opptatt av bærekraft. Ikke minst så ser vi at Tone [Wille] (CEO i Posten red.anm.) og resten av konsernledelsen er opptatt av dette.
Vi leste nylig at “Posten-konsernet har besluttet å utstede grønne obligasjoner for 1 milliard kroner for å intensivere arbeidet med klimakutt i tråd med Parisavtalen» [9]. Hvordan jobber dere for å sikre at dere prioriterer de riktige initiativene med disse midlene?
— Potten er 1 milliard og den er satt av til å realisere strategien vår. Det er fire ting som står på agendaen: 1) praktisk omstille kjøretøyene våre og samtidig sikre at våre leverandører gjør det samme, 2) tjenesteutvikling og sirkularitet, 3) partnerskap og venture-satsning; for vi klarer ikke dette helt på egenhånd og 4) kommunikasjon, omdømme og engasjement. Vi skal engasjere våre medarbeidere og jobber hele tiden med rammebetingelsene. Bærekraft har helt klart blitt en av de viktigste elementene i vår employer branding. Nå får vi hoder som bryr seg veldig om bærekraft og det er ingen tvil om at dette gjør oss konkurransedyktige.
Hva er deres beste råd til andre som skal starte sin bærekraftsreise nå?
1. CEO må være opptatt av dette! Det samme gjelder konsernledelsen, toppledelsen og styret.
2. Alt du gjør innenfor bærekraft må være innlemmet i styringsverktøyene og lederne må måles på dette!
3. Du må ha nok ressurser på riktig nivå i organisasjonen!
— Vi er redd at mange kommer til å gå fellen med å bare holde seg innenfor regelverket og være compliant, men da vil de kun holde tritt med de som står bakerst i rekken. Om fokuset ligger på compliance vil ikke selskapet kunne ta innover seg hvordan bærekraft blir viktig for kjernevirksomheten. Dette vil stå i veien for reell omstilling! Har du ikke kommet langt ennå har du fremdeles muligheten til å bli en av de som tør å være fremoverlent og faktisk gjøre noe med kjernevirksomheten din. Gapet vil ikke være lineært mye lengre (ref. kodak-moment), så nå må vi ta på oss mulighetshatten.
For oss i Sprint er Posten et eksempel til etterfølgelse innen bærekraft. De beviser at med mulighetshatten på finnes det få grenser for hva man kan oppnå, hvilket er helt i tråd med vår egen tilnærming til bærekraft. Vi vil fremover dele mer av vårt nye rammeverk innen bærekraft, kalt Bærekraftsløftet, som kan hjelpe deg og din bedrift på veien videre på mot reell omstilling. Meld deg opp på vårt nyhetsbrev for å få vite mer eller ta kontakt med vår leder for bærekraft i Sprint, Mathilde Fiksdahl.
[1] Bærekraftig transformasjon (sintef.no)
[2] Års- og bærekraftsrapport 2020 (postennorge.no)
[3] Den grønneste logistikkaktøren — Posten og Brings videoarkiv (postennorge.no)
[4] Norway — SUSTAINABLE BRAND INDEX (sb-index.com)
[5] Posten utsteder grønne obligasjoner — Postennorge.no
[6] https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&ved=2ahUKEwiipYCb0M31AhUpR_EDHbgXBiQQFnoECBIQAQ&url=https%3A%2F%2Fwww.oslobors.no%2Fobnewsletter%2Fdownload%2Ff8b3c357e81dc71257e715b9552ef0f6%2Ffile%2Ffile%2Foslo_bors_anbefaling_2018_v2.pdf&usg=AOvVaw3QLtNylhogi0aT8ZGGoInx
[7] https://sciencebasedtargets.org
[8] Posten — Har du hørt om gjenbrukbar emballasje? Se hvordan… | Facebook
[9] https://www.mtlogistikk.no/baerekraft-miljo-posten/gronne-obligasjoner-for-en-milliard/619365
