IoT som tilrettelegger for bærekraftige forretningsmodeller
Bærekraft og tingenes internett (eng. Internet of things, IoT) er temaer som hver for seg har vært mye i mediene de siste årene. Med økende miljøutfordringer og en rask utvikling innen IoT-teknologi, er det mye som tyder på at de to kommer til å bli enda mer aktuelle i tiden fremover.
Felles for IoT og bærekraft er at de begge er sterke drivere for innovasjon og nye forretningsmodeller. IoT er et kraftig verktøy som har potensial til å skape en rekke nye muligheter, både ved å utvikle nye produkter og tjenester samt til effektivisering og forbedring av eksisterende driftsmodell. Som følge av økte krav fra forbrukere, reguleringer fra myndigheter og ny teknologi, utforsker selskaper hvordan de kan utvikle og levere produkter og tjenester til sine kunder på en mer bærekraftig måte.
IoT = Skape verdi gjennom innhenting av data
IoT omfatter gjenstander som er oppkoblet til Internett og som kan sende og motta data, uten behov for menneskelig interaksjon. I 2019 er det anslagsvis 10,1 milliarder oppkoblede enheter i verden, om vi ser bort fra mobiltelefoner, og prediksjoner antyder at det skal øke med ca. 20 % årlig i årene som kommer.
Årsaken til dette er først og fremst at IoT-teknologien har blitt mer tilgjengelig gjennom lavere kostnader, bedre batterilevetid, og bedre og mer tilpasset kommunikasjonsteknologi. Samtidig foregår det en parallell utvikling som gjør IoT-teknologi og dataen den genererer enda mer relevant. Dette er først og fremst drevet av fremveksten av skytjenester som gjør lagring av data billigere og enklere, og utvikling av kraftige analyseverktøy og kunstig intelligens som gjør det enda enklere å hente ut innsikt og kunnskap fra innhentet data. I tillegg har data fått en sentral rolle i beslutninger knyttet til alt fra produktutvikling til personifisering av reklame i de aller fleste bransjer. Disse faktorene skaper en selvforsterkende effekt ved at behovet for data blir større, samtidig som tilgjengeligheten blir bedre.
Det er mulig å skape stor forretningsverdi gjennom innsikt generert fra data innhentet fra oppkoblede enheter. IoT-teknologien er ikke målet i seg selv, men målet er å hente ut og nyttiggjøre seg av innsikten og dataen fra oppkoblede enheter til reelle forretningsformål.
Dataen som hentes ut fra disse enhetene er hovedsakelig innen tre kategorier:
- Posisjon: Hvor er det gjenstanden befinner seg?
- Tilstand: Hvilken tilstand er gjenstanden i? Har den lavt batteri? Trenger den vedlikehold? Hva er nivåer på sensorer (eks. temperatur, fuktighet og trykk)?
- Tilgjengelighet: Er gjenstanden ledig eller brukes den av noen?
I tillegg til informasjonen oppkoblede enheter henter ut, er det særlig tre egenskaper ved IoT som muliggjør en rekke bruksområder:
- Mulighet for toveiskommunikasjon: Gjenstander kan både sende og motta data og styringssignaler som gjør at man kan endre tilstanden til en enhet, sette nye parametere, og eksempelvis oppdatere enhetens programvare
- Data sendes i sanntid: Gir informasjon om nåsituasjonen
- Hver enhet har en ID: Det er mulig å koble dataen som sendes med kunnskap om hvilken enhet som er avsender
Disse relativt enkle komponentene skaper grunnlaget for det store mulighetsrommet innen IoT, og gjør det mulig å utvikle mer effektiv produksjon av varer og tjenester, samt nye konsepter hvor høyere ressursutnyttelse står sentralt. Det er nettopp disse egenskapene som gjør at IoT-teknologi kan muliggjøre mer bærekraftige forretningsmodeller.
Bærekraft = Skape mer verdi på færre ressurser
Bærekraft står høyt på agendaen hos både kunder og myndigheter, og mange selskaper ønsker derfor å utvikle sine forretningsmodeller i en mer bærekraftig retning. For å oppnå dette målet må man utvikle nye forretningsmodeller som utnytter ressurser på en bedre måte, samtidig som de må være lønnsomme. Bedre ressursutnyttelse kan oppnås på hovedsakelig tre måter:
- Øke bruksgrad på ressurser: Brukes hver ressurs oftere, reduseres det det totale behovet for ressurser
- Forlenge levetid på ressurser: Varer hver ting lengre, kaster man mindre og har mindre behov for nye ting
- Redusere svinn og unødvendige aktiviteter: Brukes ressurser smartere (når det er behov) har vi behov for færre/mindre ressurser
IoT + bærekraft = Sant
Samspillet mellom data fra IoT-enheter og bedre ressursutnyttelse som driver for bærekraft, åpner et mulighetsrom for innovasjon og verdiskaping. Ved å bruke informasjon om posisjon, tilstand og tilgjengelighet, kan man tilrettelegge for forretningsmodeller som øker bruksgrad, forlenger levetid eller reduserer svinn og unødvendige aktiviteter.
Tre eksempler på bærekraftige forretningsmodeller der IoT er en sentral tilrettelegger er delingstjenester, behovsbaserte tjenester og produkt som tjeneste.
Delingstjenester
Delingstjenester er forretningsmodeller som utnytter at produkter i dagens eierskapsmodell har mye ledig kapasitet. Tjenestene kobler tilbud og etterspørsel for et produkt når det ikke er i bruk, typisk gjennom en digital plattform som AirBnB for overnatting og Nabobil for biler. Modellen gjør det mulig at eieren av produktet kan tjene penger på den når den ellers ville vært ledig, og andre kan leie ressursen i stedet for å eie, noe som øker utnyttelsegraden på ressursen og reduserer antall ressurser som må eies. IoT kan tilrettelegge for delingstjenester ved å gi informasjon om posisjon, tilstand og tilgjengelighet — hvor befinner ressursen seg, hvilken tilstand er den i og er den ledig?
Et eksempel på en ressurs som er godt egnet for deling er bilen, som står ubrukt omtrent 92 % av tiden. I en delingstjeneste for bil kan IoT være en sentral tilrettelegger. Ved å gi data om posisjon, tilstand og tilgjengelighet, kan vedkommende som ønsker å leie bilen vite hvor den er, om bilen er ledig, om den har drivstoff m.fl. Denne informasjonen kan også brukes til å beregne pris på leie av bilen, ved at posisjon kan gi informasjon om hvor langt du har kjørt og hvilke bomringer du har passert, og tilstandsdata kan gi underlag for å beregne hvor mye drivstoff du har brukt på turen. Det norske selskapet Hyre er eksempel på et selskap som bruker IoT-teknologi på denne måten i sin delingstjeneste for biler.
Behovsbaserte tjenester
Mange tjenester leveres i dag basert på faste intervaller, uavhengig av kundens behov. Ved å levere tjenester etter behov kan man både tilby bedre og mer skreddersydde tjenester, samt redusere ressursforbruket ved å unngå svinn eller overproduksjon. En slik forretningsmodell kalles behovsbaserte tjenester.
Et eksempel på en tjeneste som kan følge denne modellen, er avfallshåndtering. Avfall hentes tradisjonelt ved et fast intervall, f.eks en gang per uke, uavhengig av hvor full avfallsbeholderen er, og kunden betaler en fast pris for henting. Det gjør at avfallsbilen møter opp uavhengig av om avfallsbeholderen er full eller tom. Dersom denne tjenesten hadde blitt levert basert på behov, ville avfallet blitt hentet når avfallsbeholderen var full og ikke halvfull, og umiddelbart etter at den er fylt opp. Avfallshåndteringsselskapet kunne i så fall ha spart kostnader og utslipp fra unødvendige turer. I tillegg ville tjenesten vært fordelaktig for kunden som betaler for det faktiske avfallet som genereres og at beholderen tømmes raskt etter at den er fylt opp. For å muliggjøre denne tjenesten behøver avfallsselskapet informasjon om hvor full avfallsbeholderen er, lokasjon og ID (hvilken avfallsbeholder). Dette er informasjon som enkelt kan hentes ut med IoT-teknologi. SmartBin og Nord Sense er eksempler på selskaper som tilbyr behovsbaserte tjenester ved hjelp av IoT innen avfallshåndtering.
Produkt som tjeneste
Produkt som tjeneste er en forretningsmodell som utnytter trenden i at flere ønsker tilgang på produkter fremfor å eie produkter. I disse forretningsmodellene kjøper kunden seg gjerne tilgang til et produkt, gjennom f.eks. en leie- eller abonnementsmodell, eller betaler for et resultat i stedet for eierskap. Siden inntektsmodellen til produsenten i disse forretningsmodellene ikke er basert på enkeltstående salg, men en relasjon til kunden, vil produsenten ha incentiver til å sikre høy produktkvalitet og bruk av produktet. Dette vil sørge for lengre levetid på produkter, som gjør denne forretningsmodellen mer bærekraftig enn tradisjonelt produktsalg. Gjennom informasjon om tilstanden (eks. «fungerer produktet som normalt» eller «trenger produktet vedlikehold») kan IoT tilrettelegge for å endre forretningsmodeller fra produkt til tjeneste.
Et eksempel på et produkt som egner seg som tjeneste, er lys. For å oppnå et opplyst kontor, vei eller lager vil man tradisjonelt kjøpt lyspærer og investert i dyre lysanlegg (inkludert lamper). Når pæren er brukt opp eller lampen er ødelagt kjøper man nytt, i mange tilfeller fra en annen leverandør enn man kjøpte fra tidligere (eksempelvis mange leverandører av lyspærer). Ved å i stedet levere lysanlegg som tjeneste eller «opplyst lokale» som resultat, vil ikke kunden lenger betale for pære og lysanlegg, men betale for å ha et opplyst lokale i form av f.eks. antall timer med lys i lokalet. Produsenten incentiveres til å ha lengst mulig oppetid på lyset, og bruker derfor lyspærer og lysanlegg av høy kvalitet som varer lenge. IoT-teknologi og informasjon om tilstanden til lysanlegget blir sentralt for at produsenten skal vite om kunden bruker lyset eller ikke og om de fungerer som normalt, og på den måten gjøre det mulig for kunden å betale for det lyset han faktisk bruker. Et eksempel på et selskap som tilbyr lys som tjeneste til kommersielle aktører på denne måten, er nederlandske Philips.
Tenk helhetlig
Om man ønsker å utforske mulighetsrommet innen IoT og bærekraft, er det særlig to aspekter det er viktig å ha fokus på. Det første er at IoT ikke er målet i seg selv, men et verktøy som muliggjør datadrevet innsikt og med det nye forretningsmuligheter. Vår erfaring er at mange har for mye fokus på teknologien, og for lite fokus på hvilken innsikt man ønsker å oppnå. Dette kan medføre at man benytter seg av teknologiske løsninger som ikke er tilpasset det konkrete behovet, og dermed ikke gir de resultatene man ønsker. Det andre man må tenke igjennom er mulige uønskede effekter ved den nye forretningsmodellen man utvikler. Selv om alt tilsynelatende er gjort riktig og etter beste hensikt, finnes det flere eksempler på forretningsmodeller som har fått utilsiktede effekter. Et eksempel på dette er deling av sparkesykler, hvor bruk av IoT-teknologi har gjort det mulig at én sparkesykkel deles av mange, som medfører økt utnyttelsesgrad av syklene. En stor utfordring med disse tjenesten har vært at sparkesyklene som er brukt i tjenesten ikke har vært av god nok kvalitet, og levetiden har blitt kraftig redusert etter for intenst bruk. Dette har medført enda et bidra til søppelberget. For å unngå slike situasjoner er det viktig å tenke igjennom hvordan tjenester leveres — fra design til bruk til avhending. Klarer man dette, er IoT et kraftig verktøy som kan tilrettelegge for mer bærekraftige forretningsmodeller.
Er du interessert i å lære mer om bærekraftige forretningsmodeller eller IoT, les gjerne vår artikkel om Sirkulære forretningsmodeller eller intervju med forsikringsselskapet Fremtind som har tatt i bruk IoT i sitt forsikringsprodukt.
Ta kontakt med Henning dersom du er interessert i en prat om forretningsmulighetene som muliggjøres av Internet of Things for din virksomhet.
✉ Synes du det er interessant å lese det vi skriver om? Meld deg på nyhetsbrevet vårt og motta spennende lesning og invitasjoner til relevante seminarer rett i innboksen din.
