Krisen skaper et stort mulighetsrom for innovasjon
Koronapandemien har rystet verden. Her i Norge har vi vent oss til en annen normal, i hvert fall foreløpig. Men hva gjør selskaper når de står ovenfor et angrep vi ikke før har sett maken til og som vi ennå ikke kjenner de langsiktige konsekvensene av? Den første tanken er selvfølgelig å overleve, men hvordan gå til angrep og finne nye måter å skape innovasjon og vekst på?
I Sprint snakker vi ofte om ‘Exploit’ and ‘Explore’, hvor man på den ene siden bør ha fokus på kontinuerlig forbedring og kontroll og den andre være fremoverlent og jobbe aktivt med innovasjon. Men hvordan får man til det i en krise?
Krisen skaper nye rammer for innovasjon
Innovasjon har alltid dreid seg om å håndtere stor grad av usikkerhet. Da landet ble stengt ble usikkerheten tatt til et helt nytt nivå og vi vet fortsatt ikke helt hvor vi ender. Mye av fundamentet for innovasjon har som en konsekvens av dette blitt endret:
1. Stabile verdikjeder og prosesser har blitt utsatt for sjokk
I mange bransjer har vi sett at faste, optimerte prosesser blir fundamentalt endret. Eksempelvis må innkjøpere ta snarveier og se nye muligheter i verdikjeden for å ta unna en tidobling i etterspørsel, andre må gå over til digitale flater for å kunne levere, eller man må forbedre interne prosesser i rekordfart for å kunne skalere, slik som Nyby.
2. Ekstrem hastverksfølelse og behov for fart
Når vi jobber med innovasjon i store selskaper forsøker vi alltid å skape en følelse av hastverk for å sikre rask fremdrift. Ofte er dette svært vanskelig å få til. I krisetider kommer dette gratis. Med ekstrem hastverksfølelse kan man bli utfordret til å tenke helt nytt. Kanskje det finnes en rask vei til mål? Ta for eksempel Power og Elkjøp, som på kort tid lanserte drive-thru.
3. Masse energi og motivasjon for å skape
I mange selskaper — ikke i alle — ser vi at det er mye uforløst energi blant ansatte. Bortfall av oppdrag skaper et vakuum som mange selskaper kan benytte til å revurdere dagens virksomhet og se fremover. Plutselig tilgang på ansattes kapasitet og kreativitet kan være godt nytt for innovasjon. En fornyet entreprenørskapånd, rett og slett. Et godt eksempel på dette er Fortum som så en helt ny mulighet tidlig i koronaperioden:
4. Et friskt blikk på nye muligheter
Krisen setter nytt søkelys på problemer og muligheter som ikke tidligere har vært like synlig. Det har ikke bare vært endringer i våre behov, men også helt nye behov har oppstått, og det blir mye større grad av ‘must have’ fremfor ‘nice to have’. Selskaper tør nå å vurdere om dagens forretningsmodell er lønnsom gjennom og etter krisen og ser etter nye mulighetsrom for innovasjon. Livestreaming i retail er et eksempel fra Kina hvor tradisjonelle salgskanaler utfordres og kunderelasjonen bygges på en helt ny plattform:
5. Rom for prøving og feiling
Å skape nye produkter og tjenester, hvor det meste er usikkert, krever en helt annen innstilling enn vanlig drift. Det gjelder å lære mest mulig på kortest mulig tid. En krise tar ned barrierene for hva kunder, partnere, leverandører og ansatte kan akseptere. Det blir større åpenhet for å eksperimentere, mer forståelse for avvik og uperfekte produkter. Det kan til og med oppleves som forfriskende når selskap prøver noe helt nytt. Ta for eksempel NoIsolation og Telia sin pressekonferanse for Stabæk:
Moderne innovasjonsarbeid blir hyperaktuelt i krisetid
Samtidig som selve rammene for innovasjon endres ser vi at mange av prinsippene de mest vellykkede innovatørene jobber etter blir mye mer aktuelle i en krise. Innovasjonsmetodikk er laget for å nettopp håndtere stor grad av usikkerhet og nå som usikkerheten er på ‘all time high’ blir denne typen arbeidsmetodikk svært velegnet.
Metoden vi anbefaler å følge for å skape nye muligheter under krisen består av fem steg:
1. Bli enige om deres mulighetsrom — hva skal dere satse på, og ikke?
En viktig avklaring tidlig i innovasjonsprosesser, og særlig nå som det er ekstra knapphet på ressurser, er å ha et bevisst forhold til hvilke områder dere skal innovere innenfor, og ikke. Vi kaller dette mulighetsrom eller innovasjonstese.
Ved å formulere en innovasjonstese sikres rammer for hva dere har lyst til å få til — hvilke drømmer dere har.
Det handler om å finne en god match mellom tre områder;
Hva kan vi bygge? Vurder hvilke rammer dere opererer innenfor og hvilke styrker og svakheter dere har. Hva har dere tilgang på av kompetanse, hva kan skapes gjennom tilgjengelig teknologi eller samarbeid og hvordan er dere posisjonert for å realisere det?
Hvilke kundejobber skal utføres? Vi sier ofte at kundene betaler for produkter som skal utføre en jobb for dem. Hvilke sett av jobber er det naturlig at dere løser for deres kunder? I kriser er endring i kundebehov vanskeligere å ‘spå’, så jobb hypotesedrevet og test og lær sammen med kundene.
Hva er stort og lønnsomt? Det hjelper ikke å skape nye muligheter om de ikke er innenfor områder eller bransjer som er store og lønnsomme nok, enten i dag eller i nær fremtid. Husk at noen muligheter tilsynelatende kan se små ut, men de kan treffe et attraktivt marked og vokse over tid.
I skjæringspunktet mellom disse tre områdene finnes deres ‘sweet spot’ for innovasjon, som bør være premisset for å gå videre med en idé.
Uten et definert mulighetsrom kan initiativer lett bli opportunistiske eller fastlåst innenfor ett tema eller område som ikke nødvendigvis skaper verdi opp mot deres forretningsstrategi.
Neste steg handler om forstå bedre hva kundene trenger i relasjon til mulighetsrommet dere vil gripe.
2. Gå tett på kundene for å forstå deres problemer og hvilke grunnleggende behov de har
Clayton Christensen, kanskje verdens mest berømte akademiker innen innovasjonsfaget, introduserte begrepet om at kunder har ‘jobber’ som de trenger å få utført og helst så raskt, enkelt og billig som mulig. De ‘leier’ produkter og tjenester for å utføre denne jobben. Spørsmålet dere bør stille dere selv i denne tiden er derfor — hvilke jobber trenger kundene våre hjelp til nå?
For å utforske kunders jobber er det et vanlig råd innenfor innovasjonsmetodikk å ‘get out of the building’. Som følge av krisen blir det fysiske møtet med kundene begrenset, men prinsippet er likevel gjeldende. Kom dere ‘ut’ av hjemmekontoret, snakk med kundene og observer deres atferd.
Et eksempel som illustrerer viktigheten av å snakke med kundene er Clayton Christensen sitt case knyttet til milkshaken på McDonalds. Med fallende salg og lønnsomhet utforsket de muligheten for å øke størrelsen på milkshaken, senke prisen, lansere nye smaker, eller lignende. Ved å se på, snakke med kunder og forstå deres behov fant de ut at jobben milkshaken løste var å være et mellommåltid i bilen. Basert på den innsikten redesignet McDonalds hele strategien for milkshaken, og tilpasset både emballasje og drikk i mye større grad til at man kunne ha den med i bilen.
3. Finn mange idéer — og ikke gå for bare én idé
Ved å gå i dybden i kunders behov har du langt bedre innsikt i hvilke løsninger som kan være relevante. Det dreier seg om å løse problemer for folk — selve hjertet i innovasjonsarbeid.
For å finne de virkelig gode verdiforslagene gjelder det å komme opp med et stort volum av ideer. Det er dessverre sånn at et veldig stort flertall er mislykkede, ofte så mye som 9 av 10 av idéer. Prøv derfor mange ting og ikke bruk opp all energien på én idé eller ett prosjekt. Og baser for all del ideene på kundeinnsikt:
Ideas are like fish. If you want to catch little fish, you can stay in the shallow water. But if you want to catch the big fish, you’ve got to go deeper.
- David Lynch, Regissør
Det er veldig mange måter å gjøre idégenerering på og det finnes mange gode og morsomme metoder for å engasjere alle i bedriften. Vi har samlet våre favorittmetoder i denne artikkelen og anbefaler den om du søker inspirasjon på metoder.
Et viktig poeng er likevel;
Derfor er det lurt å teste ideene før dere gjør for mye. Og gjøre det så raskt og rimelig som mulig.
4. Test ut de mest lovende forretningsidéene
I tidligfase innovasjonsprosjekter og en verden av usikkerhet er det smart å jobbe som en forsker med utgangspunkt i hypoteser og antakelser. Den virkelige jobben handler om å avkrefte hypotesene så fort du kan ved å bygge eksperimenter og deretter lære og justere underveis. Slik holder du på inntil du du ikke klarer å avkrefte hypotesen lenger
Målet er å finne løsninger på reelle problemer for ekte kunder så raskt som mulig og med minst mulig ressursbruk
Det vi ofte ser, spesielt i store selskaper, er en motvilje mot å lansere noe dårlig som kan skuffe folk. I moderne innovasjonsarbeid skal det være en rutine at man selger skinnet før bjørnen er skutt. Man må rett og slett veldig ofte teste ut verdiforslag, pris, distribusjon, m.m. før man lager og investerer i selve produktet. Det er jo egentlig veldig logisk — hvorfor skal man bruke masse tid og penger på å lage noe som ingen vil ha?
Når dagens ledende innovasjonsselskaper jobber med å lage nye produkter, er det ikke snakk om å finne statistisk signifikans. I det hele tatt er man ikke så opptatt av hva folk sier at de vil gjøre — man er imidlertid opptatt av å finne ut hva kundene faktisk gjør. Gjennom små tester og eksperimenter kan dere finne ut hva folk gjør. Hvis 7 av 10 personer oppfører seg ganske likt, så gir dette oss ofte en god nok indikasjon på at vi er inne på rett spor.
PS: Ikke vær redd for dumme ideer
Det er også lett å tenke at ideer er dumme, men korona har snudd opp ned på noen etablerte vaner. Ta for eksempel den virtuelle konserten til Travis Scott med 12.3 millioner spillere online på Fortnite …
… eller at drive-in kino plutselig blir aktuelt og trendy …
… eller at man vil få dopapir levert på døren, særlig når det er laget av miljøvennlig bambus og kommer i en fin innpakning!
5. Hvis idéen viser seg å ha potensial — skalér raskt!
Det siste steget etter at verdiforslaget er verifisert handler om å skalere. Her har etablerte selskaper gjerne en fordel med en god kundebase, distribusjon, troverdighet og mye mer. Samtidig handler det i bunn og grunn om å treffe en nerve og gi kundene en god måte å løse sine problemer på, og med korona har også nye aktører fått spillerom.
Det er mange eksempler på selskaper som virkelig har fått fart på sitt verdiforslag under korona. Ta for eksempel videokonsultasjoner gjennom Confrere, Eyr eller Kry, streaming via Netflix, Youtube eller TikTok eller videomøter gjennom norske Whereby eller Pexip. Andre spennende tjenester som skalerer er Nyby som digitaliserer kommunene i rekordfart eller Coop som har lansert nettbutikk.
Amazon har også gått høyt ut for hvordan de vil utnytte krisen. De kommer til å bruke hele resultatet fra andre kvartal, ca. 4 milliarder dollar (!), på å håndtere og utnytte mulighetene som oppstår i forbindelse med koronakrisen.
“If you’re a shareowner in Amazon, you may want to take a seat, because we’re not thinking small”
- Jeff Bezos, Q1 2020 resultatrapport
Selv om dette er svært offensivt, er det lov å la seg inspirere.
Hvordan utnytte krisen til å skape ny vekst?
Vi har veldig stor forståelse for at det kan være provoserende å snakke om alle de spennende mulighetene pandemien skaper og trekke frem noen av de mest innovative selskapene. Mange må nå ha et stort fokus på overlevelse og det kan være utfordrende å spille både forsvar og angrep samtidig.
Vi anbefaler at dere bestemmer om dere skal angripe situasjonen eller ikke. Er det bare å komme seg igjennom denne ørkenen, eller skal dere samtidig prøve å skape noe nytt?
Hvis dere vil gå offensivt ut anbefaler vi å bruke kollegaer som en kilde til å både identifisere og å løfte muligheter. Finn ut hva akkurat deres mulighetsområde er — og hva dere ikke bør bruke energi på. Snakk med deres viktigste kunder og let etter problemer. Kom deretter opp med en haug med idéer og test dem raskt.
Snakk med en ekspert på innovasjon hos oss om dere ønsker råd på veien. Ta kontakt med Preben her.
✉ Synes du det er interessant å lese det vi skriver om? Meld deg på nyhetsbrevet vårt og motta spennende lesning og invitasjoner til relevante seminarer rett i innboksen din.
