Norges nasjonale strategi for sirkulærøkonomi er lansert — dette trenger du å vite
Norge skal bli et foregangsland i utviklingen av en sirkulær økonomi. Som et ledd i dette arbeidet la regjeringen frem en ny nasjonal strategi for sirkulær økonomi i juni 2021. Dersom du enda ikke har hatt tid til å komme deg gjennom den 150 siders lange strategien, oppsummerer vi det viktigste du trenger å vite om både det tilhørende kunnskapsgrunnlaget og innholdet i selve strategidokumentet.
Hvorfor er en nasjonal strategi for sirkulær økonomi viktig?
Circular Norway lanserte i 2020 en rapport som tegner opp mulighetene Norge har for å bli et foregangsland innen sirkulær økonomi. Samtidig tar den et dypdykk inn i hvor sirkulær den norske økonomien er i dag, med nedslående resultater. Den norske økonomien er kun 2,4% sirkulær, godt under gjennomsnittet på 8,9% og hele 20% lavere enn foregangslandet Nederland. Med dette som utgangspunkt er det ingen tvil om at handling fra norske myndigheter og næringsliv er nødvendig, og det er samtidig forståelig at det i forkant av lanseringen har vært store forventninger knyttet til strategien som nå ble lansert.
“Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre”
I forkant av strategiarbeidet har Klima- og miljødepartementet lansert et nasjonalt kunnskapsgrunnlag. Før vi gjennomgår punktene i strategien ønsker vi derfor å oppsummere de viktigste funnene i kunnskapsgrunnlaget i korte trekk.
Kunnskapsgrunnlaget viser mulighetsrommet for Norge i en sirkulær økonomi
Målet med kunnskapsgrunnlaget var å systematisere tilgjengelig kunnskap om sirkulær økonomi i Norge, og identifisere potensielle kunnskapshull ved å se på 1) næringer og næringssamarbeid som har størst potensial før økt sirkularitet, 2) barrierer som hindrer dette potensialet, og 3) nødvendige virkemidler for å bygge ned sentrale barrierer.
Betydelig potensial for økt sirkularitet både i og på tvers av de fleste næringer i Norge
I kunnskapsgrunnlaget trekkes det frem noen næringer med særlig stor betydning for å realisere en norsk sirkulær økonomi. Samlet sett har disse næringene en direkte eller indirekte påvirkning på nærmere 50 % av avfallsstrømmene i Norge. I tillegg trekkes noen næringer frem som viktige for å utløse potensial for sirkularitet i andre næringer (som avfall, avløp og gjenvinning, transport og distribusjon, samt elektrisitet, gass og fjernvarme).
Samtidig fremheves det at omstillingen krever tiltak i hele den norske økonomien, og at næringssamarbeid kommer til å være avgjørende, både på tvers av næringer og verdikjeder (eksempelvis kartlegging av material- og avfallsstrømmer), og innad i verdikjeder (for eksempel kravstilling til materialbruk til andre ledd i verdikjeden).
En rekke tverrsektorielle barrierer hindrer overgangen til en sirkulær økonomi
Noen klare tverrsektorielle barrierer som forsinker eller hindrer omstillingen beskrives i kunnskapsgrunnlaget.
Det trekkes blant annet frem en rekke regulatoriske og politiske barrierer. Eksempelvis pekes det på at regelverket er utformet for å regulere aktiviteter i en lineær økonomi, som blant annet fører til uhensiktsmessige definisjoner på hva som er en ressurs og hva som er avfall i økonomien vår.
I tillegg finnes det en rekke økonomiske barrierer, som for eksempel at det er manglende lønnsomhet i å etablere infrastruktur og systemer for innsamling, sortering og materialgjenvinning.
På teknologisiden ser vi også en del barrierer, kanskje særlig knyttet til manglende digital infrastruktur, eksempelvis for ressursoptimalisering.
Av strukturelle barrierer viser kunnskapsgrunnlaget til flere punkter, blant annet at det i dag finnes små volumer av material- og avfallsstrømmer spredt over store geografiske områder.
Når det kommer til kompetanse nevnes en del kunnskapsmessige og kulturelle barrierer, der blant annet manglende bruk av livsløpsanalyser for å beregne produkter og prosessers totale miljøpåvirkning står i veien for en sirkulær økonomi.
Det er behov for en rekke offentlige virkemidler for å lykkes med omstillingen
Kunnskapsgrunnlaget peker samtidig på seks hovedområder av virkemidler som vil bidra til å utløse potensialet for økt sirkularitet i de fleste næringer i Norge:
- Konkrete nasjonale mål og indikatorer,
- Skape markeder for sirkulære råvarer, produkter og tjenester (eks. miljøavgifter på primære råvarer)
- Flere og bedre produsentansvarsordninger (eks. krav til kostnadsdekning for innsamling, håndtering og gjenvinning av avfallsstrømmer dekket av produsentansvar)
- Tydeligere ansvar og krav for avfallshåndtering (eks. nasjonal plan for ettersortering, behandling- og materialgjenvinning av avfall i Norge)
- Datadrevet sirkulær økonomi (eks. etablere styringsmodell og arkitektur for datadeling i en sirkulær økonomi)
- Kunnskapsløft for sirkulær økonomi (eks. kompetanseheving blant offentlige innkjøpere)
En nasjonal strategi for sirkulær økonomi
Med kunnskapsgrunnlaget som bakteppe skal strategien fra regjeringen plassere norsk politikk i arbeidet som gjøres på europeisk nivå for en overgang til en sirkulær økonomi, og beskrive hvordan dette arbeidet får betydning for nasjonal politikk, for norske posisjoner i EU-samarbeidet og for en styrket norsk, grønn konkurransekraft.
Strategien bygges rundt fire hovedområder som sammen skal bidra til overgangen til en sirkulær økonomi. I den første delen presenterer regjeringen virkemidler som skal fremme bærekraftig produksjon og produktdesign. Videre går de går inn på arbeidet som skal legges ned for å legge til rette for bærekraftige forbruk og bruk av materialer, produkter og tjenester. I den tredje delen beskriver de hvordan det skal tilrettelegges for giftfrie sirkulære kretsløp.
I den siste delen av strategien presenteres en rekke strukturelle virkemidler som er viktige for at sirkulær økonomi kan bli en driver for innovasjon, verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Her kommer vi innom rollen til finansnæringen, involvering av fylkeskommuner og kommuner, økonomiske virkemidler, samt hvordan regjeringen planlegger å legge til rette for økt kunnskap og en digitalisering som støtter opp under en overgang til en sirkulær økonomi. I det følgende skal vi ta dere gjennom noen av de viktigste punktene fra hver av de fire områdene i strategien.
DEL 1: Sirkulær økonomi gjennom bærekraftig produksjon og produktdesign
Den første delen av strategien handler om bærekraftig produksjon og produktdesign. For å redusere det samlede klima- og miljøfotavtrykket fra produksjon og forbruk av produkter er vi avhengige av å tenke nytt rundt hvordan vi utvikler produkter helt fra design til produksjon. For å få til dette skal regjeringen jobbe for å 1) styrke produktrammeverket for bærekraftige produkter, 2) hente ut mer av verdiene i avfall, og 3) prioritere noen særlig viktige verdikjeder for å sikre helhetlige tiltak.
🌱 Produktrammeverk for mer bærekraftige produkter:
Regjeringen ønsker å jobbe for et styrket produktrammeverk som fremmer produkter som er designet for å inngå i en sirkulær økonomi, og som har produktegenskaper tilpasset en sirkulær verdikjede. For det første beskriver de at dette dreier seg om en utvidelse av økodesigndirektivet til å omfatte bedret sirkularitet for flere kategorier av produkter og flere egenskaper ved eksisterende og nye produkter omfattet av direktivet. For det andre dreier det seg om å sette krav til bærekraft i hele livsløpet til produkter gjennom et regelverk for syv nøkkelområder utpekt av EU; elektronikk og IKT-utstyr, batteri og kjøretøy, emballasje, plast og tekstiler, byggevarer og mat, vann og næringsstoffer.
I tillegg er et utvidet produsentansvar for sirkulære verdikjeder trukket frem som et mulig svært effektivt virkemiddel for å oppnå en sirkulær verdikjede for materialer. For å styrke produsentansvaret har Klima- og miljødepartementet satt i gang et arbeid med å gjennomgå alle de norske produsentansvarsordningene med mål om at de skal være best mulig innrettet for å bidra til en mer sirkulær økonomi.
I tillegg lover regjeringen å gjennomgå gjeldende norsk lovgiving for miljø og supplere med krav til produkter gjennom hele livsløpet i takt med utviklingen av et forsterket europeisk produktrammeverk. I dag tar ikke miljøregelverket hensyn til eksempelvis produkters innhold av sekundært råmateriale, levetid og mulighet for reparasjon.. Dette skal med andre ord endre seg fremover.
🗑️ Hente ut mer av verdiene i avfallet:
Nordmenn produserer mer avfall enn den gjennomsnittlige europeeren, og i 2019 var vi oppe i 12,2 mill. tonn avfall. Kombinasjonen av høyt forbruk, høye avfallsmengder og lav materialgjenvinning av for eksempel plast gjør potensialet for å redusere avfallsmengden stort. Avfallspolitikken blir avgjørende for å få til dette, og regjeringen planlegger derfor flere tiltak for å hente ut mer av verdiene i avfallet. I strategien legges det frem følgende handlinger:
- (Gradvis) innføre virkemidler som skal sikre 65 % forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av avfall i 2035 fra husholdning og tilsvarende avfall fra næringslivet
- (Allerede nå) innføre krav til kildesortering av matavfall og utsortering av plastavfall fra husholdning og næringsliv
- (Vurdere å) innføre ytterligere virkemiddel for å øke materialgjenvinningen av avfall fra bygg og anleggssektoren
- (Vurdere å) innføre virkemiddel for effektiv håndtering av overskuddsmasser som ikke er forurenset
- Bidra i EUs arbeid med revisjon av grensekryssforordningen med mål om at regelverket og håndhevingen av det bør bli enklere og mer effektive
- Arbeide for at EUs avfallsregelverk bygger opp under digitalisering og teknologiutvikling
✔️ De syv prioriterte verdikjedene:
For å sette fart på arbeidet med bærekraftig produksjon og produktdesign og sikre helhetlige tiltak prioriteres noen særlig viktige verdikjeder. Her peker regjeringen på EUs handlingsplan, som nevner syv nøkkelverdikjeder som skal prioriteres for raske, helhetlige og koordinerte tiltak som skal inngå som integrert del av produktrammeverket. Dette gjelder elektriske og elektroniske produkter, batteri og kjøretøy, emballasje, plast, tekstiler, bygg og anlegg og mat, vann og næringsstoff. I strategien nevnes det en lang rekke konkrete tiltak knyttet til de nevnte verdikjedene, blant annet at de ønsker å: |
- Øke materialgjenvinning av emballasje stegvis til at 65 % av all emballasje skal gjenvinnes som materiale i 2025. Tilsvarende er målsettingen å øke dette til 70 % i 2035.
- Innføre separat innsamling av tekstiler.
- Arbeide for at FNs miljøforsamling i 2022 fatter vedtak om forhandlingsmandat for en internasjonal rettslig bindende avtale mot plastforurensning.
DEL 2: Sirkulær økonomi gjennom bærekraftige måter å forbruke og bruke materiale, produkter og tjenester
For å bevege oss mot en mer sirkulær økonomi er vi avhengige av å endre forbruksmønsteret til forbrukere og innkjøpere på en måte som styrker etterspørselen etter bærekraftige produkter, sekundære råvarer, fornybare ressurser, nye forretningsmodeller- og løsninger med lavere klima- og miljøbelastning. Strategien fremhever at regjeringen ønsker å jobbe for å:
🛒 Styrke verktøyene for å gjøre det enklere å ta sirkulære valg i markedet, tilgangen på relevant markedsinformasjon og retten til forbrukere. For å få til dette skal de delta i arbeidet med utvikling av felleseuropeisk regelverk og tiltak knyttet til blant annet produktkrav og forbrukerinformasjon, styrke Miljømerking Norge og Svanemerket som verktøy for sirkulær økonomi, og vurdere å opprette et kontaktpunkt for forbrukermakt i det grønne skiftet.
💰 Øke andelen grønne, innovative og sirkulære offentlige anskaffelser. Fremover skal regjeringen utarbeide en handlingsplan for å øke klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp og grønn innovasjon, og støtte opp om offentlig-privat samarbeid om anskaffelser knyttet til sirkulær økonomi. De ser også på utredning og innføring av konkrete krav mot utvalgte næringer. Blant annet nevnes klimakrav for offentlige innkjøp av sjøtransporttjenester og lav- og nullutslippskriterium for anbud på fergesamband og hurtigbåter, innkjøp av bybusser og varetransport i byene, samt offentlige innkjøp av personbiler og mindre varebiler.
Del 3: Sirkulær økonomi gjennom giftfrie sirkulære kretsløp
Forurensing av luft, vann og jord er en utfordring som må håndteres for å sikre velferd i tråd med FNs mål om bærekraftig utvikling. I tillegg vil det å fjerne miljøgifter og andre farlige stoffer fra kretsløpet være viktig for å sikre at mer sekundært råmateriale lettere kan erstatte nytt. På denne måten vil andelen sekundærråvarer i økonomien øke, og vi kan bevege oss mot en mer sirkulær økonomi. Regjeringen har foreslått flere tiltak for å få til dette.
Regjeringen ønsker å bidra til flere internasjonale forbud mot bruk av miljøgifter og andre farlige stoffer i produkter, bistå i utviklingen av bærekraftige kjemikalier og bærekraftig utforming av produkter, og stille samme krav til miljøgifter og andre farlige stoffer i produkt produserte av primær og sekundær råvare.
De ønsker også å sikre bedret informasjon om innholdet av farlige stoff i produkter og avfallsstrømmer ved deling av data, god flyt av informasjon og bruk av system som blant annet databaser og produktpass, stimulere til utvikling og bruk av ny teknologi for å sortere og rense avfall og materiale, og stimulere til økt forebygging og materialgjenvinning av farlig avfall.
Del 4: Sirkulær økonomi og verdiskaping
Regjeringen vil jobbe for at sirkulære og bærekraftige produkter og løsninger blir lønnsomme slik at de kan bidra til verdiskaping og konkurransefortrinn for norske private og offentlige virksomheter fremover. For å få til dette må kapitalen flyte i retning av sirkulære initiativer, fylkeskommunene og kommunene må involveres og økonomiske virkemidler og kunnskap må være på plass. Samtidig bør utdanning, forskning, innovasjon, og digitalisering støtte oppunder endringene som gjennomføres for å sette fart på omstillingen. Det er dette regjeringen legger frem i den siste delen av strategien; sirkulær økonomi og verdiskaping.
💰 Finansnæringen har en viktig rolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi gjennom å kanalisere kapital til bærekraftige prosjekter og løsninger. For å få til dette står EU-taksonomien (det nye klassifiseringssystemet for bærekraftig økonomisk aktivitet) sentralt. EU-taksonomien skal gjøre det mulig for finansinstitusjoner og selskaper å klassifisere hva som er bærekraftige aktiviteter og ikke, og på denne måten sørge for at kapitalen flyter i retning av bærekraftige prosjekter og løsninger. Finanstilsynet har foreslått å gjennomføre forordningen i en ny lov om opplysninger om bærekraft, og Finansdepartementet vil fremme en lovproposisjon om gjennomføring av regelverket for Stortinget før sommeren.
🏢 I strategien bruker regjeringen mye plass på å snakke om hvordan de ønsker å legge til rette for verdiskaping som treffer bredt i hele Norge. I rollene som samfunnsutviklere, store eiere, tjenesteleverandører og innkjøpere kan fylkeskommunen og kommunen bruke sirkulær økonomi til å oppnå klima- og miljømål. For å støtte fylkeskommunene og kommunene planlegger de å:
- Utarbeide en veiledning for fylkeskommuner og kommuner i arbeidet med sirkulær økonomi
- I tilknytting til neste revisjon av de statlige planretningslinene (SPR), for klima og energiplanlegging og klimatilpassing, vurdere tilpassinger knyttet til en sirkulær økonomi
🧾 Samtidig skal regjeringen vurdere hvordan ulike økonomiske virkemidler kan bidra til flere samfunnsøkonomiske sirkulære løsninger. Det planlegges en større gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet. I denne gjennomgangen vil det blant annet bli bedt om å se på hvordan mer riktig miljøprising og andre økonomiske virkemidler kan bidra til bedre ressursutnyttelse og en sirkulær økonomi. For å få til dette planlegger de å:
- Se på hvordan mer riktig miljøprising og andre økonomiske virkemidler kan bidra til bedre ressursutnyttelse, øke sirkulære produksjons- og forbruksmønstre og stimulere til verdiskaping og sysselsetting basert på sirkulære løsninger
- Vurdere hvordan økonomiske og andre relevante virkemidler kan bidra til god ressursutnyttelse og sirkulære løsninger i norske produksjons- og forbruksmønstre
🎓 Kunnskapsoppbygging og investeringer i kompetanse, forsking og innovasjon er en viktig forutsetning for å utvikle en mer sirkulær økonomi. Ny kompetanse og etter- og videreutdanning av tilsatte i alle deler av næringslivet er også sentralt for at norsk økonomi skal omstilles mot mer sirkulære verdikjeder. For å få til dette ønsker regjeringen å:
- Investere i forskning og innovasjon for en mer sirkulær økonomi i Norge
- Sikre at det blir laget nasjonale kunnskapsoppsummeringer om sirkulær økonomi
- Legge til rette for at flere norske virksomheter og forskningsmiljø deltar i europeisk forskings- og innovasjonssamarbeid om sirkulær økonomi
- Sikre at virkemiddelaktørene videreutvikler sirkulær økonomi som et tverrgående satsingsområde
- Sikre at virkemiddelaktørene bygger videre på Grønn plattform-samarbeidet for en koordinert innsats på forsking og innovasjon for grønn omstilling, medregnet en mer sirkulær økonomi
🖥️ Sist, men ikke minst, vektlegger regjeringen at digitale teknologier må utnyttes bedre som de kraftfulle verktøyene for endring som de er, og at det er viktig å se dette i sammenheng med overgangen til en sirkulær økonomi. I tillegg har IKT-sektoren et raskt voksende miljøavtrykk som bør omstilles til å bli mer bærekraftig. For å utnytte digitaliseringen best mulig, og samtidig støtte opp under en bærekraftig IKT-sektor ønsker regjeringen å:
- Legge til rette for at den nasjonale IT-politikken og datapolitikken bidrar til grønn omstilling og vekst i næringslivet, og at Norge når målene innenfor bærekraft og på klima- og miljøområdet
- Støtte opp om innovasjon i næringslivet gjennom sektorutviklingssamarbeidet og for digitalt baserte forretningsmodeller og markedsplasser for sekundære råvarer og materialer
Med andre ord, ambisjonene er store og tiltakene er mange, men det gjenstår å se hvordan dette kommer til å se ut i praksis. Jeg er i alle fall spent, og håper at tiltakene som kommer ikke bare setter krav til handling- men stimulerer til engasjement for overgangen til en sirkulær økonomi i det norske næringslivet.
♻️ Ønsker du forstå mer om ditt selskaps muligheter innen bærekraft og sirkularitet? Vil du lære mer om bærekraftige og sirkulære forretningsmodeller, eller hvordan du kan legge om driften din til å bli mer sirkulær? Les mer her, eller ta kontakt med oss for en uforpliktende prat.
💌 Synes du det er interessant å lese det vi skriver om? Meld deg på nyhetsbrevet vårt og motta spennende lesning og invitasjoner til relevante webinarer rett i innboksen din.
