Bjørnen sover, bjørnen sover, i sitt lune hi
På denne tiden av året er det langt mindre liv å se i skogen enn det er vår, sommer og høst, og mange arter har enten reist sørover eller gått i en eller annen form for dvale. Brunbjørnen er en av artene som setter kroppen på vent gjennom vinteren, og for å kunne gjennomføre dette bruker den mye tid sensommer og høst på å forberede seg på den lange pausa som kommer.
Skogens største fleksitarianer
Brunbjørnen er en alteter, og spiser både kjøtt og plantekost. Vegetabilsk kost er likevel viktigst og kan utgjøre opp mot 70% av dietten, særlig om høsten. Enkelte bjørner så godt som rene vegetarianere. For eksempel er blåbær og krekling rike på karbohydrater, noe som er nyttig når det skal bygges opp et skikkelig fettlag på kroppen. Bjørnen er imidlertid også glad i både rognebær, tyttebær, turt og kvann.
Når dyrene kommer ut av hiet om våren har de stort behov for proteiner for å bygge opp kroppsmassen, og da spiser de alt fra ferske spirer til maur. Maur er rik på både fett og protein og bjørnen kan fortære store mengder maur gjennom sommerhalvåret. Ellers er frittgående sau et lett bytte for bjørnen, og mange steder er elg- og reinkalver et ettertraktet bytte.
Eldre bjørner mer kresne i boligvalget
En gammel maurtue er et vanlig utgangspunkt for hi, det samme er nedfallstrær der røttene er delvis dradd opp. Bjørnen graver seg innunder rota eller tua til det blir et passe stort hulrom. Så drar den tørt gress, mose og lyng inn som underlag. Hiplassen kan imidlertid variere en god del. I områder med lett jord kan dyrene grave seg inn i bakken nær sagt hvor som helst, og i enkelte tilfeller lager de bare en seng av bar og lyng og lar seg snø ned på mer eller mindre åpen mark. Eldre bjørner er mer omhyggelig med valg av hi enn yngre, så sannsynligvis er det snakk om en læringsprosess.
Lang vintersøvn krever sitt
For å overleve vinteren sparer bjørnen energi ved å sove seg gjennom de kaldeste månedene. Vanligvis ligger brunbjørn i hiet fra oktober til april, men det kan variere en del, eksempelvis ligger bjørner nord i Sverige en måned lengre i vintersøvn enn sine artsfrender i sør. Binner med unger og drektige binner går tidligere i hi enn bamsene.
I hiet senker bjørnen kroppstemperaturen med fire-fem grader, til ca. 32–34 grader. Da reduseres hjertefrekvensen (fra 60–70 slag i minuttet til mellom 10 og 20 slag), produksjonen av urin opphører og kroppens forbrenning blir kraftig redusert. Bjørnen har stoffer i kroppen som motvirker nedbryting av musklene, så den unngår å tape særlig mye muskelmasse i løpet av vintersøvnen. På tross av alle forholdsregler mister dyrene mye av kroppsvekta. I snitt blir bamsene og binnene i snitt henholdsvis 22 og 40 prosent lettere — det er litt av en slankekur!
Selv om bjørnen mister mange kilo gjennom den lange vinteren er det nok ikke en anbefalt slankekur. Om vi hadde forsøkt oss på en form for vintersøvn på samme nivå ville vi nok risikert en rekke helseproblemer, som hjerte- og karsykdommer, nyresvikt, muskeltap og beinskjørhet. Så da er det kanskje like greit at vi har funnet andre måter å komme oss gjennom vinteren på.
Fakta om brunbjørnen
· Brunbjørnen er det største landrovdyret i Norge, de største bamsene kan veie opptil 300 kg
· I 2018 ble det påvist i underkant av 140 bjørner i Norge. Det lave antallet gjør at bjørnen er oppført som «sterkt truet» på norsk rødliste for arter
· I Norge finnes bjørnen hovedsakelig i grensetraktene mot Sverige, Finland og Russland
· På midten av 1800-tallet, før utryddelsespolitikken startet, fantes det om lag 3000 bjørner i Norge
· Les mer om brunbjørnen i WWFs dyreleksikon
