Du er god nok
Livet måles ikke i “Likes”. Livet er ikke avhengig av hvordan andre vurderer deg, og det å lykkes med noe i andres øyne er ingen garanti for å gjøre deg lykkelig. Lytter vi litt mer til oss selv enn omgivelsene, kan vi kanskje dempe stresset og prestasjonsjaget.
Ungdomstiden er en spennende brytningstid, men kan for mange være en vanskelig periode. Dette er ikke spesielt for de som er unge i dag. Slik har det også vært for tidligere ungdomsgenerasjoner. Dagens norske samfunn er mer velfungerende, rikere og gir større muligheter enn tidligere. Likevel er det mange unge som har så sterke forventninger til seg selv og opplever så sterkt forventningspress fra omgivelsene, at de sliter med å takle situasjonen. Mange forventninger blir i sum for store. Som en konsekvens får vi flere yngre som faller helt utenfor både jobb og utdanning. Det er et stort tap for samfunnet, og et enda større tap for hver enkelt.
Jeg tror vi skal være forsiktige med å sykeliggjøre selve livet som består av oppturer og nedturer. Nedturene går som regel over, og livet gjør vondt av og til. Heldigvis klarer vi vanligvis å få samlet oss og reist oss. De aller fleste av oss opplever at livet er mer enn en enkel reise. Det er nettopp den erfaringen som gjør oppturene så mye bedre. Og kanskje hjelper det å markere noen erfaringer som en del av det å mestre livet, fremfor å få noen til å sette det i en bås eller gi det en diagnose som gjør at vi føler vi får et nytt hinder?
For 25 år siden gikk det skikkelig galt med min tidligere virksomhet. For folk utenfra så det nok ut som om alt jeg hadde var to tomme hender, økonomiske problemer og en næringsvirksomhet som lå i ruiner, men jeg hadde noe langt mer verdifullt med meg. Jeg hadde ti års erfaring med det å drive egen virksomhet. Det var riktignok en dyrekjøpt erfaring, som er betalt tilbake siden, men det var min erfaring og min styrke. Jeg visste hva det ville si å møte motgang og jeg visste det var mulig å jobbe seg gjennom vanskelige perioder.
Jeg tror det er viktig at flest mulig fullfører utdanningen og at flere unge får et fagbrev, for kravene som arbeidslivet stiller til relevant utdanning er strengere i dag enn for 20 år siden. Men jeg tror samtidig at langt flere arbeidsgivere må se at det også er annen erfaring enn utdanning som er viktig å ta med seg inn i arbeidslivet. Jeg tror at det hadde vært sunt om flere arbeidsgivere så at livets nedturer har en langt større verdi i en jobb enn i en journal hos legen.
Vi må stille krav og vi må ha forventninger, men vi skal ikke være urealistiske. Mange av dagens unge har hørt at de kan bli hva de vil. Det er godt ment, men hvilke forventninger er det da vi stiller til våre håpefulle? Er det norske samfunnets dyrking av enere og nasjonens idrettshelter bra for samfunnet, eller fører det til økt forventningspress?
Noen mener det er typisk norsk å være god. Kanskje liker vi som samfunn å se på oss selv som best i verden — kanskje har vi blitt selvgode? Jeg mener det må bli typisk norsk å verdsette mangfoldet og gi alle en mulighet til å bruke de evnene de har. Gi våre barn og unge en mulighet til å oppleve mestring og få god selvfølelse. Gi alle en mulighet til å bruke evnene de har.
Det handler ikke om å være best, men om å gjøre så godt du kan. Det er godt nok.
Forfatter:
Steinar — Stormberger
