Gaupa — vår eneste ville katt
De fleste av oss får kanskje bilder av løver og tigere i hodet når de tenker på ville kattedyr, men vi har faktisk en vill katt her til lands også. Ikke så stor, men minst like kul, er gaupa. Den er det eneste ville kattedyret i Norden, og en av fem viltlevende kattedyr som forekommer i Europa.
Det latinske navnet “lynx” har mest sannsynlig sitt opphav i et ord som betydde “lys”, og som viste til gaupas lysende øyne. Som for andre katter vil øynene kunne oppleves som å gløde i mørket. Dette skyldes et reflekterende lag med vev bak netthinna. Som et speil vil det reflektere innkommende lys og slik øke lystilgangen til øyet. Dette gjør at kattedyr, men også hunder og flere andre virveldyr, blir bedre i stand til å se under dårlige lysforhold.
Det er stor fargevariasjon i gaupas pels, med ulike bruntoner og varierende antall brune eller svarte flekker. I tillegg skifter pelsen farge om våren og høsten. Om sommeren er den rødbrun og om vinteren er den lysere, gjerne mer gråhvit, og tykkere. Flekkene er synlige hele året, men flekkmønster og farge varierer i ulike geografiske områder. Hver gaupe har sitt unike flekkmønster, og selv blant kullsøsken kan det være stor variasjon i flekkmønster. Tidligere trodde man at dette kunne være forskjellige arter, og man snakket gjerne om tre typer gaupe; “kattegaupe”, som skulle ha tre rader med flekker på ryggen og ellers flekkete på kroppen, “revegaupe”, som kun skulle ha flekker på føttene, og “ulvegaupe”, som skulle ha to rekker med flekker ryggen og lite ellers på kroppen.
Gaupa er et typisk skogsdyr. Den trives godt i litt bratt og ulendt terreng, gjerne med tett undervegetasjon. Den forekommer over det meste av landet, men er nesten fraværende på Vestlandet og relativt fåtallig i Nord-Norge. Gaupa har sin hovedutbredelse i skogbeltet fra Skandinavia til østre deler av Sibir. I tillegg lever den i Kaukasus og i Sentral — Asia sør til Tibetplatået. Det finnes også spredte forekomster i Sentral- og Øst-Europa. Den fantes tidligere over større deler av Europa, og det har blitt gjennomført reintroduksjoner i blant annet Tyskland, Sveits, Tsjekkia, Italia og Frankrike.
En dyktig jeger på toppen av næringskjeden
Gaupa er en opportunist i matveien. Det betyr at den har en rekke forskjellige byttedyr på menyen. Hjortevilt, herunder rådyr og rein, samt hare, er god gaupemat. Den kan også jakte på mus, lemen og fugl, akkurat som en huskatt. Men gaupa kan også ta sau og tamrein, den er, sammen med jerv, det rovdyret som det betales ut klart størst erstatning for sauetap til. Likevel kan det hende gaupa er bedre enn sitt rykte — norske studier har vist at det erstattes betydelig mer sau som tapt til gaupe enn det gaupa faktisk har mulighet til å ta. I tillegg vil gaupa jakte hjortevilt om den får valget mellom f.eks. rådyr og sau.
Mange av oss har sikkert sett en katt som lurer på en fugl eller en mus. Den smyger seg nærmere og nærmere, stopper opp og spenner musklene — og skyter fram mot det uheldige dyret som en pil. På samme måte er gaupa en smygjeger, som sniker seg inn på byttet. Den forfølger ikke byttet over lange avstander — ofte ikke mer enn 20–30 meter — og gir heller opp hvis den ikke lykkes med en gang. Gaupa er imidlertid lynrask og lykkes oftere i sine jaktforsøk enn de andre rovdyrene i Norge. Den er kanskje den mest effektive jegeren i skogen — dersom vi ser bort fra mennesket.
Gaupa er litt kresen og vil helst fange sin egen mat — den benytter seg i mye mindre grad av åtsler som den finner sammenlignet med de andre store rovdyra. Derimot så kan gaupas matauk være til nytte for andre arter. Der jerv og gaupe lever i samme område vil jerven få mulighet til å jakte mindre selv, den går heller i gaupas fotspor og lever godt på gaupas jaktbytter.
Gaupa kan påvirke bestanden av mer enn de dyrene som den normalt lever av. Den kan også ta livet av og spise rødrev. Rødrev trives svært godt i det menneskeskapte kulturlandskapet, samtidig som tilstedeværelsen av gaupe vil føre til lavere tetthet av rødrev. Slik henger bestandene av de ulike dyrene i naturen tett sammen, om vi fjerner eller reduserer en art kraftig, vil andre arter kunne utnytte tomrommet og øke i antall. Derfor har gaupa og andre store rovdyr en viktig rolle å spille i samspillet i naturen, ved at de bidrar til at det ikke blir for mange av andre arter.
En ensom vandrer
Gaupa kan gå langt og lenger enn langt, to-tre mil i løpet av et døgn er ikke noe problem for en langbeint pus. Men voksne gauper går stort sett alene, bortsett fra når parringstida foregår, i februar-april. Gaupa er nattaktiv og holder seg mest i ro på dagtid, gjerne på et sted der den har god oversikt over omgivelsene. Den er veldig sky, og godt kamuflert, så den er vanskelig å få øye på.
Størrelsen på gaupas leveområder kan variere mye. En hunngaupe med unger har vanligvis et område på ca. 500 kvadratkilometer, mens enslige hanner kan ha et opptil tre ganger så stort leveområde. Leveområdets størrelse er i stor grad avhengig av hvor mye mat det finnes. I Nord-Norge er det langt færre byttedyr enn på Sørøstlandet. Det blir dermed lengre mellom gaupene og hver gaupe trenger mer plass for å overleve, ei bestemt hanngaupe i Finnmark brukte et område på hele 4800 kvadratkilometer! Dette viser en av utfordringene med forvaltning av store rovdyr — de trenger rett og slett veldig mye plass.
Ferdes gjerne i ulendt terreng, men en dårlig kartleser
I Norge er forvaltningen av store rovdyr fordelt i åtte regioner, der hver av disse har sitt regionale bestandsmål — utenom Vestlandet. Fra Vest-Agder til Sogn og Fjordane skal gaupa i utgangspunktet ikke få leve, og det er derfor kvotefri jakt der i jakttida. Dette har stortingspolitikerne bestemt, og de har også satt et tall på hvor mange gauper som kan få leve i Norge — 65 familiegrupper. Dette tallet er ikke basert på kunnskap om hva som trengs for å ha en livskraftig bestand, noe som den norske naturmangfoldloven sier vi skal ha for alle arter. I stedet er det satt et relativt lavt tall, lavere enn det som har levd her tidligere. Og det er ikke bare Vestlandet som er ulovlig område, innad i de resterende sju regionene er det avsatt områder der gaupa har prioritet, og områder der sauebeite og tamreinbeite har prioritet. For selv om gaupa er dyktig til å ferdes i bratt og ulendt terreng, har den ennå ikke lært seg å lese kart, den er som katter flest, den går dit den vil. I enkelte steder av landet er de prioriterte gaupeområdene i tillegg dårlig tilpasset gaupas levesett. Rovviltnemndene har definert gaupesoner i deler av en region, men gaupa trives best andre steder.
På første halvdel av 1800-tallet var gaupa utbredt over store deler av landet, men bestanden ble kraftig redusert etter at det ble innført skuddpremie på arten i 1845, som et ledd i datidens utryddelsespolitikk. Skuddpremien på gaupe ble faktisk ikke avviklet før i 1980! På 1930-tallet var gaupa nesten utryddet i Norge, men senere har arten økt i antall igjen — på midten av 1990-tallet var det 400–500 gauper i Norge. Gaupa hadde da tatt i bruk igjen tidligere leveområder over det meste av landet. Etter 1994 har det vært gjennomført kvotejakt på gaupe i hele Norge, og i 2004 ble dagens bestandsmål — på 65 familiegrupper — satt av Stortinget. Bestanden blir nå holdt nede på dette nivået gjennom kvotejakta.
Gaupa er ikke farlig for mennesker, men kan forsvarer seg dersom den blir presset opp i et hjørne. Rundt midten av 1900-tallet trodde man noen steder i Norge at gaupa ikke var til å spøke med, og at man derfor måtte passe ekstra på barn i områder de gaupa fantes. Dette hadde ikke noe grunnlag i virkeligheten, og i dag vil nok de fleste kun dra på smilebåndet av en slik tanke.
Ikke alltid lett å være en stor katt
Gaupa er oppført som sterkt truet (EN) på norsk rødliste for arter, dette som følge av at det lever såpass få dyr i Norge. Den største trusselen mot gaupa er mennesket, gjennom lovlig jakt, ulovlig jakt og trafikkpåkjørsler. I dag er det kun ca. 340 gauper her til lands, 35–40 færre dyr enn det politisk bestemte bestandsmålet. Og vi har vært under bestandsmålet de siste seks årene. Manglende helhetlig forvaltning i enkelte av rovviltnemndene, som setter eller foreslår jaktkvoter, har medført dette. I tillegg til den lovlige kvotejakta foregår det også noe ulovlig jakt på gaupe, men omfanget er vanskelig å dokumentere. Bestandsmålet er lavt og ikke basert på kunnskap om hva som er nødvendig for å ha en livskraftig bestand her i landet.
I Sverige antas ulovlig jakt på gaupe å være omfattende, spesielt i de nordligste delene av landet. Der er også gaupebestanden betydelig større, med nesten fire ganger så mange gauper som i Norge, og som for de andre store rovdyra er det en viss utveksling av dyr på tvers av landegrensene. Samtidig har man i Sverige gjennomført en utredning av hvor mange gauper som trengs for å ha en levedyktig bestand, og den lovlige jakten er langt lavere enn i Norge. Dersom de havner under bestandsmålet, blir det jakta stoppet. Slik er det dessverre ikke i Norge.
Gjesteblogger — Sverre Lumdemo, WWF Verdens Naturfond Norge
