GJESTEBLOGG — Med lov skal landets natur trygges
Vi har heldigvis kommet langt siden det var skuddpremie på storlom og dompap. Naturmangfoldloven skal sikre at vi tar vare på naturen, men det er mange arter som trenger ekstra beskyttelse for å klare seg.
Før i tiden var kunnskapen om hvor viktig det er å ta vare på naturen og de artene som lever der ganske liten sammenlignet med i dag. I 1845 kom det til og med en lov som hadde til hensikt å utrydde store rovdyr og andre dyr som bare var “til bryderi”. Det ble utbetalt skuddpremier for tusenvis av ulver, brunbjørner, gauper og jerver, men også for rever, ørner, hauker, hubro og storlom. Til og med dompap ble det en periode utbetalt skuddpremie for!
I dag har vi innsett viktigheten av å ta vare på natur, ikke minst for å sikre vårt eget ressursgrunnlag. Og vi har fått lover som skal ta vare på naturen. Naturmangfoldloven fra 2009 sier blant annet følgende: “ artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt” og “artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder “.
Dette er ikke nødvendigvis nok i seg selv for truede arter. Med grunnlag i naturmangfoldloven kan en art bli utnevnt til en såkalt “ prioritert art “ av Kongen i statsråd og få ekstra beskyttelse. Alle former for skade eller ødeleggelse av prioriterte arter er i utgangspunktet forbudt, og hver av disse artene får sin egen forskrift og egen handlingsplan. I tillegg gis det støtte til tiltak som bidrar til å ta vare på prioriterte arter.
I dag finnes det tretten, eller mer korrekt, tolv og en halv, prioriterte arter i Norge. Dette er fjellrev, dverggås, svarthalespove (kun den nordlige underarten har slik beskyttelse, selv om den sørlige også er truet), insektene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge, og plantene dragehode, honningblom, rød skogfrue, svartkurle, skredmjelt, dvergålegras og trøndertorvmose.
Hvordan man prøver å beskytte disse artene varierer mye. For fjellrevens del har arbeidet med å redde arten fra å forsvinne i norske fjell ført til en rekke tiltak. Det er etablert en avlsstasjon, der fjellrever avles opp — med minimal kontakt med mennesker — for deretter å bli satt ut i forskjellige fjellområder. Et annet tiltak er foringsstasjoner, som skal øke sjansen for at fjellreven overlever vinteren.
Dverggåsa er truet både i Norge og på verdensbasis. Norsk ornitologisk forening har i flere tiår overvåket forekomsten av dverggjess i Norge og bidratt til å merke gjess med satellittsendere for å finne ut hvor de flyr etter hekketida. Dette har vært viktig for å kunne redde arten, for det nytter ikke å beskytte arten i Norge om de blir drept underveis på trekket eller i overvintringsområdene.
De 12,5 prioriterte artene utgjør en forholdsvis liten andel av de 2355 truede artene i Norge. Norske miljømyndigheter har tidligere beregnet at omtrent 400 arter kan være aktuelle for å bli prioritert, og Stortinget har vært tydelige på at dette arbeidet haster og må følges opp bedre. For det mangler ikke på arter som trenger mer hjelp. Eksempler på arter som kan trenge en redningsaksjon er huldrestry, trønderlav, elfenbenslav, storporet flammekjuke, tinnvokssopp, hubro, lundefugl, vipe, elvemusling, pigghå, vanlig uer, strandmurerbie, knottblom, myrflangre og nordlandsasal.
I løpet av 2018 skal Miljødirektoratet legge frem en innstilling til klima- og miljøminister Ola Elvestuen om hvilke arter som de anser bør prioriteres i neste omgang. Så la oss håpe 2018 blir et år der redningsarbeidet for truede arter får et skikkelig løft!
Gjesteblogger: Sverre — WWF
