Hva har naturen egentlig gjort for oss?
I 2013 ble det utgitt ei bok med tittelen “What has nature ever done for us?” Tittelen på boka er selvfølgelig kun retorisk, og beskriver en rekke tjenester, eller goder, som naturen tilbyr oss. Mange av disse naturgodene tenker nok de færreste over, men faktum er at det ville vært mer korrekt å si “finnes det noe naturen ikke har gjort for oss?”
For naturen tilbyr oss en lang rekke goder som vi er helt avhengige av, uten dem ville tilværelsen blitt vanskelig, eller mer korrekt, umulig. Tenk bare på insektene som besøker blomster i jakt på nektar og pollen. Dette gjør de for egen del, men samtidig er de svært viktige for å få gode avlinger fra en rekke planter som dyrkes til mat. Blant annet kaffe, sjokolade og epler ville det vært svært vanskelig å få tak i om det ikke hadde vært for insektene. Skoger og våtmarker renser luft og vann, demper effektene av ekstremvær (og flom), og er viktige karbonlagre som bygger seg opp over tid. Naturen er også svært viktig som grunnlag for friluftsliv og en styrket folkehelse. Studier har vist at om du har utsikt til f.eks. trær fra kontoret, så kan dette bidra til at du trives bedre på jobb enn om du har utsikt mot en murvegg. Tilsvarende kan utsikt mot eller tilgang til grøntarealer på sykehus bidra til at pasienter raskere blir friske.
Sopp som medisin
Mange kjenner nok den klassiske historien om den sveitsiske mikrobiologen som besøkte Norge i 1969, og som tok med seg noen jordprøver fra Hardangervidda. I prøvene ble det funnet en liten sopp, og det viste seg at den hadde noen helt spesielle kjemiske egenskaper. Fra soppen fikk man ut et stoff som fikk navnet cyclosporin, og dette har blitt viktig til medisinsk bruk, da det kan redusere risikoen for at kroppen støter fra seg nye organer ved en organtransplantasjon. Og dette er ikke den eneste soppen som kan bli til stor hjelp. Hårkjuke vokser på døde stammer av osp fra Aust-Agder til Buskerud, og er selv truet på norsk rødliste for arter. Men hårkjuka har en hemmelighet, den produserer stoffer som blant annet kan ta livet av visse kreftceller. Kanskje finnes det enda flere sopper med spennende egenskaper ute i norsk natur?
Superhelten i myra
Myr finnes mange steder i Norge, og det er ikke alltid det enkleste stedet å gå på tur. Mange av myrene våre domineres av en artsgruppe som kalles torvmoser. Disse mosene er finurlige gjennom at de vokser og vokser i høyden, samtidig som den sakte men sikkert dør nedenfra. Over tid bygges opp et tykt lag med torv, som består av mosen og andre plantedeler i ulike nedbrytingsstadier. Torvmoser kan lagre store mengder vann i sine egne celler, opptil 20 ganger sin egen vekt. I tillegg til å fungere som vannlager, er også torvmyrene enorme karbonlagre, og siden mosene vokser sakte er det kjempeviktig å ta vare på slike myrer, og restaurere myrer der de har blitt skadet av menneskelig aktivitet. Sist, men ikke minst, torvmoser har antiseptisk og helende effekt, og fra middelalderen og frem til 1. verdenskrig ble disse brukt til å forbinde sår. Så torvmosen er en skikkelig superhelt som hjelper oss på så mange måter.
Elvas levende renseanlegg
Elvemuslingen er en fascinerende art. Den har et skjell som kan bli 10–15 cm langt, og den kan leve opp mot 200 år. I tillegg lever den av å filtrere ut mat av elvevannet, og voksne elvemuslinger kan på den måten rense rundt 50 liter i døgnet. Med mange muslinger i ei elv kan det ha stor betydning for vannkvaliteten og gjøre at unglaksen får gode oppvekstforhold. Det setter nok flere enn bare laksefiskerne pris på. Men elvemuslingen er sårbar for blant annet vannkraftutbygging og overgjødsling fra jordbruk og kloakkanlegg, og arten har gått tilbake i antall mange steder. Samtidig har Norge kanskje halvparten av alle elvemuslingene i Europa, og den er derfor en art som vi har spesielt ansvar for å ta vare på i Norge. Så elvemuslingen trenger mer beskyttelse fra norske myndigheter for å fortsatt kunne gjøre den viktige jobben sin i flest mulig elver.
Det er mangfoldige flere eksempler på hvordan naturen bidrar til å gjøre akkurat din hverdag bedre, mer levelig, mulig. Derfor må vi alle bidra på ulike måter for å stoppe tapet av naturmangfold. For vi trenger en mest mulig robust natur ikke minst i møte med klimaendringer. Det er både vi og naturen tjent med.
Gjesteblogger: Sverre — WWF
