Jeg har lært meg å alltid se etter det positive
Alejandra kom til Norge som flyktning da hun var syv år gammel. Som ung voksen fant hun kjærligheten, men lykken ble kortvarig. Bare 28 år gammel døde ektemannen. Alejandra ble enke og alene med to små barn. Jobben med HR og inkluderende arbeidsliv i Stormberg ble hennes medisin.
Årene i Chile husker hun ikke så mye fra. Alejandra var bare et lite barn, knapt fylt syv år da hun flyktet sammen med sin mor og søster til Norge. Men noen minner har brent seg fast.
- Jeg husker at min onkel hadde tatt meg med til byen for å handle. Vi gikk rundt i gatene da militære plutselig kom kjørende og sprayet tåregass. Jeg husker at vi måtte løpe så fort vi kunne og at vi fikk kastet oss inn i en taxi, forteller hun.
Augusto Pinochet styrte Chile med jernhånd. Under hans regime levde folket i undertrykkelse og flere tusen forsvant eller ble drept. Far til Alejandra var med i motstandsbevegelsen og ble fengslet.
- Vi visste ikke hvor han var, eller om han var i live. Da han ble satt fri og kom hjem var han ikke til å kjenne igjen. Han var skamklippet og torturert. Men heldigvis kom han tilbake, det var mange som aldri gjorde det.
Sammen med Alejandras onkel reiste faren for å prøve å finne et trygt sted for familien. Det skulle gå to år før Alejandra fikk treffe han igjen.
En ny start
- Jeg husker godt da vi reiste til Norge. Vi hadde ikke fått alle papirene i orden og ble stoppet i København. Der ble vi satt i asylmottak. Det var en veldig skremmende opplevelse, og jeg synes de andre i mottaket var skumle. Heldigvis var det en dansk politimann som var ekstra grei mot oss, forteller Alejandra.
Papirene kom i orden og faren til Alejandra reiste til København for å møte familien.
- Jeg så han gjennom gjerdet. Det var stort. Jeg følte vi var i fengsel i asylmottaket og endelig slapp vi fri.
I Norge fikk Alejandra vokse opp i trygge omgivelser med en far som var opptatt av at de skulle være en del av det norske samfunnet. Faren til Alejandra døde tidlig. Han omkom i en brann da hun var gravid med sitt første barn. Dessverre skulle det ikke bli den siste nære hun mistet for tidlig.
Det verste som kunne skje
Som ung voksen fant hun kjærligheten med Lars. De giftet seg, kjøpte hus og fikk to barn, en gutt og en jente. Lykken var stor. Dessverre varte den ikke lenge. Lars ble alvorlig syk med hjernesvulst og etter flere års kamp døde han bare 28 år gammel. Igjen satt Alejandra alene med to små barn på fire og syv år.
- Vi prøvde alt vi kunne. Vi ga aldri opp håpet. Etter han døde fant jeg ikke meningen med jobb lenger. Jeg hadde mer enn nok med å holde meg oppe for barna, forteller Alejandra.
Alejandra ble sykemeldt fra jobben som fagarbeider på en skole. Hun var sykemeldt i nesten ett år før hun begynte med omskolering gjennom NAV. Etter skolen slet hun med å få ny jobb. Det hadde gått 3, 5 år siden sist hun var i arbeid, og hun mottok mange avslag før hun fikk tilbud om jobb i Stormberg.
Arbeid ble medisin
- Stormberg ble medisinen min. Her fikk jeg føle meg viktig og være med å tenke på annet igjen. Jeg fikk tilrettelagt slik at det fungerte med barna. Når man er alene med to små er det mye å stille opp på av foreldremøter, fritidsaktiviteter og diverse. I Stormberg fikk jeg mulighet til fleksitid og hjemmekontor om jeg trengte det. Det gjorde det mulig for meg å jobbe, forteller Alejandra.
I dag jobber hun både med HR og på Kundesenteret i Stormberg. I HR avdelingen har hun spesielt ansvar for inkluderingsarbeidet.
- Hjertet mitt brenner for inkludering. Jeg vet hva det vil si å stå utenfor arbeidslivet, og hvor viktig en jobb kan være. Det er så viktig å engasjere folk, og følge opp. Det er så fort å falle utenfor dersom man ikke blir inkludert som en del av samfunnet.
Selv er Alejandra flink til å alltid se etter det som er positivt.
- Man må ta vare på de små gledene. Jeg har lært at man ikke kan legge seg ned når man møter motstand. Da må man heller lete etter det som er positivt. Men det har ikke vært bare enkelt. Lenge stengte jeg inne alle følelsene. Jeg la lokk på alt mitt eget og måtte være sterk for barna. Først det siste året har jeg klart å snakke om følelser igjen.
I Stormberg har vi som mål at 25% av alle som rekrutteres skal være mennesker som av en eller annen grunn har havnet utenfor arbeidslivet. Les mer om inkluderende arbeidsliv i Stormberg her
Les også:
Ida — Stormberger
