Ressurser på avveie
Inkluderende arbeidsliv handler ikke om å redusere en samfunnsbyrde. Inkluderende arbeidsliv handler om mennesker og om at den enkelte skal få mulighet til å bruke ressursene de har. For å få dette til må det både forenkles og tilrettelegges bedre på flere hold, men også avmystifisere hvordan det er å ha mennesker med hull i CVen i arbeid.
For mange bedrifter med god vilje i utgangspunktet, vil jeg anta at det stopper allerede ved en titt på NAVs nettsider og info om inkluderende arbeidsliv. Rundt 50 ulike tiltak og detaljerte regler og prosedyrer på et språk som selv den store norske ordboken har problemer med å tolke, kan få noen og enhver til å miste motet.
For mindre bedrifter uten ressurser til å sette seg inn i denne tiltaksjungelen, blir det ofte uaktuelt å engang starte på dette løpet. Når selv NAV-ansatte melder om orienteringsproblemer i jungelen, så er det ressurser på avveie også her.
For bedrifter som faktisk har mulighet til å trenge igjennom byråkratiet er det heller ikke noen rusletur i bymarka å få etablert og vedlikeholdt et godt inkluderende arbeidsliv. Besøket fra stortingsrepresentantene Arve Kambe (Leder Arbeids- og Sosialkomite) og Svein Harberg (Leder Familie- og Kulturkomite) gav håp om at dette kommer høyere på dagsorden og at det blir praktisk mulig for flere og mindre bedrifter å delta i denne ressursutvinningen. Arbeidet med nye IA-avtale må gi nye muligheter for bedrifter og arbeidssøkende mennesker med sammenfallende interesser. Dagens byråkrati og tiltaksjungel er et hinder for inkludering.
Det må i dette arbeidet være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Samtidig som det må en forenkling og opprydning til så må det også nye og enkle tiltak inn. Som arbeidsgiver ser jeg hvor skoen kan trykke med dagens ordninger. En reduksjon av risikoen mange arbeidsgivere opplever vil ytterligere senke terskelen for en videre inkludering i sin bedrift.
Det finnes mange gode tiltak både lokalt og nasjonalt. Offentlig og privat. Her kan det med stor fordel gjøres en jobb med å koordinere og skaffe en oversikt som også NAV kan nyte godt av. Ulike mennesker har ulike behov. De tiltakene som finnes i umiddelbar nærhet passer ikke nødvendigvis det aktuelle behovet. Men nabokommunen, bedriften i den andre bransjen eller andre kan ha det som gir muligheter til nettopp det mennesket.
Så handler det fortsatt for arbeidsgiver om å tørre å trosse de seiglivede mytene om høyt sykefravær, svinn, uro, merarbeid, fotfølging og dårlig moral forbundet med IA-arbeid. Faktiske erfaringer med stabil, pålitelig, lønnsom og miljøskapende ressursmennesker må kommuniseres bedre og vises bedrifter med ønske om å gå inn på dette og ta ansvar for inkludering i sin bedrift.
Vi vet at samfunnsansvar lønner seg både for bedriften, mennesket og samfunnet. Inkluderende arbeidsliv intet unntak. Ved å forenkle byråkratiet, koordinere alle de gode tiltakene, balansere den økonomiske risikoen og bli kvitt mytene forbundet med å ha tidligere “navere” i rekkene, så mener vi enda flere mennesker og ressurser på avveie vil bli hanket inn på en god måte og ivaretatt på lang sikt. Alle fortjener en sjanse. Jo før, jo bedre.
Steinar -Stormberger