Se sammenhengen
Der hvor dyr mishandles er mennesker også i fare, og der hvor mennesker mishandles er dyr i fare, sa Karianne Muri, førsteamanuensis i dyrevelferd under seminaret “Se sammenhengen” på Sørlandet i dag.
Sammenhengen mellom vold mot mennesker og vold mot dyr er godt kjent. Likevel har den blitt viet for liten oppmerksomhet.
I dag er det ingen automatikk i at det meldes fra til barnevernet dersom det oppdages vold mot dyr i en familie med barn. Eller omvendt — at det meldes fra til Mattilsynet når barnevernet er innblandet i voldssaker i familier der det også bor dyr. I verste fall fører det til at viktig informasjon ikke avdekkes i tide, og voldsutøveren får fortsette sitt voldsregime.
Sammen med Veterinærhøyskolen inviterte Dyrebeskyttelsen Norge og Krisesentersekretariatet flere yrkesgrupper til seminaret “Se sammenhengen”. Blant de omlag 70 deltakerne var ansatte i barnevernstjenesten, Mattilsynet, veterinærer og representanter fra flere av politikontorene på Agder. Målet var å skape større bevissthet og mer samarbeid på tvers.
Velger å bli i volden — for dyrets skyld
Vold mot dyr er et mektig våpen, særlig overfor barn. Et barn knytter ofte sterke bånd til kjæledyret sitt. De finner støtte og trøst i dem når alt annet rakner. Dessverre er det slett ikke uvanlig at en voldsutøver utnytter barnets bånd til dyret for å holde på makten.
Gjennom Stormbergs mangeårige samarbeid med krisesentrene har vi fått høre flere historier om hvordan vold mot dyr er brukt i et brutalt maktspill:
- En hundevalp ble satt ut på trafikkfarlig vei som straff for at et barn hadde kommet for sent hjem.
- Mor og barn ble tvunget til å se på at far tok livet av et tåtelam, som var gitt i gave til barnet.
- Katt kjørt ut i skogen og etterlatt.
- Far tråkket ihjel fire hamstre, en etter en, fordi barnet ikke hadde oppnådd ønskelige skoleresultater.
- Far hang kattunge på klessnora, tvang barna til å se på, mor turte ikke gripe inn.
- En voldsutøver brukte strømstav på familiens hund som straff helt til den kastet opp. Hvis kvinnen blandet seg inn, økte avstraffelsen mot hunden.
Erfaringene er delt av Tove Hægg Versland ved Sørlandet Krisesenter.
Voldsutøveren vet at ved å skade dyret så skader han indirekte familiemedlemmene, og vold mot dyret kan brukes både som straff og trussel. På den måten etablerere voldsutøveren en fryktkultur som gjør det mulig å holde på kontrollen.
Tør å tenke tanken
Hvert år utsettes 75 000 — 150 000 personer for vold i nære relasjoner. Oftest er det kvinner som rammes, og kun en fjerdedel av volden som blir utøvd av en nærtstående, blir anmeldt.
Volden kan være så grusom og brutal at vi nesten ikke orker tanken på den. Dessverre er den virkeligheten for mange barn og familier.
Flere barn som har vært utsatt for vold har i voksen alder fortalt at de opplevde at de rundt ikke tålte å høre sannheten. Derfor er det så utrolig viktig at voksne tar signalene på alvor. Det å tørre å tenke tanken, er i seg selv et viktig steg.
Vi har alle en avvergingsplikt, og en varslingsplikt i saker der vi mistenker at det utøves vold mot mennesker eller dyr.
Plikten gjelder alle og enhver — i en enhver situasjon. Les mer om avvergingsplikten her, og husk at du kan gjøre en forskjell ved å melde fra.
Både to- og firbeinte trenger hjelp og beskyttelse for å komme ut av et hjem med vold.
