Gjesteblogg: Ta vare på biene
Mange av oss har nok et forhold til bier. Kanskje har du fulgt med dem der de flyr fra blomst til blomst i hagen, kanskje du har kost deg med honning, eller kanskje har du blitt stukket av en bie? Mange bier sliter i dag fordi de har mistet leveområdene sine, men det er mange måter vi kan hjelpe dem på.
Viktige for både plantemangfold og matproduksjon
Det er mange arter som besøker blomster, og slik sørger for bestøvning av og frøproduksjon av plantene. Disse kalles gjerne pollinatorer. I Norge omfatter pollinatorene insekter som bier (inkludert humlene), sommerfugler, biller, blomsterfluer og en rekke andre fluer. Andre steder i verden kan også fugler, firfisler og flaggermus bestøve planter. Denne «tjenesten» som pollinatorene står for når de besøker blomster er veldig viktig. Ikke bare er det helt avgjørende for at mange planter i det hele tatt kan produsere frø og slik bidra til nye generasjoner, men pollinatorene sørger også for at mange kommersielt dyrkede planter produserer mat til oss mennesker. Vi kan takke pollinatorene for blant annet tilgangen vi har på tomater, vannmelon, epler, jordbær, agurk og kirsebær. Gjennom å ta vare på biene og andre pollinatorer tar vi også vare på deler av matproduksjonen vår.
Honningbier og villbier
En jevn summing i hagen en sommerdag er en kjent, og kanskje også kjær, lyd. Om du bor i et sted med bikuber i nærheten er det gode muligheter for at summingen stammer fra honningbier. Honningbiene stammer fra Afrika eller Asia, men ble domestisert allerede for mange tusen år siden. Siden har tradisjonen med birøkt, å holde honningbier for å nyttiggjøre seg honningen de produserer, spredt seg over hele verden. Honningbier finnes ikke naturlig i Norge, det gjør derimot litt over 200 andre arter ulike bier. Noen av disse lever i større samfunn, mens andre lever alene (solitære). Mange av villbiene er mindre og kanskje mer anonyme enn honningbiene, med unntak av humlene.
En «hotspot» for humler
De er store, brummende og pelskledde — humlene er ei gruppe av relativt storvokste bier som finnes fra kyst til fjell her til lands. På verdensbasis finnes det omtrent 250 humlearter, og av disse finnes så mange som 35 i Norge. Slik sett kan man si Norge er en biologisk «hotspot» for humler. Humlene er viktige for bestøving av mange planter, som ulike typer kløver. Så når kvitkløveren blomstrer for fullt på sommeren er det viktig å være observant om en går barføtt på ei eng. Om du skulle komme i skade for å tråkke på ei humle har den en giftbrodd som den kan forsvare seg med, og den brennende smerten fra stikket er kanskje opphavet til uttrykket om at humla brenner i stedet for å stikke.
Mister leveområdene
Mange bier står på norsk rødliste for arter, og flere har til og med ikke blitt sett på over 50 år, så kanskje de har forsvunnet helt fra Norge. Flere årsaker bidrar til tilbakegangen, men tap av leveområder er nok den største trusselen. Et mer intensivt jordbrukslandskap, med store og ensartede områder for produksjon av avlinger eller gras, og gjengroing av ulike typer enger med mye blomster, gir mindre rom for reirplasser og matsøk. Bruk av sprøytemidler kan også redusere insektbestander, og klimaendringer kommer gjerne på toppen av det hele, gjennom å forverre forholdene på levestedet på andre måter.
Hvordan kan du hjelpe biene og andre insekter?
La deler av hagen være litt ustelt. En variert hage, med en blanding av viltvoksende planter i tillegg til hageplantene, planter, busker og trær av ulike størrelser, kan virke kaotisk, men vil gi levesteder for et langt større antall arter insekter enn om du f.eks. kun har en strigla gressplen og noen få bed. Død ved, både hele trær, stammer og kvister, er det også mange insekter, inkludert bier, som setter pris på.
En av truslene mot bier er gjengroing av enkelte naturtyper. Du kan hjelpe biene gjennom å fjerne vegetasjonen i bakker som får mye sol. Her kan du fjerne flekker av vegetasjon slik at jorda under kommer til syne. Dette egner seg særlig i områder med sandholdig jord, og er til stor nytte for bier som graver ganger til bolene sine i jorda.
Bier og andre insekter setter stor pris på blomster, og blomstene besøkes for både nektar og pollen — nektaren gir raske karbohydrater, mens pollenet også har bra med proteiner. Siden det mange steder er blitt langt mindre av de viltvoksende blomstene, vil du kunne hjelpe insektene gjennom å plante slike i hagen. For en oversikt over aktuelle blomster du kan bruke, ta en kikk på nettsiden «Blomstermeny».
Har du godt med plass kan du prøve å lage ei blomstereng på eiendommen, eller gå sammen med andre om å restaurere ei blomstereng i ditt nærområde. Ei slik eng må aldri gjødsles, og du bør kun bruke blomster som også vokser vilt i Norge. Naturhistorisk museum har mye informasjon om hvordan du kan anlegge din egen blomstereng.
Du kan også lage et insekthotell, der insektene kan ha reirplassene sine. Det er spesielt solitære bier og ulike graveveps som setter pris på slike insekthotell. Du kan bruke både ved, og murstein som materiale. Å lage et insekthotell er ikke vanskelig, du kan borre mange hull — men det må ikke bli hull tvers gjennom — i ulik diameter (1–10 mm) i en vedkubbe, og så henger du denne opp på en solrik plass i hagen. Naturhistorisk museum har også mange gode tips til hvordan man lager og setter opp et insekthotell.
Les også:
Gjesteblogger — Sverre — WWF Verdens Naturfond
