Skarpsindig økonom som setter global agenda og akkurat nå snur opp ned på europeisk innovasjonspolitikk. På Stormkast får du en sjelden anledning til å høre Mariana Mazzucato live her i Norge.

Derfor skal du få med deg Mariana Mazzucato på Stormkast

Førstkommende onsdag kommer en av verdens ledende innovasjonsforskere til Stormkast. Hun utfordrer myter, og spiller opp årets viktigste samtaler om innovasjon og verdiskaping.

Anders Waage Nilsen
Published in
3 min readSep 16, 2018

--

I det moderne kapitalismens innovasjonseventyr har den geniale forretningsmannen (ja, mannen) en tendens til å ende opp som helten. Der private entreprenører kommer opp med geniale ideer og skaper vekst og skatteinntekter, spiller offentlig sektor rollen som støvete bremsekloss som bruker opp alle pengene på byråkrati. Eller? Dette er myter, hevder Mazzucato. Som forsker, forfatter og spesialrådgiver til EU-kommisjonen har hun påpekt at staten spiller en aktiv rolle, både som utviklingsaktør og langsiktig investor. Og at denne rollen er undervurdert.

Teknologien i en iphone oppstod via grunnforskning

I boken “The entrepreneurial state” fra 2013 viser hun til mange konkrete eksempler. Offentlige virksomheter går ofte foran og gjør viktig og banebrytende arbeid gjennom grunnforskning, utprøving og pilotprosjekter. Private investorer er generelt langt mer forsiktige, og satser oftest pengene sine lenge etter at teknologiene beviselig virker.

Et av de mest slående case-studiene hennes er iphone. Hvilke teknologiske komponenter var det egentlig som dannet grunnlaget for den aller første smarttelefonen? Signalkomprimering ble utviklet av det amerikanske forsvaret. Gjennombruddet med lithium-ion batteriet ble finansiert av energimyndighetene i USA. Hypertekst-protokollen, som i dag er kjent som verdensveven, ble skapt av CERN. Listen fortsetter. Berøringsskjermen, GPSen og syntetiske tale, alt det som i praksis gjør smarttelefoner smarte, kan i stor grad spores tilbake til offentlig finansiert grunnforskning.

Steve Jobs var ikke en oppfinner i tradisjonell forstand. Hans genistrek var å koble eksisterende innovasjoner sammen i et elegant produkt — og knytte dette produktet til en forretningsmodell som kapret nesten all verdien. Apple er i dag er verdens største teknologiselskap og det åttende største selskapet i verden. Overskuddet i fjor var på 445 millarder norske kroner. Burde mer av denne avkastningen tilfalt statlige aktører?

En ny innovasjonsmodell

Der venture-kapital løper hundremeter frem til markedslansering, driver offentlige sektor innovasjon i maratongrenen. Stayer-evnen som ligger i systematisk kunnskapsdannelse og pilotering har en tendens til å skrives ut av den moderne kapitalismens grunnfortelling. Offentlige virksomheter har ikke bare bidratt som fødselshjelper til teknologiske paradigmer, og de har skapt helt nye markeder. Som gir nye vekstmuligheter for private aktører.

Mazzucato tar til orde for en ny innovasjonsmodell, der staten ikke opptrer som heiagjeng på sidelinjen, men som aktiv spiller i sentral midtbaneposisjon. Dagens innovasjonssystem preges av at fellesskapet investerer, mens avkastningen ender i lommen til de få. Denne dynamikken, der risikoen sosialiseres, mens gevinsten privatiseres, tyder på at staten bør tenke nytt rundt sin egen entreprenørielle betydning. Det betyr ikke en offentlig sektor som ekspanderer i alle retninger. Hun etterlyser vilje, selvbevissthet og kraft.

Verdiskaping eller verditapping?

Men hun gir seg ikke der. I sin aller siste bok, “the value of everything”, stiller hun spørsmål ved hvordan vi i dag bruker ordet verdiskapning. Er det virkelig sånn at evnen til å ta godt betalt, er det samme som å tilføre verdi? I en tid sulteforet på nye løsninger påpeker hun at det slett ikke er vilkår hvilke forretningsmodeller vi gir livets rett. Det finnes aktører som tilfører verdi, og det finnes aktører som flytter rundt på verdi eller, enda verre. tapper samfunnet rundt seg for verdi. Alle bidrar like mye til bruttonasjonalproduktet. Er veksten et mål i seg selv, eller er det et virkemiddel? I så fall, i hvilken retning vil vi egentlig vokse?

I sin ferske rapport til EU argumenterer for at innsatsen i sterkere grad bør organiseres rundt tydelige og konkrete missions. Vi bør sette hos store, langsiktige mål som plastfritt hav, 100 karbonnøytrale byer innen 2030 eller bedring av spesifikke helseplager. Vi bør legge trykk bak innsatsen gjennom målrettede programmer — preget av av tidfestede milepæler og et mangfold av virkemidler der både offentlig sektor, forskningsmiljøer og private aktører spiller på samme laget.

Mariana er bare en av flere interessante innlegg på Stormkast. Sjekk ut programmet. Ikke påmeldt ennå? Fortvil ikke. Påmeldingen holdes åpent til det er helt fullt. Kjøp billett her.

--

--

Anders Waage Nilsen

Entrepreneurial activist and tech-writer. Co-founder Fri Flyt, Netlife Bergen, Stormkast, Myldring, NEW, WasteIQ. More to come.