Når gode råd er rimelige

Politikk endrer samfunnet. Påvirkning endrer politikken. Hvordan påvirke politikken — selv uten store penger? SV’ere hjelper deg med å få gjennomslag — for prisen på tre pils.*

«Jakta på makta» er en lettlest håndsrekning til landets lobbyister in spe, satt sammen av to drevne SV-politikere, Kjetil Raknes (tidligere statssekretær) og Bård Vegard Solhjell (statsråd). De viser hvordan makta best kan påvirkes, også uten å rå over store økonomiske ressurser. (Makta her er myndighetene, og ikke kapitalen, som noen ville forvente at SV-politikere mente satt med vel så mye reell makt, men forretningslivet kan kanskje ikke like lett påvirkes som folkevalgte?).

Viktigst, og potensielt skadepåførende for PR-bransjen: Det er i Norge lett å få tilgang til våre folkevalgte. Det er offentlige telefonnumre og (etter avtale og sikkerhetskontroll) åpne dører.

Dette er demokrati, eller en side ved det. Som forfatterne hyller fra første side, for deretter å framholde lobbyisme som en viktig del av dette demokratiet, så sant alle får «like muligheter til innflytelse». Noe man ikke har i lobbydemokratiet. Der er det helst de mest ressurssterke som blir hørt. Altså den amerikanske modellen. Der det viktigste lobbyistene selger er tilgang til folkevalgte. «Lobbyisme,» skriver de to SV’erne, «har fått et ufortjent dårlig rykte i mediene, men politikerne som opplever det fra dag til dag, setter pris på det».

Den norske — åpne — modellen står seg godt. Den åpner døra også for de uten PR-budsjetter. Raknes og Solhjell viser i boka til møte med mange påvirkere; betalte agenter og frivillige idealister. Noen er dyktige, andre slett ikke. Men når påvirkning gjøres bra, slår de fast, har den god effekt. Og noe av det viktigste for å vinne fram, peker de på, er å ha en sak med bred oppslutning i folket. Politikere lar seg påvirke. Særlig når det stunder mot valg — og gjenvalg.

Argumenter er avgjørende. De med best argumenter vinner, oftest. Og «fakta har makta»: Argumentene er straks mindre verdt hvis de ikke kan underbygges med fakta. Solide fakta. Systematiserte og etterrettelige. Et godt argument er logisk. Poenget følger av premissene. «Det bygger på tilgjengelig kunnskap og etterprøvbare fakta.» Uten fakta og kunnskap duger ikke lobbyisten. Det finnes dog én gruppe som helt kan se bort fra fakta, fastslår de to eks-politikerne: Politikere.

Rådene til Raknes og Solhjelll er mange; de er systematiserte, og eksemplifisert med egen politikererfaring, og vektlegging av forståelse for langsiktige prosesser. Praktiske, faktiske eksempler brukes også i en annen lobbybok, fra en annen SV’er: «Lobby. Håndbok i politisk gjennomslag» av Katrine Gramnæs (tidligere rådgiver). Hun er også positiv til lobbyisme, som hun har erfart ofte bringer gode poenger til politikernes bord, og har med seg viktig kunnskap. Men flere må settes i stand til å fremme sin sak. Ergo en bok med 10 steg til politisk innflytelse. Blant disse, og først og fremst: (1) Sette seg et mål; (2) sette seg inn i saken! Kunnskap bygger tillit, og underbygger budskapene.

«Jakta på makta» er sterkest på strategi; «Lobby» på taktikk. Begge understreker verdien — nødvendigheten — av nettverksbygging, av alliansebygging. Og der har visst de fleste mye å lære av næringslivet. «Næringslivslobbyistene,» konstaterer Raknes og Solhjell, «er Norges beste alliansebyggere».

Vi noterer at Gyldendal har latt «Jakta på makta» trykke i Litauen, mens Spartacus har fått «Lobby» trykket i Danmark. Vi tar det for gitt at forfatterne har påvirket forlagene til å sikre tilbørlige tariffavtaler ved de respektive grafiske bedrifter. Om så ikke er må Fellesforbundet gripe til lobbying, bruke rådene — og påvirke forlagene.

* For prisen på tre halvlitere av alminnelig kvalitet på en gjennomsnittlig (og dermed uanstendig dyr) restaurant i rikshovedstaden.

DAG LERAAND, Styrkr