IoT fra skyen — Det har aldri vært lettere å få kontroll på tingenes tilstand
Internet of Things, eller Tingenes Internett som det heter på norsk, har vært et hett begrep de siste årene. Selv om ideene i seg selv ikke er spesielt nye, er det ikke tvil om at modningen av teknologi har gjort det både enklere og billigere å la tingene dine “ringe” hjem for så å videreforedle dataene. Troen på IoT er faktisk så sterk at store aktører som John Deere har endret forretningsstrategien sin til å basere seg på IoT.
Alt dette er muliggjort takket være en eksplosiv vekst i tilbudet av Software-as-a-Service-tjenester hos de store skyleverandørene. Spesielt på de veldig gode tjenestene for håndtering og analysering av store mengder data, som har utviklet seg raskt under den nå litt slitte paraplyen — Big Data.
Men når de nå i tillegg tilbyr egne skytjenester for å håndtere administrasjon av og sikker kommunikasjon mellom tingene dine (traktorer, værstasjoner eller brødristere), så er bildet endelig komplett. Det eneste du ikke kan ha i skyen nå er selve traktoren, der blir vi stoppet av de fysiske lovene — i hvert fall litt til.
“The usual suspects”
Skyleverandørene jeg snakker om er selvsagt det sedvanlige trekløveret Google Cloud Platform, Amazon Web Services og Microsoft Azure, men det finnes flere. Felles for dem alle er at de tilbyr alt du trenger for en fullblods IoT-løsning i skyen, og at tjenestene er basert på den snertne Serverless-arkitekturen. Fordelene med dette er at alt skalerer sømløst, at du bare betaler for faktisk bruk, pay-as-you-go, og ikke minst at det er latterlig enkelt å komme i gang. Alt du trenger er et kredittkort og en problemstilling som er egnet for IoT.
Aktuelle skytjenester
Når du har funnet ut hva slags data du kan få ut av tingene dine(temperaturmålinger, GPS-koordinater, video osv) og hvordan, så er det bare å opprette en konto hos din favorittskyleverandør og begynne å shoppe tjenester.
Du trenger tjenester for:
- Administrasjon av tingene
- Mottak av data
- Lagring
- Analyse
Nå bør jeg kanskje skynde meg å si at det selvsagt også er enklere IoT-scenarioer hvor man kun vil ha ryggmargsreflekser, som å starte en vifte hvis temperaturen blir for høy, men jeg mener at de aller fleste IoT-oppsett har mest å hente på å utnytte dataene som fanges.
Data er som kjent den nye oljen :)
1. Administrasjon av tingene
Det første du trenger er en slags telefonsentral hvor tingene kan ringe inn, registrere seg og kommunisere med moderskipet. Denne sentralen forsikrer seg om at tingen er autentisert, deler ut eventuelle krypteringsnøkler for sikker kommunikasjon, sender ut konfigurasjonsoppsett og lagrer metadata som oppkoblingsstatus, feilmeldinger o.l.
Dette er problemstillinger som ikke er så vanskelig hver for seg, men når alt skal settes sammen blir det komplekst og komplisert og utfordringer med skalering melder seg ganske raskt.
Det var før. Skykjempene har heldigvis gjort dette mye lettere for oss og takket være serverless-arkitekturen så er skalering ikke lenger et problem.
Sjekk ut: AWS IoT Core, AWS Device Manager, Google IoT Core og Azure IoT Hub.
2. Mottak av data
Mottak, eller fordøying, av store mengder data har lenge vært en av de store utfordringene i Big Data-området. Uten å dra de menneskelige analogiene for langt så fører som kjent dårlig fordøyelse raskt til forstoppelse, og er det en ting du ikke ønsker så er det å miste verdifull data fordi serveren din er forstoppet.
Heldigvis så kommer skyens store fordel med sømløs skalering virkelig til sitt rette på dette området, og du har neppe mer data enn skykjempene klarer å spise unna.
Skytjenestene som kan brukes her er gjerne de samme som håndterer administrasjonen: AWS IoT Core, Google IoT Core og Azure IoT Hub.
3. Lagring
Om fordøying har hatt en utfordring med samtidighet, så har lagring av store mengder data hatt andre utfordringer som plass og kostnad.
Her har imidlertid løsningene florert de siste årene og den største utfordringen nå er å velge riktig lagringsløsning. Valgmulighetene er nemlig mange. Du kan velge NoSQL, tidsseriedatabaser, rene cachingsløsninger, databaser optimalisert for søk og selvfølgelig tradisjoneller relasjonsdatabaser.
For å velge riktig databaseteknologi gjelder det å kjenne dataene sine, men man kommer som regel langt med de tradisjonelle databasene. Sørg bare for å velge en som skalerer godt og som backer opp automatisk for deg, så slipper du unna mye av administrasjonen.
Tjenester som du kan bruke her er: AWS DynamoDB, AWS RDS, AWS CloudSearch, Google BigTable, Azure SQL, Azure Cosmos, Azure DocumentDB og mange flere.
4. Analyse
Når dataene er fordøyd og lagret gjelder det å finne ut hvor gullet ligger begravet. Dette er nybrottsarbeid i beste Klondyke-stil, men også her er skygigantene skikkelig på ballen og tilbyr et vell av tradisjonelle og AI-baserte analyseverktøy. Problemet er imidlertid at her skjer alt i ekte pioneerånd og du må belage deg på å prøve og feile en del. Oppsiden kan imidlertid bli stor.
Tjenester du kan bruke her er: AWS ML, AWS QuickSight, Google Cloud ML, Google Data Studio, Azure ML, Azure HD Insight og Azure ML Studio m.m.
Så, hvordan blir hele bildet?
Oppsettet blir ganske likt hos alle skyleverandørene, så her er det bare å velge sin favoritt. Under vises en eksempelarkitektur fra hver av dem. De ser litt forskjellige ut, og detaljeringsnivået er også litt forskjellig, men du vil kjenne igjen hovedtrekkene i alle.
I AWS-arkitekturtegningen er det interessant å merke seg alle Function-as-a-Service-kallene (AWS Lambda)og hvordan det flytter kompleksiteten fra kildekoden til infrastrukturen.
Noen ord om sikkerhet og personvern
Sikkerhet og IoT er et omfattende tema som krever sin egen bloggpost. Med så mange biter i puslespillet er det viktig å forsikre seg om at alle involverte tenker sikkerhet fra dag 1. Heldigvis tilbyr skyleverandørene mange tjenester og mekanismer for å sikre produktet ditt, så det er ingen unnskyldning for å sluntre unna med sikkerheten.
Tenk sikkerhet fra dag 1, så slipper du at noen finner brødristeren din pip åpen på shodan.io!
Innhøsting og analyse av data krever at lagres mye data, og hvis noe av dette er persondata faller det inn under den nye personvernsloven. Med de nye GDPR-reglene i spill kan konsekvensene være store for de bedriftene som er slepphendte med brukernes persondata. Ikke gå i den fella — bak inn personvern med en gang.
Ingen grunn til å ikke starte nå
Det har aldri vært et bedre tidspunkt for å starte et IoT-prosjekt enn nå. Du har aldri fått så mye forretningsverdi ut av så lite penger. Det er med andre ord ingen grunn til å ikke komme i gang med IoT-prosjektet ditt nå. Sett de mest innovative folkene dine på jobben, sørg for at de er dedikerte på full tid og la dem få leke seg i skyen.
Det er stor fare for at du blir fornøyd.
PS! Vi søker flere dyktige folk! Se våre ledige stillinger her
