Livet som testleder

Hovedoppgaven til en testleder i et prosjekt er å bidra til at prosjektet leverer et produkt som er av best mulig kvalitet. Hva betyr egentlig det, og hvordan oppnår man dette? Slik jeg har erfart det, så er det mange veier til Rom! Men det er likevel noen ting som er helt essensielle for at man skal få til dette, og det er her “kontroll” kommer inn som en rød tråd.

Ta kontroll

I min tid som tester og testleder har jeg hatt mange ulike hatter som har passet meg mer eller mindre godt, og det har gitt meg veldig mye å få lov til å prøve ut alle sammen. Det aller viktigste jeg har klart å få ut av det, er behovet for å bli en fleksibel “potet” i en ganske så kaotisk hverdag i IT-prosjekter, og å lære å ta mye på sparket “as-we-go”. Og det er ikke alltid like lett for en som i grunnen elsker å ha kontroll og forutsigbarhet, og som vanligvis blir skrekkelig nervøs av mangel på nettopp dette. Men det positive oppi det hele, er at kontroll er noe man selv kan skape også i de aller mest kaotiske prosjekter.

Finn din plass prosjektet

Når man starter i et nytt prosjekt, og spesielt som konsulent i en ukjent bedrift, så er det viktig å finne sin plass. Rollen til en testleder kan være veldefinert med et helt sett av konkrete oppgaver, men oftest er ikke dette tilfellet. Min erfaring er derfor at det første man må gjøre er å forstå behovet i prosjektet. Hvis man er med helt fra starten, så kan man ofte forme mye av dette selv. Kommer man inn i et prosjekt som allerede har startet, vil man se at det allerede finnes noen sko som er fylt, men også mange som er tomme eller halvfylte. Da har man muligheten til å finne de som passer en selv best, og hvor man kan fylle skoene uten risiko for gnagsår eller muligheten for å miste de på veien. Det jeg mener med det, er at man må finne ut av hva som allerede er løst på en god måte, og hvor man burde sette inn støtet så tidlig som mulig for å unngå kaos. Min opplevelse er at kunder setter pris på nettopp det; at man tar initiativ og finner sin plass på egenhånd. Hva er DU god på, og hvilket tomrom kan DU fylle?

Arbeidsprosesser og grønne fingre

Det er ofte lurt å starte med å bli kjent med prosjektet og menneskene som man skal jobbe med. Ikke tenk på at du må bidra med noe konkret fra første dag. Det er selvfølgelig viktig å forstå hva prosjektet skal levere, men nøkkelen for å sikre at man faktisk lager det som er etterspurt, er å finne ut “hvordan” prosjektet planlegger å gjøre det. Dette er alfa-omega for en testleder! Hvis man ikke forstår det, og prosjektet kommer skjevt ut fra starten, vil denne jobben bli ekstremt vanskelig når man kommer dit at man skal teste og godkjenne leveransene.

Så hva mener jeg med “hvordan”? Dette gjelder noe som veldig mange, og kanskje aller mest utviklere som elsker å skape noe, synes er kjedelig og kanskje til og med unødvendig, siden det faktisk krever en del tid og innsats. Derfor trenger ofte utviklingsprosjekter en kvalitetsleder mer enn en testleder i starten av prosjektene for å sikre at man nettopp har definert dette “hvordan” på en god måte som er forankret i prosjektledelsen, men også hos alle de andre prosjektmedlemmene. Det er avgjørende at alle forstår at den innsatsen som legges ned her, vil føre til besparelser i både tid og penger og redusere alvorlige feil, misforståelser og ikke minst frustrasjon. Her snakker jeg selvfølgelig om “arbeidsprosessene” som skal følges i et IT-prosjekt. Jeg kan personlig ofte bli overdrevent pirkete og masete på dette, men jeg har heldigvis lært meg å legge lista i den høyden som passer for prosjektet for så å prøve å heve den litt etter hvert. Hvor mye jobb dette krever avhenger veldig av organisasjonen og prosjektet i seg selv. En moden IT-bedrift vil ofte ha dette under huden, og det vil nesten bare være behov for å se til at de nødvendige prosessene er kjent og følges av alle. Men for andre bedrifter, så kan dette være mer ukjent, og det vil være en større jobb å få på plass. Det vil derfor være veldig forskjellig hva man skal fokusere på, og hvordan man går frem for å oppnå best mulig resultat.

Når det gjelder de mest “umodne” organisasjonene, så vil man måtte fokusere på de tiltakene som vil gi høyest gevinst. For det resterende vil det være en god ide å så litt kvalitetsfrø, slik at ideer og tanker rundt hvordan dette kan gjøres bedre, kan spire og gro gjennom prosjektet for kanskje å komme i full blomst til neste prosjekt. Det er ikke alle som har grønne fingre, så det kan være lurt å så mange frø man kan, i så mange jorder som mulig, for å ha en sjanse for at i hvert fall noen vokser og gir frukt.

Hva skal til for å lykkes

Så hva er de grunnleggende oppgavene og hva MÅ være på plass av dokumentasjon og beskrivelser for at man kan håpe på at prosjektet skal levere et produkt som er av “god nok” kvalitet? Med “god nok” kvalitet mener jeg at produktet svarer til kundens krav og spesifikasjon, sluttbrukers behov, at det er utviklet iht. en arkitektur og design som muliggjør et sikkert, effektivt, tilgjengelig og vedlikeholdbart system. Og faktisk gir en verdi til organisasjonen, menneskene som jobber der og alle andre interessenter (e.g. bedriftens kunder som kan være deg og meg). Hvordan dette gjøres og burde gjøres, avhenger veldig av prosjektet og produktet som skal leveres. Svaret vil ikke være det samme for et vannfalls- eller et iterativt prosjekt, hvis produktet skal brukes i forsvaret, flyindustrien, bank eller spillindustrien. Her vil ulike regler påvirke kravene til produktet i forhold til sikkerhet og tilgjengelighet, men også til prosessen og formalitetene rundt dokumentasjon, endringer og leveransen. Men det er noen generelle felles behov som vil gå igjen i alle prosjekter for å sikre et best mulig sluttprodukt.

1. En godt beskrevet spesifikasjon som er tilgjengelig for alle og til enhver tid er oppdatert
Dette vil være grunnlaget for å kunne utvikle et produkt som faktisk gir en verdi til sluttbrukeren. Hvor god og komplett denne spesifikasjonen er avhenger veldig av hvem som har skrevet den, hvem som har fått bidra, hvor godt man kjenner behovet, og hvor iterativt man ønsker å jobbe. En spesifikasjon burde inneholde detaljerte nok beskrivelser av endeproduktet, hva man skal bruke det til, hvordan det skal brukes, og hva man ønsker å oppnå ved å bruke det, slik at arkitekter og utviklere kan forstå, hvordan dette skal løses. Her er tett samarbeid mellom alle interessenter gjennom hele utviklingsprosessen elementær for å sikre at man til enhver tid har en riktig og oppdatert beskrivelse av løsningen. Da vil man unngå å lage noe som ikke kan brukes, men man vil også tilrettelegge for dekkende testing og validering av produktet. Hvis dette er kvalitetssikret gjennom hele prosjektet, så vil testingen (nesten😉) kunne gå som en lek.

2. Veldefinerte endringsprosesser
I de aller fleste prosjekter vil man sjelden ha en fullstendig og helt korrekt spesifikasjon fra starten. Derfor trenger man en god prosess og et passende verktøy for å håndtere behovet for endringer som vil dukke opp gjennom hele prosjektet. Hvor formelt dette skal håndteres, vil igjen avhenge av hva som skal leveres, men sporbarheten av endringer vil være nødvendig for at de skal forankres i alle deler av prosjektet, men også i organisasjonen som skal overta produktet og eie dette. Endringsprosessene vil bli mer og mer rigide utover i et prosjekt, og det vil være viktigere med konsekvensanalyser og forankring i slutten av et prosjekt enn under SW-utviklingen. Igjen avhenger dette også av størrelsen og betydningen av endringen for den eksisterende løsningen.

3. Godt samarbeid mellom alle interessenter gjennom hele prosjektet
For at man skal kunne klare å gjennomføre et prosjekt og levere med kvalitet til riktig tid, så er samarbeid en nøkkel til suksess! Man trenger selvfølgelig de riktige og kompetente menneskene for å utføre alle oppgavene (the right person for the right task). Hvis alle jobber i hvert sitt hjørne og ikke snakker sammen før alt er ferdig, er sannsynligheten for å lykkes veldig liten. Det er derfor viktig å være tilgjengelige for hverandre, at alle bidrar til at man gjør de riktige tingene på riktig måte, og at man lærer å kjenne hverandre så godt, at man forstår når, og til hva, man skal bidra til.

4. Felles forståelse for behovene og et felles mål
For at samarbeidet skal fungere, så trenger man også en felles forståelse, et felles språk og et felles mål. Her gjelder det å skape en følelse av fellesskap hos alle, slik at alle igjen føler et eierskap til målet; dvs. levere høyest mulig verdi i sluttproduktet.

5. Tilgjengelighet til verktøy som forenkler kommunikasjon, oppgaver og kontroll
Flinke mennesker er selvfølgelig kjernen i et prosjekt, men for at de skal kunne gjøre jobben mest mulig effektivt og godt, vil man også trenge verktøy som tilrettelegger for og forenkler oppnåelsen av et mål. Her gjelder det å forstå behovet i prosjektet, men også finne den riktige balansen mellom for få og for mange verktøy og velge det verktøyet som vil gi best mulig støtte til alle, og som krever minst mulig ekstra innsats; velge lavterskel i stedet for det absolutt “hotteste” på markedet.

6. God ledelse!
Det er viktig å ha én eller flere gode ledere for at et prosjekt skal lykkes. Det er ikke bare en prosjektleder som skal stå ansvarlig for dette, men alle kan bidra på sitt nivå. Testlederens hovedoppgave vil være å lede alle prosjektdeltakere til å gjennomføre sine oppgaver på en måte som fører til kontroll og god kvalitet. Dette må gjøres gjennom hele prosjektets livssyklus for å sikre at dette gjøres riktig fra starten, og det er her man i god stil kan ta på seg kvalitetslederhatten. På denne måten vil vi kunne avdekke avvik og misforståelser så tidlig som mulig og sikre at vi gjør de riktige tingene på den riktige måten gjennom alle fasene.

Oppsummering

Alt handler om å redusere risiko for at prosjektet feiler og leverer et produkt som aldri vil kunne brukes eller som gir dårlig verdi til sluttbrukerne. Vi ser ofte at prosjekter leverer et godt nok produkt, men veldig forsinket. Hvorfor skjer dette, og hvordan har det seg at det skjer igjen og igjen? Jeg håper at dette kan gi noen ledetråder til hva som kan gjøres for å rette opp dette, selv om det langt fra gir alle svarene.

Mitt beste råd er å finne DIN plass og å være åpen for andres tanker og innspill; lytt, og ta tak i de mulighetene og oppgavene som byr seg naturlig og som vil hjelpe alle til å nå det felles målet. Det er utrolig hvor mye man kan lære av bare å høre etter hva som sies i møter, samtaler ved kaffeautomaten (les Teams i dagens situasjon), lese mellom linjene og oversette dette til faktiske tiltak og forbedringer!