Food Chain Magnate kan være brettspillet i mitt liv
Food Chain Magnate er et brettspill fra det nederlanske forlaget Splotter. De spesialiserer seg på økonomidrevne brettspill med rykte på seg for å være både tunge, utilgjengelige og ekstremt givende å spille. Når jeg hørte at deres siste spill både var en fryd for systemtenkere og pakket inn i en herlig 50-tallsdrakt var det ingenting å lure på. Dette spillet måtte inn i samlingen!
Kort fortalt går spillet ut på å tjene mest penger på sin restaurantkjede. Du skaper behov i nabolaget med reklamekampanjer og så gjelder det å ha det beste tilbudet gjennom å balansere god plassering og pris. Også må du ha nok kokker og innkjøpere til å dekke etterspørselen.
Det kan være at enkleste måten for meg å vise min begeistring på er å gjenfortelle første gangen jeg spilte en hel runde av spillet:
Jeg startet spillet med en konkurrent rett ved siden av meg. Jeg skjønte at dette kom til å gå hardt for seg og startet med å gå tidlig ut med en reklamekampanje på limonade. Innen kort tid hadde jeg min egen nisje som byens eneste limonadesjappe.
Når jeg så at naboen markedsførte burgere valgte jeg å starte en liten burgerproduksjon og en priskrig. Priskrigen gikk så bra at jeg fikk solgt alt jeg klarte å produsere. Etter noen runder hvor alle som ville kjøpe handlet hos meg vurderte noen spillere å gi seg, men vi var bare halvveis!
Etter dette stabiliserte restauranten min seg og til slutt stagnerte den. Priskrigen gikk for langt, lønnskostnader økte og salget gikk nedover. Når jeg så at andre spillere tjente mer penger på tips enn jeg gjorde på limonade måtte jeg legge en ny plan.
På andre enden av byen lå et nabolag ingen andre restauranter hadde hatt tid til å prioritere. På et trekk skulle jeg sende inn et fly og teppebombe nabolaget med colareklame (bokstavelig talt!) og åpne en ny restaurant midt på stripa. Når flyene lettet var det tydelig at seieren var så godt som min! Det var bare en annen spiller som hadde andre planer.
Mens jeg hadde stabilisert limonade- og burgersalget mitt hadde en annen spiller i det stille økt produksjonen sin til mer enn det dobbelte av hva jeg var i stand til. Rett før jeg igangsatte min colakampanje med fly lanserte han ølreklame over radioen. Så effektiv var radiokampanjen at etterspørselen ble så stort at bare han hadde volumet til å dekke kundenes behov. Kronen på verket var å skru opp prisene og på en runde omsatte han for mer enn det dobbelte enn jeg hadde gjort hele spillet, banken sprakk og spillet var over.
Når du har lest dette vet du om spillet er for deg eller ikke. Og hvis det virker for komplisert så syns jeg at du skal prøve allikevel. Dette spillet slår Monopol ned i støvlene og er ikke så mye vanskeligere å lære seg.
Spillet over tok fire timer. Det var ganske utmattende og jeg gleder meg til å spille det igjen!
“Lemonade? They want lemonade? What is the world coming to? I want commercials for burgers on all channels, every 15 minutes. We are the Home of the Original Burger, not a hippie health haven. And place a billboard next to that new house on the corner. I want them craving beer every second they sit in their posh new garden.” The new management trainee trembles in front of the CEO and tries to politely point out that… “How do you mean, we don’t have enough staff? The HR director reports to you. Hire more people! Train them! But whatever you do, don’t pay them any real wages. I did not go into business to become poor. And fire that discount manager, she is only costing me money. From now on, we’ll sell gourmet burgers. Same crap, double the price. Get my marketing director in here!” — Fra regelheftet.
