Ikke tenk, bare gjør det

Så du tror du ikke kan skrive? Det er fordi du ikke tør å starte, din pyse! Her er mitt beste skrivetips til deg som tror du ikke får det til.

Det kan være en pine, å sette seg ned med et tomt tekstdokument eller et nakent ark, og begynne å sette ord på det. Ikke vet du hva du skal si, hvor du skal begynne, og i hvert fall ikke hvor det skal ende. Kanskje vet du ikke engang hva du mener om temaet selv?

Nå vil jeg vise deg hvordan du kan fjerne motstanden mot å skrive, ved å se på skriving som en metode for å tenke. I motsetning til å se på det som en overføring av ferdigtygde tanker til tekst.

Har du lyst til å være en person som kan sette deg ned og skrive, uten å problematisere masse først? Les videre.

Slutt å tenke, begynn å gjøre

I sommer ble jeg lei av å være en person. som ikke tør å hoppe fra høyder. Derfor befant jeg meg en dag på kanten av 5-meteren i Kongsstenbadet i Fredrikstad. Det er det høyeste jeg har vært (iført badetøy) noen gang. Pulsen dunket i ørene. Jeg så ned på fugler som fløy. Å skulle ta skrittet rett ut i løse lufta, virket fysisk umulig. Til slutt innså jeg at tenking ikke hjalp meg i denne situasjonen. Besluttet derfor å ikke tenke. Letter sagt enn gjort, men mens jeg distraherte hjernen med tanken på å ikke tenke, hoppet jeg utfor kanten.

Nå skal du gjøre det samme, i skrivingen din: Hindre deg selv i å problematisere rundt neste steg bekymre deg for sluttresultatet, og bare gjøre det som skal gjøres: Skrive.

“Freepik” fra Flaticon.com

Ta sats

Husk at utgangspunktet vårt er at skriving er et verktøy for å tenke. Det du skriver nå, skal bane vei til resultatet, ikke være resultatet. Ta sats og få tankene inn på rett spor med denne lille øvelsen:

1. Tenk på temaet du skal skrive om. Skriv 1 setning som faller deg inn om dette temaet.
2. Tenk på hva du synes er vanskelig eller utfordrende rundt temaet. Skriv et par setninger om det.
3. Tenk på hva du synes er lett eller fordelaktig ved temaet. Skriv to setninger om det.

Gratulerer, nå har du fem setninger om det du skal skrive om — du er i gang! Nå kan du enten slette/kaste det du skrev her, eller du kan jobbe videre med det. Det viktigste er at nå er du over terskelen, og har begynt å skrive.

I fritt fall

Å falle er fryktelig ubehagelig, synes jeg. Det kiler for mye i magen, og jeg har tid til å bekymre meg for om nedslaget kommer til å gjøre vondt. Det er nå jeg får mest lyst til å feige ut.

Nå skriver du uten disposisjon, storyline eller engang et poeng. Du aner ikke hvordan det ender. Og det er greit! Trøst deg med at selv Karl Ove Knausgård skriver 700-siders romaner uten å vite hvordan det skal gå. (Det var forresten i et bra intervju med Nitimen på P1). Da kan du trygt starte på din tekst uten å vite hvor det skal ende.

Å bale med en tekst som ikke gir mening, er ulidelig, men nødvendig. Husk at det er tankearbeid vi driver med her, du er i en kreativ prosess som ikke er ferdig ennå. Du vet ennå ikke hvor det ender. Ikke tenkt på det nå, bare skriv videre.

Nedslaget

Når du har skrevet deg tom, har du brutt vannflaten. Det verste er overstått, og du sitter med et stykke tekst foran deg. La teksten hvile litt nå. Kom deg til overflata og trekk pusten før du gjør opp resultatet.

Teksten din ser kanskje ut som et salig rot? Rist vann ut av ørene og få puppene på plass i bikinitoppen igjen. Nå har du en redigeringsjobb foran deg:

1. Sorter teksten slik at tittel + ingress + første avsnitt oppsummerer det som, er viktigst å få fram.
2. Les gjennom det du har skrevet. Som leser, sitter du igjen med det inntrykket du ønsket å gi som forfatter av teksten? Be gjerne en annen lese teksten også. Spør konkret: Hva oppfatter du er hovedbudskapet her? Hva var det du ikke forsto? Gjør endringer.
3. Se hvor mye tekst du kan ta bort, uten at meningen forsvinner. Korte tekster leverer budskapet ditt raskere (og når på den måten flere) enn lange tekster.

Nyt følelsen

Å være ferdig med en uoverkommelig oppgave, føles så bra! Når du har skrevet ferdig, få teksten din ut og se den leve et liv blant lesere. Sett deg på bassengkanten, plask med bena i vannet og nyt at du har gjennomført det du var redd for å gjøre.

Hoppet mitt var det beste som skjedde den sommeren. Jeg trodde jeg var en person som ikke tør å hoppe fra høyder, men det stemte ikke. (Jeg trodde også at det var vanskelig å starte en fagblogg, men det var det heller ikke). Noen ganger må man bare ikke tenke så fryktelig mye. Mange tror de ikke kan skrive tekster som andre er interessert i å lese. Det kan du ikke vite før du har prøvd.

Har du fortsatt skrivesperre? Da anbefaler jeg å faktisk ta en tur til nærmeste basseng med stupetårn. Har du først turt å hoppe fra 5-, 7-, eller 10-meteren, blir alt annet utrolig lite skummelt.