Oppmerksomheten din er det mest verdifulle du har

Derfor skal digitale tjenester aldri holde unødig på brukernes oppmerksomhet.

Vil du helst bestemme selv hva du bruker tid på, eller kan andre diktere det?
Det vil vi bestemme selv, selvfølgelig. Dumt spørsmål.

Så hvorfor er ikke alle nettløsninger laget for å hjelpe brukerne raskest mulig gjennom, så de kan fortsette med livet sitt?

Godt spørsmål.

Du vil ha noe tilbake

Oppmerksomhet er valuta. Du gir oppmerksomhet, og får noe tilbake. Du bruker tid på restaurantens bookingsystem for å få en hyggelig kveld ute med vennegjengen. Du leser denne artikkelen, i håp om å få vite noe nytt. Det er en grei deal, så lenge du opplever at gevinsten står i stil med innsatsen. Er prosessen for slitsom eller teksten uinteressant, penser du over på noe annet.

Men det er ikke alltid avsender må gjøre seg fortjent til oppmerksomheten vi vier dem. Noen oppgaver kan du ikke velge bort, selv om de er slitsomme: Du må søke om lån hvis du skal kjøpe leilighet, du må bestille synstest hvis du trenger briller, og du må kjøpe vinterdress hvis du har barnehagebarn.

God UX (brukeropplevelse) skal hjelpe brukerne raskt og effektivt gjennom alle oppgaver, både de vi må gjøre og de vi vil gjøre. Men for avsenderen er det veldig fristende å benytte seg av at de nå har din fulle oppmerksomhet.

Faget mitt er å passe på deg som bruker

Vi som jobber med brukeropplevelser, vil helst si nei til alt som ikke gjør løsningen bedre for brukerne. Her er et knippe forslag jeg har sagt nei til i brukervennlighetens navn:

“Vi må ha med adressefelt i skjemaet, det er fint å vite hvis brukeren har fått ny adresse”

(Nei. Brukeren gikk ikke inn i skjemaet for å foreta en adresseendring. Det gjør bare at det tar lengre tid å fullføre oppgaven.)

“Vi må bruke forsiden til å fortelle om at det andre vi tilbyr også, i tillegg til å selge billetter.”

(Nei, ikke øverst på siden. Hvis brukerne kommer hit for å kjøpe billetter, skal vi ikke gi dem så mange valg at de ikke finner fram.)

“Bør vi ikke vise fram det nye produktet før brukerne får lov å bekrefte kjøpet sitt? ”

(Nei, aldri still deg i veien midt i en kjøpsprosess. Tilvalg er greit , men bare som et forslag).

Som innholdsdesigner stemmer jeg FOR alt som bedrer brukeropplevelsen, og IMOT det som bare gavner avsender. (Jeg blir litt upopulær, men alltid tilgitt.)

Innholdsdesign hjelper deg å forstå

Selv om jeg synes jeg er ganske smart, opplever jeg stadig vekk det som kalles kognitiv overbelastning. Å forsøke å løse en oppgave i en kronglete nettløsning, med altfor mye informasjon på én gang, gjør meg enten rasende eller resignert. Kognitiv overbelastning kan også gjøre deg handlingslammet, og gjøre at du ikke klarer å ta til deg informasjon. Ingen vil at brukerne skal føle seg dumme. Jeg føler meg dum som ikke fikser å xxxxx, men trøster meg med at dette er veldig nyttig i jobben min.

Det er jo sånne som meg selv jeg designer for:

• Del opp informasjonen i passe små porsjoner, og server den først når jeg trenger den.
• Bruk hverdagsord som jeg leser uten å bruke for mye hjernekapasitet.
• Snakk til meg i en vennlig tone, så jeg ikke blir stressa eller enda mer provosert.

Hverdagsord er ord du ikke behøver å lese

Visste du at når vi leser, så leser vi ikke hvert ord? Hjernen lager fikseringspunkter i teksten — blikket lander på en stavelse her og en stavelse der, leser og hopper videre.

Vi har et ordforråd på ca 15000 «hverdagsord» som vi bruker mest. Dette er ord som hjernen bare trenger å se for å forstå. Ord som ikke er hverdagsord må vi stoppe opp og lese bokstav for bokstav. Det krever mer tid og mer hjernekapasitet.

Å lose brukere raskt gjennom en oppgave, krever korte tekster i klarspråk.

Oppmerksomheten din er verdifull

Hvis livet består av en lang rekke øyeblikk, er oppmerksomheten det du fanger dem med. Du kan bare rette den mot én ting av gangen. Jeg skriver dette i stua hjemme, med to barn hengende over meg som vil ha oppmerksomhet. “Slutt å jobbe, mamma!”.

Jeg har et mål om å være mer tilstede i det jeg gjør, men hva skal jeg velge å fokusere på nå — skrivingen, som er mitt ønske, eller omgivelsene, som krever noe annet?

Den skvisen der prøver jeg å se for meg brukeren i, når jeg lager innhold i digitale løsninger: “Du har ditt å bale med, kjære bruker, så jeg skal ikke oppholde deg unødig. Bare les disse to korte setningene og velg A eller B her. Flott, tusen takk, nå var du flink! Nå kan du gå tilbake til livet ditt.”

I morgen skal jeg nok være litt mer med barna.