Svaret er: Les en jævla roman!
Hvis du spør meg hvordan du kan bli bedre til å skrive? Her er det ærlige svaret.
Et typisk hjertesukk fra omgivelsene mine: “Jeg har så lyst til å bli bedre til å skrive.” Det er et hederlig ønske som jeg støtter hundre prosent. Men mitt aller beste skrivetips er det få som tar imot med glede. Svaret på hvordan du blir bedre til å skrive, er å bli bedre til å lese. Les romaner, folkens!
Du trenger ikke et skrivekurs eller en workshop for å bli bedre til å skrive. Du trenger time på time med påfyll av godt språk. Les en roman, fortsett på en ny bok når du er ferdig med den første, og aldri stopp.
Romaner som faglig input
Jeg coachet en ung kollega som ville være skribent, men som uttrykte seg på en kronglete måte jeg ikke fikk helt grep om: Alle setningene hadde en merkelig oppbygning, og manglet sammenheng og logikk. Jeg skjønte ikke hva som var galt, før formuleringen “fruktfullt samarbeid” avslørte problemet. “Leser du noe på norsk i det hele tatt?” Nei, det gikk mest i engelske tekster. “Romaner?” Nei, ikke romaner. Mest artikler på nett, type sakprosa.
De som er gode til å skrive, har bruk tusenvis av timer på uproduktiv lesing. De har lest mengder med romaner, fortrinnsvis skrevet av folk som er bedre enn dem selv til å skrive. Når du leser sakprosa og fagbøker, det det også for å lære av noen som er bedre enn deg — men språket deres er neppe den største inspirasjonskilden.
Romanlesing er ikke en luksus!
Naboen betraktet romanen jeg holdt i hånda med et nærmest melankolsk blikk. Jeg kom fra parken, hadde sittet og lest på en benk en halvtimes tid. Naboen interesserte seg for hva jeg leste fordi han hadde stagnert i en kjedelig fagbok, og lengtet etter å lese romaner igjen. “Jeg unner meg bare en roman når jeg har lest en fagbok først. Og den jeg leser nå, har jeg holdt på med i ett år.”
Dette gir ingen mening: Du leser med et ønske om å lære, men avstår fra romaner? Det er en misforståelse at det er sakprosa som er den beste lesingen for deg som vil utvikle deg som menneske, kollega, partner, forelder, venn, fagperson. For hvor lærer du best om livet og hvordan leve det, enn i kunsten og litteraturen?
Ikke avgrens deg
Vi går glipp av noe viktig når vi velger bort oppdiktede historier og til fordel for saklige tekster. “Basert på en sann historie” gjør kanskje en bok mer fristende for noen, men hvorfor er historien som skjedde i virkleigheten omskrevet til en følelsesfylt fortelling med utfordringer, risiko og fare, tror du? Også fakta kan formidles bedre med historier, så da er det kanskje ikke så merkelig å lese en roman likevel?
Mitt råd for å skrive bedre: Ikke avgrens lesingen din. Velg fra flere sjangre, plukk det som interesserer deg, og les fag og romaner samtidig. Plutselig ser du en sammenheng mellom bøkene du leser, som forsterker opplevelsen. “Magien oppstår når bøkene snakker med hverandre”, som en kollega så fint sa det.
Les, så skriver du bedre
Mennesker har til alle tider brukt oppdiktede historier for å lære hvordan vi bedre orienterer oss i verden. Du kan forstå noe med fornuften, men handling springer ut fra følelser. Vil du få andre til å gjøre noe, må du få dem til å føle noe. Og da må du beherske språket som tangerer det menneskelige dypest inne i oss. Det språket finnes i romanene. Les en bok! Så en til, så en til, så en til. Når lesing er blitt en vane, har du antagelig blitt bedre til å skrive.
