Review: TWA Hotel — JFK
Kanskje et av verdens mest unike hotellopplevelser, og et av Eero Saarinens mest ikoniske bygg! Slik var mitt opphold her — inkludert opptur og nedtur.
Førsteinntrykk
WOW! Dette stedet er unikt! Det er noe annet enn alt man har sett og opplevd tidligere — uansett hvor mye arkitektur man føler man har opplevd, så er dette noe man bare må føle.
Helheten, fra de fantastiske arkitektoniske linjene som hele tiden endrer seg, symmetrien i det hele, de ansatte som tripper rundt i flypersonaleuniform og ikke minst musikken som til en hver tid tar deg tilbake til 60-tallet og gir deg følelsen av hvordan det var her den gang flyene stod of ventet like utenfor vinduene.
Glass, hvit betong og den distinkte rødfargen følger deg over det hele, og og komplementerer hverandre perfekt. Man kan vandre her i timesvis og bare beundre dette mesterverket av et byggverk 🌟
Litt historie
Man skal ikke lenger tilbake enn til 60-tallet for at dette bygget var en operativ terminal på JFK flyplassen i New York. TWA, Trans World Airlines, hadde sin hjemmebase her.
På 90-tallet begynte TWA å slite, og i 2001 ble de kjøpt opp av American Airlines. Terminalbygget ble deretter i åresvis stående tomt mens JFK vokste opp og ekspanderte rundt det. Bygget ble omsluttet av JetBlue sin nye terminal som stod ferdig i 2008, og de gamle gatebroene ble koblet til det nye terminalbygget.
Tilslutt ble det i 2015 bestemt at terminalbygget skulle gis nytt liv og gjenoppstå som et flyplasshotell. Det ble bygget to fløyer på hver side av hovedbygget for soverom, ett stod ferdig i 2017 og det andre i 2018. Hotellet var dermed mer eller mindre klart, og det åpnet for gjester 15.mai 2019.
Lobby & innsjekk
Lobbyen kan være det første du møter. Litt avhengig av hvordan du ankommer hotellet.
Jeg vil si at det er fire måter å komme seg hit på. Enten gjør du som meg og ankommer med taxi. Du ankommer da foran hovedinngangen og kommer inn ved den ikoniske avgangstavlen med innsjekk til venstre. Du kan også komme via en av de to svevetunellene som knytter hotellet sammen med Terminal 5. Den siste måten er om du kommer med AirTrain fra en annen terminal eller fra subwaysystemet, og går av på Terminal 5 stasjon. Raskeste vei da er å ta trappen hele veien ned etter at du forlater toget, krysse gaten og komme inn gjennom hovedinngangen til hotellet. Denne ruten er markert på bakken fra stasjonen og hele veien frem.
Uansett — om man kan kalle noe en lobby eller ikke, så er det her de gamle innsjekkingsskrankene er omgjort til hotellets resepsjon. Da jeg ankom, cirka 19 på kvelden, var det to betjente skranker. Skrankene er på ingen måte tydelig markert, men du finner dem inn hovedinngangen til venstre. Innsjekking gikk unna på et minutt, og jeg ble informert om hotellets fasiliteter. Trivelig dame som var engasjert og stolt over hotellet hun arbeidet på. God start TWA!
Kan også nevne at det er absolutt flest mennesker i hotellets fellesområder på kvelden, i motsetning til sen morgen hvor det knapt var et menneske å se. Hotellet brukes nok primært som et sted for layovers hvor man gjerne ankommer JFK på ettermiddag/kveld for å fly videre den påfølgende morgenen.
Beliggenhet
TWA Hotel ligger omsluttet av Terminal 5 og parkeringshus sentralt på JFK sitt nokså gigantiske areal. Man kommer seg hit enkelt med taxi eller JFKs eget sirkeltog. Gåavstand til/fra T5 er cirka 5–6 minutter, og det er cirka like langt andre veien dersom man skal ta toget videre til en annen terminal.
Rom
Rommet er gjennomført. Jeg la noen hundrelapper ekstra på bordet for å få det TWA kaller Deluxe King with historic view. Dette innebærer at rommets utsikt er inn mot hovedbygget, altså Saarinens terminalbygg.
Jeg var egentlig svært fornøyd med det, og er usikker på om et Runway Room, som altså har vinduer ut mot rullebanen, er verdt det dersom man ankommer etter mørkets frembrudd. Dette koster deg nesten 1500,- ekstra per natt, og jeg foretrekker da heller å kunne se på flytrafikken fra 9.etasje ved bassenget og bassengbaren.
Rommet gjenspeiler stilen til resten av hotellet hvor rødt er et gjennomgangstema og har alt det man måte behøve på et hotellrom. Badet er romslig og delikat og har det man behøver av utstyr, inkludert whisky- og martiniglass dersom du velger å få levert noen flasker av dette til rommet.
Det er dessverre ikke badekåpe tilgjengelig på rommet noe jeg syns var overraskende med tanke på fokuset hotellet har på sitt infinitypool med oversyn over JFK flyplassen. Håndklene derimot var tykke og fine, og du finne hårføner på badet som seg hør og bør.
Basseng
En av tingene jeg hadde sett frem til ved mitt opphold her var bassenget. TWA skryter av at deres uendelighetsbasseng er inspirert av Hotel du Cap-Eden-Roc i Antibes, noe det helt sikkert til en viss grad er. Det viktigste for min del var at jeg ved innsjekk ble informert om at bassenget var oppvarmet til 35 grader, noe som virkelig lovet godt, siden været var sånn passe med 16 grader i luften og nokså mye vind.
Jeg tok en rask tur opp i 21-tiden for å se på bassenget. Her var det knapt folk, noe jeg kunne forstå på det heller dårlige været som skyllet over byen. Lokasjonen er uansett unik, og man får en helt spesiell opplevelse av å kunne skue utover en svært travel JFK midt i kveldsrushet. Det er verdt å bemerke at lydnivået her oppe er svært høyt. Nå var det nok en kombinasjon av intens flytrafikk og mye vind som kanskje gjorde lydbildet ekstra kraftig — men det er nok ikke for for alle å ta seg en svømmetur her oppe.
Bassenget skal i teorien åpne klokken 07 for hotellets gjester. Jeg så frem til dette etter en god natts søvn, og var tidlig oppe for å få med meg morgenrushet på JFK fra bassengkanten. 🛫
Dette ble dessverre en utfordring. Nøkkelkortet fungerte ikke på døren ut til bassengområdet, og låsen blinket rødt i det uendelige. Dette lovet dårlig… Heisen opp til bassengområdet var i tillegg ute av drift, og man må ta trappen den siste etasjen opp fra 7.etasje.
Jeg tok dermed den nokså lange turen ned til resepsjonen for å informere om situasjonen — og fikk beskjed om at de skulle sjekke det ut og ringe min romtelefon så snart døren var åpnet. Én time seinere hadde jeg fremdeles ikke hørt noe, og vi var flere hotellgjester som stod utenfor døren til bassengområdet med håndkle under armen. Det som på papiret var et av hotellets store høydepunkt var i ferd med å bli det som kunne ødelegge oppholdet…
Resepsjonisent kom til slutt andpusten opp trappene og forsøkte med sitt kort, men det viser seg da at døren er låst fra utsiden, altså fra bassengsiden. En vaktmester ble tilkalt, og vi skjønte at soloppgang fra bassengkanten ikke lot seg realisere i dag.
Først klokken 09 ble dørene “brutt” opp av to vaktmestere som hadde tatt seg opp på taket på en eller annen måte. Vi informeres deretter om at bassengets varmepumpe røk i natt, så bassenget er iskaldt — og på toppen av det hele så blåser det sterk kuling. Det hele ble en stor skuffelse. Antar at opplevelsen her oppe er en helt annen i vår- og sommerhalvåret.
Mat
Det er primært to veier å gå her. Enten går du upscale på The Paris Café, ellers gjør du som meg og lar deg lokke av Food Hall begrepet, som i TWA sammenheng betyr crap mat og crap service.
Potensiale for å gjøre noe bra her er så absolutt tilstede- lokalene, musikken, stedet…. Istedefor har de slengt inn noen ulike såkalte “konsepter” i deres mathallområde, av klassisk fet amerikansk stil. Hele oppsatsen føles knapt halvhjertet, ovner slengt rundt og menyer som ikke innbyr til et eneste smil. Noe som også kan sies om personalet. Totalt uinteressert og med et arbeidstempo som så altfor tydelig viser at de helst skulle vært et helt annet sted enn her… Og med priser som får norske cafeer og mathaller til å fremstå som salgsvarer. Hold deg unna er min tydelige anbefaling.
Atmosfære
Jeg lar et lite knippe bilder tale for seg selv her — stedet er unikt 🎪
Oppsummering
TWA Hotel er et unikt byggverk du ikke får opplevd noe annet sted i verden. Arkitektur, atmosfære og interiørdesign er kanskje noe av det vasseste man kan oppleve på et hotell innen “sin” kategori, og det er et sted man husker.
Dessverre faller stedet helt gjennom når det kommer til service og mat, og for at en hotellopplevelse skal kunne kalles fantastisk, så er disse to essensielle å levere på. Servicenivået vil jeg si er på nivå med et motell hvor man på mange måter forventer at det er her det skal ligge. Men med prisen det koster for å bo her, så legges listen adskillig høyere.
Vil jeg anbefale å bo her? Ja så absolutt. I det minste ta turen innom dersom man flyr via JFK. Det er ingen andre steder på flyplassen som er hyggeligere å tilbringe noen timer enn her.
