Byøkologi og borgerinvolvering

Hvordan kan vi bruke digital teknologi for å øke engasjementet for trær og vekster i våre nærmiljø?

Byøkologi og borgerinvolvering er et samarbeidsprosjekt mellom Haugesund og Karmøy kommune om å etablere et digitalt verktøy og en metode for å registrere bytrær og beregne verdien av økosystemtjenestene de gir bymiljøet.

Trær og vekster i byen har stor verdi. De bedrer luftkvaliteten, reduserer støy, tar opp og lagrer CO2, og hjelper mot overvannsproblematikk. Trær er også hjemmet til mange ulike dyr og insekter. Ikke minst har trær estetiske kvaliteter, som enkelt sagt gjør at folk trives der det er mye grønt.

Men tar vi egentlig godt nok vare på alle trærne rundt oss? Og tenker vi oss godt nok om før vi kutter noen av dem ned? I dag mangler de aller fleste byer og kommuner i Norge en god oversikt over trær og vekster i bymiljøet. Det gjør at trær og vekster ofte blir nedprioritert når man skal regulere nye områder eller gjøre endringer i byen.

Dersom trærne ikke er kartlagt og deres verdi ikke tas i betraktning når avgjørelser blir tatt, kan det få utfall som i Tinn kommune. Kari Elise Kåsa er trist og oppgitt fordi kommunen kuttet ned store deler av det 200 år gamle bevaringsverdige bjørketreet i hagen hennes.

Den ansvarlige i kommunen sier at “årsaken til at treet ble kuttet var for å gjøre bedre plass til brøytebilen. Vi visste ikke at treet var bevaringsverdig.”

I samarbeid med Karmøy og Haugesund kommune har vi utforsket hvordan vi kan utvikle et enkelt og engasjerende digitalt verktøy for å kartlegge byøkologi:

Vi kaller det en digital mulighetsstudie.

Når kommuner og byer skal utvikle nye områder og bygge fysisk infrastruktur, gjør man som oftest en mulighetsstudie for å belyse ulike muligheter og bringe frem nye ideer. Vi mener at vi burde tenke på samme måte når vi utvikler den digitale infrastrukturen i kommuner og byer.

Målet for mulighetsstudien var tredelt:

1. Kartlegge eksisterende digitale prosjekter og tjenester innenfor byøkologi og borgerinvolvering. Hva er det som finnes fra før, hvordan er prosjektene utformet og hvordan funker de?

2. Definere målgrupper og brukerbehov. Hva skal dette verktøyet være, for hvem og hvorfor skal noen ha lyst til å ta det i bruk i hverdagen?

3. Utforske konkrete muligheter for hvordan verktøyet kan ta form. Hvordan kan verktøyet bidra til økt bevissthet og eierskap til byøkologi blant borgerne i kommunen?

Vår prosess i Karmøy og Haugesund kommune

I mulighetsstudien har vi benyttet designmetodikk for å utforske konkrete muligheter for det digitale verktøyet gjennom scenarioer og digitale prototyper. Vi kartla eksisterende tjenester, snakket med eksperter på feltet og utforsket konkrete løsninger sammen med innbyggere.

Det finnes allerede mange databaser og ulike kartleggingsverktøy for byøkologi, men de er ofte svært tekniske og bidrar i liten grad til økt bevissthet eller engasjement for biomangfold hos vanlige innbyggere.

De aller fleste tradisjonelle kartleggingsverktøyene består av talldata og et kart.

Ved å involvere og engasjere innbyggerne skaper man et rikere og mer “levende” datagrunnlag for kommunen. Derfor inkluderte vi innbyggerne i neste fase, hvor vi sammen laget ulike forslag til digitale tjenester for å kartlegge byøkologi i Karmøy og Haugesund kommune.

Innbyggere er eksperter på hvordan digitale løsninger oppleves. De vet hva som funker bra og hva som funker dårlig.

I workshopen var målet å kartlegge innbyggernes behov og interesser, og få innspill til hva et slikt verktøy kan være. Vi snakket først om innbyggernes digitale vaner. Deretter snakket vi om hva slags motivasjon de har for å bruke verktøyet.

På forhånd hadde vi laget åtte ulike prototyper som innbyggerne skulle ta stilling til. I samtale med dem brukte vi prototypene som diskusjonsgrunnlag, og sammen laget vi nye eksempler på tjenester som innbyggerne ønsket seg.

Å jobbe med konkrete prototyper ga oss innsikt i innbyggernes behov og vi fikk innspill til hvilke aktiviteter og funksjoner verktøyet burde inneholde.

Digital samskaping: prototyper laget sammen med innbyggere i Karmøy og Haugesund.

Basert på innsikten fra analysefasen og samskapingen med innbyggerne i Haugesund og Karmøy har vi skissert tre retninger på digitale verktøy for byøkologi og borgerinvolvering. De tre retningene tar for seg hvert sitt overordnede tema og viser hvordan verktøyet kan skape verdi for innbyggere og kommune. Hver retning inneholder eksempler på aktuelle datapunkter og beskriver fordeler og ulemper.

Nederst i artikkelen kan du laste ned hele mulighetsstudien som PDF. Det anbefaler vi! Men her er en sniktitt.

1. Spill og lek
   Hvordan kan vi bruke spill og lek som metode for datainnsamling og borgerinvolvering?

Hvordan skal vi klare å engasjere innbyggere i kartlegging av byøkologi? Når vi spør innbyggerne svarer mange at de ønsker seg spill og konkurranse. Spesielt de yngre tenker at dette er en forutsetning for at de skal få motivasjon til å bruke verktøyet.

2. Fakta og folkeforskning
Hvordan kan vi vekke forskerinteressen hos innbyggerne og vise fakta om naturen på en engasjerende måte?

Folkeforskning blir stadig mer utbredt. Det er ikke bare er en metode for å samle inn store mengder data, det er også en måte å gjøre det lettere for innbyggere å samle inn data og på den måten påvirke lokal samfunnsutvikling.

3. Historie og kulturarv
Hvordan kan vi bruke historisk data, personlige historier og kultur for å øke interessen for natur og nærmiljø?

De eksisterende verktøyene for kartlegging av byøkologi handler stort sett om konkrete fakta om art, dimensjoner og miljøpåvirkning. Det som har blitt kartlagt i mindre grad, er innbyggernes personlige historier og opplevelser knyttet til trær og natur i lokalmiljøet. For barna representerer mange av trærne steder man kan klatre og leke. For de voksne kan trær for eksempel knyttes til historiske hendelser og endringer i hvordan man utvikler byen.

Fra kommunens perspektiv:

Selv om hovedfokuset i denne mulighetsstudien har dreiet seg om innbyggernes opplevelser og behov, må verktøyet også være brukervennlig og tilpasset hverdagen som kommunalt ansatt.

Dersom innbyggerne er engasjerte og har en god brukeropplevelse vil de i større grad gjøre registreringer på egenhånd. Det vil genere et rikere datasett for kommunen, spare tid og gjøre det lettere for kommuen å ta informerte valg. Slik kan man ta bedre vare på naturen i lokalsamfunnet.

Okei, men hva fant dere ut?

Selve kartleggingen av bytrærne i Karmøy og Haugesund er ikke veldig vanskelig å få til. Her finnes det et utvalg tekniske løsninger man kan velge i. Det som derimot er utfordringen, som ingen kommune enda har løst skikkelig, er hvordan man skaper engasjement for naturen som kartlegges. Dette er også problemet i dagens løsninger, som oppleves for kompliserte fra innbyggernes perspektiv og derfor blir lite brukt. Men her ligger også potensialet i det digitale verktøyet som Karmøy og Haugesund skal utvikle.

Ved å se verktøyet fra innbyggernes perspektiv og utforske alternative løsninger innenfor lek, spill, folkeforskning og kultur — samt at verktøyet utvikles gjennom kontinuerlig testing sammen med innbyggere, vil sjansen øke for at verktøyet ikke blir enda en teknisk løsning som ingen vil bruke i hverdagen.

Klikk her for å laste ned mulighetsstudien i sin helhet!

Travers er en strategisk designlab som jobber for å skape et mer demokratisk, engasjerende og bærekraftig samfunn. Se mer på www.travers.as.