Om å ta drømmer på alvor!

Elias Bjørnson Olderbakk
Travers
Published in
5 min readNov 9, 2021
Fra bylaboratorium for undring, samskaping og medvirkning — Arendalsuka 2021

Denne artikkelen er skrevet sammen med Lisbeth Iversen, Leder av Med Hjerte For Arendal, og offentlig PhD-kandidat ved AHO.

Det kan være skummelt å drømme. Noen kan mene det er fjasete, lite konstruktivt og at man ender opp med å skape et luftslott uten rot i virkeligheten. Men å drømme kan også være en strategisk metode for å tenke nytt og løfte blikket opp fra hva som «må fikses» og videre til hva vi ønsker oss i fremtiden.

Under Arendalsuka 2021 ønsket Arendal Kommune og samarbeidsnettverket Med Hjerte For Arendal å involvere mennesker på tvers av bakgrunn, utdannelse, livserfaring og ståsted til samtaler og workshops om byen vår: om byrom, mellomrom og tomme rom. Hva har vi, hva ser vi, hva skaper vi-for hvem og med hvem?

En viktig del av denne brede tilnærmingen var å invitere mennesker med ulik metodisk tilnærming og bakgrunn til å inspirere og fasilitere samtaler og workshops. Ett av arrangementene fant sted på Munkehaugen Kultursenter 17.august 2021, og det ble invitert til intet mindre enn et Bylaboratorium for undring-samskaping og medvirkning. Hva kan fremtiden bringe, og hva ønsker vi å bringe med oss inn i fremtiden? Hvordan kan vi sammen se for oss og drømme meningsfylte og innovative fremtidsscenarier for byene og stedene våre?

Workshopen ble arrangert i regi av Lisbeth Iversen, leder av Med Hjerte For Arendal og Offentlig PhD kandidat i Arendal kommune ved AHO, Institutt for Urbanisme og landskap. Tittelen på PhD-prosjektet er Helhet og Nærhet i bærekraftig by og stedsutvikling- med fokus på mobilisering av mennesker, kunnskap og kulturelle ressurser gjennom samskaping og placemaking.

Inspirasjon og opptakt til workshopen ble presentert av Kristine A. Norberg fra Ny Glød, som fortalte om betydningen av kulturen, lysten og gløden som pådrivere i by og stedsutvikling.

Laboratorie-delen ble ledet av designerne Elias Bjørnson Olderbakk og Erlend Grimeland, fra AHO og Travers, etter forberedende og samskapende møter med Lisbeth Iversen.

Du står midt i ditt drømmesentrum. Hva ser du?

Til workshopen hadde vi blitt enige med oppdragsgiver om å lage noen veldig spesielle briller. Vi kaller dem drømmebriller. Drømmebrillenes hovedfunksjon er å blokkere nåtiden og åpne døren inn i drømmenes verden.

Det er mange utfordringer som kan løses ved å grave i dagens situasjon, behov og utfordringer. Likevel fører ikke denne tilnærmingen nødvendigvis til radikale endringer, spesielt ikke i møte med komplekse systemer. Dette er også noe det offentlige PhD prosjektet er opptatt av - å se muligheter, ikke bare dagens utfordringer. Dette kalles på folkelig vis i Arendal et ressursbasert utviklingsperspektiv, ispedd en god dose positiv psykologi.

Som designere med ekstra engasjement for innovasjon og nyskaping i offentlig sektor, er vi ofte i kontakt med komplekse systemer og prosesser. Å utvikle fremtidens bærekraftige, demokratiske og velfungerende samfunn er ingen enkel affære.

Kunsten å stille dumme spørsmål

I møte med disse prosessene opplever vi ofte at det er mange viktige spørsmål som ikke blir stilt. Som om vi glemmer å ta noen skritt tilbake og spørre oss selv: hva er det vi egentlig driver med?

PhD prosjektet i Arendal har også utfordret med å se nærmere på hvordan man klarer å mobilisere og engasjere til å skape en inkluderende «bry-deg kultur», og ikke bare være opptatt av å bygge «fysisk infrastruktur».

Vi tar et steg tilbake og spør innbyggerne. Hva skulle de ønske kommunen spurte dem om?

I dag og i morgen

Å forstå menneskers behov og utfordringer er selve kjernen i designfaget. Hvis vi ikke har forstått behovene til menneskene vi designer for, har vi ikke gjort jobben vår skikkelig. Vi stiller ofte spørsmål som:

“Hvordan opplever du denne tjenesten eller dette produktet?”

“Hva er de største utfordringene i dag?”

“Hvis du skulle endre på noe, hva ville det vært?”

Slike spørsmål kan hjelpe oss med å forstå hvordan folk opplever dagens situasjon, men de sier ikke nødvendigvis så mye om hva folk virkelig drømmer om. Hvordan kan vi skape rom for å tenke helt nye tanker?

Drømmeverden som innovasjonsarena

I en forelesning av Marco Steinberg, tidligere strategidirektør i det finske innovasjonsfondet Sitra, forteller han om hvordan vår mangel på både forståelse og visjoner for fremtiden hindrer oss i utløse innovasjonspotensialet som vi så sårt trenger i dagens situasjon her på jorda.

“We need to stop analyzing the current to define the preferred. Instead we need to define the preferred to transform the current”

Ønskeliste først, to-do liste neste

Vi tror det er behov for å starte flere prosesser med å definere hva slags alternative fremtider vi ønsker oss. Hva drømmer vi om og hvordan skal vi komme dit? Deretter kan vi bruke disse alternative fremtidsscenariene til å endre dagens situasjon.

Innovasjon handler i stor grad om å stille de riktige spørsmålene. Før vi begynner å fikse noen ting som helst må vi finne ut av hvor vi vil, sammen. Det betyr at vi må stille flere åpne spørsmål og bruke metoder som åpner opp for å tenke helt annerledes.

Hvordan ser ditt drømmesentrum ut?

Vi tror at det er mye potensiale i strukturert hverdagsdrømming. Arendal kommune har både en “Drømmebank” og en “Draume-lab” hvor folk kan spille inn ideer og tanker. Men i denne workshopen ønsket de å bringe inn noen med designbakgrunn for å bidra med nye perspektiver, metoder og tilnærminger, slik at man kunne forstå bedre hva folk ønsker for byen sin.

Innovasjon handler like mye om reformulere våre tanker om dagens systemer, som det handler om å tenke tanker som ingen har tenkt før. Hva er et godt sentrum? Hva er den morsomste måten å komme seg fra A til B? Hva er meningen med livet? Neida. Joda.

Hva skulle du ønske at kommunen spurte deg om? I workshopen diskuterte vi hva deltakerene skulle ønske at kommunen brukte tid på å spørre om.

--

--

Elias Bjørnson Olderbakk
Travers
Editor for

Designer + teacher at The Oslo School of Architecture and Design