UltraUtenFilter
Published in

UltraUtenFilter

Elsk din skjebne

En fullstendig forandring av alle mine vaner betyr lediggang, og lediggang kan bety tekning. Skal jeg velle meg i bitterhet eller omfavne tilværelsen?

(Tidligere publisert i Runner´s World Nr.5 — Juni 2022. Skrevet 25. April 2022)

Lite løping betyr mer tid til lesing. Med fellesnevnere som eksistensialisme, skjebne, mening og ensomhet har Simen funnet paralleller fra disse bøkene i eget liv. Og det har kokt ned til Amor fati.

Jeg kan fremdeles ikke løpe som før, det er noe som ikke stemmer. De gangene jeg prøver, er pulsen høyere enn normalt, får slim i halsen og nesen renner. Har vært slik altfor lenge. I tillegg blir jeg stivere enn før, selv etter korte turer. Kroppen klarer heller ikke å restituere seg som normalt. Sånn er livet etter covid. Noen sier det vil vare i to måneder, noen snakker om et halvt år. NM 100 kilometer gikk i dass og mitt første sesongmål, Nordisk rekord på 24-timers går snart ned i samme hullet. Det er frustrerende, men jeg velger å elske min skjebne. Amor fati. Jeg har valgt å si et stort ja til tilværelsen.

Intellektuelt påfyll

Når man plutselig ikke løper 200 kilometer i uken, så frigjør dette et hav av tid, kanskje litt for mye. Når jeg ikke har kunnet dykke dypt inn i min egen trening, løpe rundt med et evig påfyll av endorfiner, så har jeg svømt inn i litteraturen i stedet. Grunnen til dette er å prøve å finne en ny og midlertidig mening. Kanskje ny innsikt? Et intellektuelt påfyll mens jeg venter på at kroppen blir fysisk klar. (Her har nok psykologen mye å innvende. Hvorfor må du dette, Simen?). Men hva har dette med løping å gjøre? Jeg navigerte gjennom bøker der fellesnerven ligger på det psykologiske, det skapende. Bøker om ensomhet, bøker om hvorfor, om meningen med livet, det eksistensielle. Dette er bøker som får meg til å tenke, får meg til å presisere mitt hvorfor. Hvorfor jeg løper. I en periode når man ikke har mulighet til å løpe, så er det viktig å ta et steg bort. Opp på en høyde, og se ned på seg selv, og deretter redefinere sitt hvorfor. I denne perioden tok jeg for meg seks bøker.

– 1–

Første bok ut av hylla var Gengangere. Et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1881. Et familiedrama i tre akter. Har alltid likt Ibsen, det er en evig nerve som ligger der. I dybden på dette stykket handler det om gjentakende hendelser, gjengangere. Spøkelser som styrer dine liv. Har jeg noen spøkelser? Har jeg noen gjengangere som styrer mitt liv? Jeg begynner å tenke. Har jeg begynt å gå fast i et spor?

–2–

Deretter ble det to romaner av Dag Solstad; først Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige fra 1984 og deretter Genanse og verdighet fra 1994. Førstnevn- te tar for seg ensomheten til hovedpersonen på 42 år. «Jeg hadde ikke ord for å beskrive det jeg nå følte, og derfor gjorde jeg det eneste jeg i denne situasjonen fant det forsvarlig å gjøre. Jeg reiste meg opp og BRØLTE.» Her utvises det en herlig galskap. Hvor ofte har vi ikke følt det slik; et behov for å brøle og rope — primalskriket.

Genanse og verdighet har den kjente scenen der hovedpersonen, lektor Elias Rukla, får et raserianfall i skolegården etter å ikke ha fått opp paraplyen sin.
Et bilde på hvordan livssammenhengen rakner og plasserer hovedpersonen som en fremmed i verden. De siste tre årene har jeg tidvis følt at sammenhengene har forsvunnet. Her kjenner jeg meg igjen.

–3–

Så ble det Bibelen og 1. Mosebok. Om skapelsen, Adam og Eva (uskyldig lydighet til skyldig ulydighet), Kain og Abel. «Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den.» Noahs ark (syndefloden). Babels tårn (utfordring mot Gud), Sodoma og Gomorra, Abraham ofrer Isak. Kort, konsist, dramatisk, spennende, brutalt, ondskapsfullt. Om de store spørsmål. Ekstremt fasinerende.

Det ble lange kvelder med mye rødvin og lange samtaler og diskusjoner — med meg selv. Jeg satte meg selv på noen prøver, kom i stemning. Jeg er ikke kristen, men er religiøs på min måte. Her fikk jeg videre presisert min tro.

–4–

Etter Gud sin enorme ondskap og krav i 1. Mosebok, bar det rett in Helvete, en bok av Erlend Loe fra 2019. En kort, enkel roman om nyskilte Rakel som «… hadde hatt et tøft år, men hun var ikke lei seg, men hun var litt lei seg likevel.» Rakel graver i hagen sin og finner en trapp. Til helvete. Der møter hun Satan. Dette er en varm kjærlighetsroman der hun hengir seg til sine lyster og lever ut drømmene. «Hun la en lapp på kjøkkenbenken hvor det sto at hun tok en løpetur, så sprang hun rett til helvete.»

Kanskje vi alle har en slik luke ned til helvete som vi bør springe ned til? Jeg tror det. Og det føles godt.

–5–

Jeg har alltid hatt sans for Dag Solstad. Tok frem hans Tredje, og siste roman om Bjørn Hansen fra 2019. Her tar han for seg skjebnen, alderdom, Gud, døden og gleden. Og galskapen. Om å leve. Om å gi fingeren til samfunnet. Kjenner meg igjen.

–6–

Etter å ha beveget meg ut av Solstad sitt univers, tok jeg ferden over til Friedrich Nietzsche og hans Ecce Homo fra 1889. Denne ble skrevet rett før han fikk sitt sammenbrudd. Bokens undertittel er «Hvordan bli det man er». I en situasjon der jeg ikke kan løpe, der jeg sitter med utfordringer som skjebnen har kastet på meg, er det befriende og godt å lese Nietzsche (og spesielt denne boken). Selvhjelp. Han skriver: «Slik oppfatter jeg nå den lange sykdomstiden: Jeg oppdaget livet liksom på ny, meg selv iberegnet, jeg smakte på alle gode ting og små ting, slik som andre ikke lett kunne smake på dem — jeg skapte min filosofi ut fra min vilje til sunnhet, til livet …»

«Sykdommen ga meg likeledes rett til en fullstendig forandring av alle mine vaner; den tillot, den bød å glemme; den tvang meg til å ligge stille, til lediggang, til venting og tålmodighet … Men det betyr jo tenking!»

«Aldri har jeg vært så lykkelig som i de sykeste og mest smertelige tider i mitt liv.»

En gjenoppdagelse

Jeg har ikke kunne løpe på over to måneder. På en merkelig måte føler jeg at jeg har gjenoppdaget meg selv og løpingen. Jeg kunne skrevet mye om dette, men når det gjelder selve løpingen, føler jeg at jeg nå trekkes mer mot bare det å løpe og mindre mot å konkurrere. Hvordan man blir det man er. Jeg føler at det som jeg trives mest med, og som er mest meg, er å løpe langt og lenge. I lavt tempo mens solen står opp og solen går ned. Nå som jeg sitter her uten å kunne løpe, så drømmer jeg ikke om å konkurrere, jeg drømmer ikke om Spartathlon eller om VM i 24-timers. Det drømmene handler om er å kunne ta på seg jogge- skoene og en ryggsekk, gå ut av døren her hjemme — og bare løpe i en himmelret- ning. Kanskje bare en 600-kilometerstur fra Stavanger til Oslo, eller rett og slett bare løpe sørover. Til der Europa stopper.

Epilog

Det andre som slår meg med dette verket av Nietzsche, er det kjente begrepet Amor fati. Elsk din skjebne. Nettopp! Det er der jeg er, og det er dette jeg har bestemt meg å gjøre. Jeg skal ikke legge meg ned og mislike min situasjon, skal ikke grave meg ned på grunn av at jeg nå ikke kan løpe, at mine unger ikke har en mor og at livet generelt kaster utfordringer på oss. Nietzsche skriver noe som treffer meg så sinnssykt midt i hjertet. «Min formel for menneskelig storhet er amor fati: at man ikke vil ha noe annerledes, verken i fremtiden eller fortiden eller i all evighet. Ikke bare tåle det nødvendige, enda mindre fortie det — all idealisme er en løgn ovenfor det nødvendige –, men elske det …»

Om jeg skal ta med meg én ting av alt dette, så er det å elske nuet og være leken.

«Jeg vet ingen annen måte å omgås store oppgaver på enn leken: Den er, som et tegn på storhet, en vesentlig forutsetning.»

Løping skal være en lek.

--

--

ULTRALØPER SIMEN HOLVIK (45) er tidligere norgesrekordholder på 100 miles og har løpt hele 253.355 kilome- ter på 24-timersløp. I 2021 løp han Norge på langs på 25 dager. Ved siden av jobber han fulltid med IT innenfor energi. Simen er enkemann bosatt i Stavanger.

Get the Medium app

A button that says 'Download on the App Store', and if clicked it will lead you to the iOS App store
A button that says 'Get it on, Google Play', and if clicked it will lead you to the Google Play store
Simen Holvik

Simen Holvik

Norwegian ultrarunner. | Next race: Spartathlon