UltraUtenFilter
Published in

UltraUtenFilter

Festing og fasting

Etter en festmåned som mai, med overfylte kakebord flere helger på rad, får jeg behov for en pause. Her er hvorfor — og hvordan — jeg faster etter festen, og hvordan det hele lar seg kombinere med et ultraløperliv.

(Tidligere publisert i Runner´s World Nr.6 — Juli 2022. Skrevet 23. Mai 2022)

Mai var en måned preget av mye fest: himmelske kaker, nydelig mat, godt øl og ikke minst herlige folk. Rett og slett en måned med smaken av det gode liv. Det har blitt mye kaker. Vi snakker mengder. Jeg er en søtnos, og elsker alt som smaker søtt. Elsker hjemmebakst, bløtkake, paier, hvetebakst, iskaker, kjeks. Elsker alt som er bakt med kjærlighet. Har jeg først begynt, så klarer jeg ikke å stoppe før jeg har smakt på alle kakene. Jeg tar bilde av dem og sparer på minnene. Rangerer dem, og lager mine egne topp 10-lister.

Konfirmasjoner og ikke minst 17. mai (og jul, nyttår, påske og bursdager, og andre dager med kake) er det det nærmeste jeg kommer himmelen på jord. Jeg blir nesten som en alkoholiker med fri flyt. På en reise oppover, en karbohydrat-junkie med stigende blodsukker. Det er en svakhet jeg har. Eller kanskje er det en styrke?

Jeg gir meg hen til lystene, til alle de de gode smakene som bordet gir meg. Jeg lever i nuet med mennesker jeg er glad i og med en overflod av de herligste kaker og de nydeligste retter. Og de beste øl.

Når jeg er i det modus så velger jeg kvalitet. Ikke posekaker, eller posesupper, men ekte mat laget med kjærlighet. Jeg vet av egen erfaring, at hadde jeg ikke hatt løpingen, hadde jeg vært stor, tung og ved dårlig helse. Men dette er ikke noe jeg stresser med. Det å kunne samles med venner og familie, noen vi ikke har sett på år, er viktig. Og det er viktig å spise godt, det å kunne smake på livet — og kunne å ta litt av.

Til vanlig, i hvert fall hvis vi ser på det siste halve året, så spiser jeg veldig lite karbohydrat og drikker lite alkohol. Da er det godt å kunne slippe seg løs og kjenne litt på mitt tidligere jeg — uten å få dårlig samvittighet.

For en søtnos som Simen er mai full av fristelser.

Etter festen

Etter slike festligheter kjenner jeg at kroppen har behov for en pause. Et opphold. En faste. Ikke bare fysisk, som en renselse, der systemet får ryddet opp etter festene, men også rent mentalt. Som en spirituell oppvask. Som en kontrast til de herlige smakssansene og livet.

Ved å flyte inn i en fasteperiode forsterkes også minnene av de gode smakene og nytelsen fra festen. På en måte forlenger jeg de gode smakene ved å ikke innta nye, og ofte mindre nytelsesfulle smaker, som ville ha kunnet forringet minnene.

Trening og fasting

Merk: Nå kommer jeg til å dele litt om vekt og kosthold. Jeg er klar over at dette er følsomme emner, og at endel har problemer med spiseforstyrrelser. (Det er en grunn til at «The first rule of fasting is; you do not talk about fasting.»)

Jeg er ikke lege, og føler selv at jeg ikke har et anstrengt forhold til mat. Jeg elsker mat, og spiser mye mat. Men, jeg har endret mitt forhold til hva jeg spiser. Nå legger jeg vekt på råvarer med kvalitet, men også på å ha noen opphold der jeg ikke spiser. Hvorfor? Fordi jeg føler meg bedre.

La oss bli konkrete. Den 13. mai kjørte vi fra Stavanger og til min brors familie i Tønsberg. Da veide jeg 72.6 kilo. Da vi kom hjem igjen, den 16. mai, etter en fantastisk konfirmasjonshelg (les: kaker, god mat og øl), så viste vekten 76.3 kilo. Deretter var det 17. mai og igjen en himmelsk dag med overflod av gode smaker. Den 18. mai veide jeg 76.7 kilo.

Det er ikke unormalt for meg å gå opp fire kilo over noen dager. Dette er hovedsakelig vann som binder seg i kroppen på grunn av mye inntak av karbohydrater (kaker og øl). Etter en slik herlig periode føler jeg meg stappet, og har behov for en pause.

Tirsdag kveld, 17. mai, bestemte jeg meg for å begynne en faste. I min faste drikker jeg kun vann eller Farris, og litt svart kaffe (prøver å redusere på kaffe, men sliter med hodepine). Etter 71 timer ble den avsluttet. Da var det blitt fredag kveld. Vekt fredag morgen, 20. mai, var 73.5 kg.

Under disse fastene trener jeg som normalt. Både styrke og løping. I den treningsblokken jeg er nå, styrer jeg intensiteten etter en puls på 140 slag i minuttet (som er min teoretiske øvre pulsgrense for å brenne hovedsakelig fett). Tempoet vil da redusere seg selv automatisk. Jeg føler ofte at første døgnet av en faste er det mest utfordrende. Da jeg løp en maraton på onsdagen, hadde jeg fastet i 16 timer før jeg startet. Det var noe tungt, og jeg havnet på en snittfart på 5:42 min/km.

Men denne opplevelsen av at det er tungt, føler jeg går over etter hvert som jeg kommer meg ut i fasten, når det blir mer ketoner i blodet. Da jeg trente 1,5 time med styrke (og litt mølle til oppvarmingen) dagen etter, følte jeg meg fantastisk.

I tillegg til å måle pulsen, overvåker jeg også blodsukker og ketoner i blodet underveis. Fredag 20. mai klokken 13:10 hadde jeg et blodsukkernivå på 3.6 mmol/L og et ketonnivå på 0.5 mmol/L. Deretter løp jeg min vanlige mil på mølla i kjelleren.

Den dagen var farten lavere enn normalt med 5:39 min/km (som forventet). Samme dag klokken 19:00 hadde blodsukkeret økt til 4.3 mmol/L og keton til 0.6 mmol/L (fremdeles fastende).

Etter fasten

Jeg tenker mye på mat når jeg faster. Jeg gleder meg, og bruker lang tid på å forberede. Fredag klokken 19:05, avsluttet jeg denne fasten med et herlig måltid med langstekt økologisk kylling, hjemmelaget pesto, hjemmelaget potetgull og ovnsbakte tomater med hvitløk og basilikum. Til dessert var det svart kaffe og 100 % sjokolade. Et festmåltid.

Litt senere på kvelden, klokken 21:00, tok jeg en ny mølleøkt på 10 kilometer. Da hadde farten økt til 5:10 min/km på samme puls, 140 slag i minuttet (også det som forventet). Dagen etter, på lørdag 21. mai viste vekten 72.1 kg (som gir meg en BMI på 20.6). (Altså helt forsvarlig).

Slike tredagers fasteperioder er ikke noe jeg gjør ofte, det er mer et verktøy jeg bruker etter perioder med mye fest og moro. Til vanlig spiser jeg mye og normalt, men opererer med spisevinduer. Altså at jeg har lengre perioder innenfor døgnet der jeg ikke spiser. For meg er det viktig at dette ikke skal være unaturlig for ungene. I ukedagene kjører jeg OMAD, som er «one meal a day». Da spiser jeg middag sammen med ungene, men dropper frokost, lunsj og kveldsmat. Det fungerer veldig godt. I helgene har vi vanligvis gode frokoster, lunsj og middag sammen.

Smarte valg

Min endring av kostholdet har kommet helt naturlig, men har nok, i underbevisstheten, noe å gjøre med at jeg elsker fest og moro (og all den herlige maten som hører med).

Jeg vil ikke gi avkall på disse lystene, men ser at jeg etter slike perioder kan ha godt av en «renselse». Det er ingen motsetning mellom å spise fantastisk mat, og det å spise sunt. Det handler om å gjøre smarte valg. Mine naturlige valg i hverdagen er:

  • Gode, naturlige, økologisk råvarer.
  • Unngå prosessert mat og junk.
  • Lage mest mulig mat hjemme.
  • Kjøper ikke mat med lang innholdsfortegnelse (med tilsetninger som jeg ikke skjønner eller som jeg ikke har selv i skapet).
  • Når jeg spiser, så spiser jeg godt og mye.
  • Har lengre perioder, f.eks. 16 timer, der jeg ikke spiser, slik at systemet får tid til å rydde opp.
  • Unngår alkohol til vanlig, men tar meg en fest (og kjøper da skikkelig øl).
  • Forsøker å sove mye og fjerne elementer i livet som skaper stress.
  • Av grønnsaker spiser jeg mest de som vokser over jorden (med mindre stivelse).
  • Spiser lite frukt og bær.
  • Spiser ikke brød, pasta eller ris.
  • Kjøper kortreist mat hvis mulig.

--

--

ULTRALØPER SIMEN HOLVIK (45) er tidligere norgesrekordholder på 100 miles og har løpt hele 253.355 kilome- ter på 24-timersløp. I 2021 løp han Norge på langs på 25 dager. Ved siden av jobber han fulltid med IT innenfor energi. Simen er enkemann bosatt i Stavanger.

Get the Medium app

A button that says 'Download on the App Store', and if clicked it will lead you to the iOS App store
A button that says 'Get it on, Google Play', and if clicked it will lead you to the Google Play store