UltraUtenFilter
Published in

UltraUtenFilter

HUSK: LØPING ER BARE EN HOBBY!

Når livet skyller over en, og vi blir «bøyet og pint av usynlige hender», som Nietzsche skrev, kan det være viktig å huske at løpinga ikke er synonymt med livet.

(Tidligere publisert i Runner´s World Nr. 3 — April 2022. Skrevet 6. mars 2022)

Dersom løping,
eller andre hobbyer, skaper mer stress enn det gir glede, så må man gjøre justeringer.

Jeg har skrevet og tenkt mye om hvordan jeg kan perfeksjonere treningen min i det siste. Jeg har testet laktatmåling og dobbel terskel, fundert mye på kosthold, bakkeintervaller, hvilket laktatnivå jeg skal ligge på i de ulike øktene. Blitt veldig teknisk og nerdete. Testet opp og ned, mens jeg har notert i treningsboka. Akkurat slik jeg liker det. Dyp nerding. Veldig fokusert.

Jeg har vært i kontakt med erfarne folk, fått deres innspill, deres vurderinger rundt bruk av klassisk dobbel terskel og trening mot 24-timers. Har vekket deres interesse. Det jeg holder på med er nybrottsarbeid. En slik tilnærming har, så vidt jeg vet, ikke blitt gjort før. Jeg har vært i gang med min selvstudie siden januar og synes det er spennende å finne ut hva dette kan gi i det lange løp. Dette har vært noe nytt og spennende som har gitt meg fersk kraft og inspirasjon.

Men så kom livets realitet, livets bølge, og slo over meg! Slo over oss. Kraftigere enn vanlig.

Bølger og dønninger

Livet går i bølger. For oss, vår familie, så kommer disse bølgene alltid uventet. Noen ganger blåser det opp hvite bølgetopper, mens andre ganger er det bare mindre dønninger. Men aldri helt stille.

Da trengs hjelp til å strukturere tankene, og man må ha hjelp for å komme videre i livet. Disse periodene er tøffe, og da er det ikke tid eller plass til å tenke på hvordan optimalisere treningen. Da er det nok å tenke på hvordan håndtere livet.

Nå er det en slik periode. Løpingen er for meg fremdeles bare en hobby. Har alltid vært det. Dog er det en hobby som krever mye, men gjør meg godt. Mine
to foregående tekster, om målsettinger, drømmer og eksperimentering jeg gjør i treningsarbeidet, står der i sanden. De står som øyeblikksbilder. Der og da.

Jeg har fremdeles høye mål, men akkurat nå krever livet at jeg må prioritere annerledes. Mest sannsynlig reiser jeg ikke til Polen for mitt 270-km-på-24-timer- forsøk. Kanskje jeg bare tar en kort tur til Sverige for et annet 24-timersløp. Med familien. Vi får se. Ingenting er bestemt. Jeg vet godt at jeg kan ikke ta helt pause.

Balanse

Jeg har nå hatt mange uker med lite eller ingen løping, netter med lite søvn, dager med dårlige matrutiner. Jeg har glidd inn i et gammelt mønster. Det gjelder å finne en ny balanse når alt rundt flyter.

Aldri har den dørstokken vært så høy som den er nå. Men nå tror jeg at jeg er litt i gang igjen. Litt mer system på løpingen, dog i en mye mindre skala.

For at jeg skal kunne være en støtte og holde ut dette interne kjøret som vi har, så er det viktig at jeg er sterk. Både mentalt og fysisk. Akkurat nå har jeg funnet en god balanse. Husk! Løping er bare en hobby.

I denne tiden har jeg igjen tenkt mye på mitt forhold til løping. Er det sunt? Er det mitt forsøk på å kontrollere livet? At det er lettere å kontrollere den ytre ultraløpingen, enn det indre, som er livet.

Noen mener at dette er min tvangslidelse. At jeg skriver opp forbedringspunkter og lager plan med ukesøkter og mål.

Denne strukturen føles ikke som noen lidelse. Derimot gir denne strukturen meg gode energier og trygghet. Jeg har aldri følt løping som noe stress. Men det er viktig å tenke over.

Viktig å holde balansen. Dersom løping, eller andre hobbyer, skaper mer stress enn det gir, så må man droppe det.

Alter ego

Snakket med en kjent person i miljøet. Han fortalte om sitt alter ego. At når han løper ultraløp, så er det ikke han, hans vanlige jeg som løper, men en annen person, eller en annen side av ham selv. Det fikk meg til å tenke. Og jeg likte tanken som et forklaringsbilde på hvorfor jeg løper og hvorfor jeg finner tilfredstillelse og indre ro i dette.

Mitt alter ego har full kontroll, og følger et sett med regler som han/jeg styrer etter. Jeg beveger meg inn i en annen virkelighet. På en måte er det en flukt der jeg løper rundt og rundt i et døgn, eller i timevis langs en vei. Men det er en god flukt, og det føles bra. Inn i en annen virkelighet.

Et sted uten barn, jobb, familie og krig — men en tilstand der jeg jobber mot et mål. Et håp.

Dette målet er både på det indre og ytre, der jeg behersker ulike mentale utfordringer. Mitt alter ego gjør at jeg fikser hverdagen, i den virkelige verden.

Men av og til kan mitt alter ego ta overhånd, og da må jeg ut av den tilstanden for å gjenopprette en god balanse. Kall dette gjerne en flukt, kall det gjerne galskap. Men så lenge du er venn med ditt alter ego — og du viser at det er du som har kontroll, og ikke «styggen på ryggen» — så er dette utelukkende positivt. Da kan du trygt la ditt alter ego ta deg ned i helvete. Og opp igjen. Og fortsatt beholde kjærligheten og håpet.

Det minner meg på noen ord fra Nietzsche sin «Slik talte Zarathustra» der han, Zarathustra, møter en ung mann som

«… satt lent mot et tre og med trett blikk skuet ned i dalen. Zarathustra grep fatt i treet som den unge mann satt ved, og talte slik: ‘Om jeg ville riste dette treet her med mine hender, så ville jeg ikke makte det. Men vinden som vi ikke ser, den piner og bøyer det hvorhen den vil. Vi blir verst bøyet og pint av usynlige hender’. Da reiste den unge mann seg bestyrtet og sa: ’Jeg hører Zarathustra, og nettopp nå tenkte jeg på ham. Zarathustra svarte: ”Hvorfor forskrekkes over det? — Men det er med mennesket som med treet. Jo mer det vil opp i høyden og lyset, desto kraftigere streber dets røtter nedover i jorden, mot det mørke, dype — mot det onde.’ ‘Ja, mot det onde!’ ropte den unge mann. “Hvorledes er det mulig at du har avslørt min sjel?’ Zarathustra smilte og talte: ’Mang en sjel vil man aldri kunne avsløre, det måtte da være at man først oppfant den.’ (…) ‘Men ved min kjærlighet og mitt håp besverger jeg deg; kast ikke helten i din sjel bort! Hold ditt høyeste håp hellig!’»

--

--

--

ULTRALØPER SIMEN HOLVIK (45) er tidligere norgesrekordholder på 100 miles og har løpt hele 253.355 kilome- ter på 24-timersløp. I 2021 løp han Norge på langs på 25 dager. Ved siden av jobber han fulltid med IT innenfor energi. Simen er enkemann bosatt i Stavanger.

Get the Medium app

A button that says 'Download on the App Store', and if clicked it will lead you to the iOS App store
A button that says 'Get it on, Google Play', and if clicked it will lead you to the Google Play store
Simen Holvik

Simen Holvik

Norwegian ultrarunner. | Next race: Spartathlon

More from Medium

Running Joyfully

Step It Up — Ideas for Calisthenics Workouts

5 Foods to Boost your Brain

How To Master Your Appetite and End Useless Food Cravings

How To Master Your Appetite and End Useless Food Cravings