Hva bør vi øve på? Med ukrainsk som språkbakgrunn — Del 1: Introduksjon

Published in

Uttale.no

4 min readMar 20, 2022

Skrevet av Olaf Husby, tilrettelagt av Cecilie Slinning Knudsen

I en serie på fire bloggposter vil vi prøve å gi en kort fremstilling av den ukrainske fonologien med et spesielt blikk på hva som skiller seg fra norsk. Den første bloggposten gir et generelt overblikk over ukrainsk fonologi, mens de to påfølgende postene ser nærmere på vokalene og konsonantene i ukrainsk sammenlignet med norsk. Den siste posten går kort inn på prosodiske forhold. Postene avsluttes med å foreslå uttaleområder som du kan fokusere på i undervisningen, med henvisning til noen spesifikke undervisningsforslag. Husk å klikke på lenkene (ord med understrek) hvis du vil vite mer etter hvert som du leser.

Litt om ukrainsk — Українська

Ukrainsk er et østslavisk språk som er i slekt med russisk og belarusisk (hviterussisk). Språket snakkes av rundt 45 millioner mennesker, de fleste bosatt i Ukraina, men også av minoriteter i Moldova, Ungarn, Serbia, Tsjekkia, Polen og Romania.

Ukrainsk er fortsatt landets eneste offisielle landsdekkende språk og det snakkes av rundt 70 % av befolkningen, russisk brukes av i underkant av 30 %, i tillegg kommer 3 % andre minoritetsspråk.

Ukrainsk skrives med det kyrilliske alfabetet, men med bokstaver som ikke finnes i andre språk som bruker alfabetet, på samme måte som at norsk har <æ, ø, å> som ikke finnes i det latinske alfabetet. Vokalsystemet er enklere enn i norsk, men med visse overlappinger. Konsonantsystemet er mer komplekst enn i norsk, det samme gjelder stavelsesstrukturen.

Beskrivelsen nedenfor bygger på det som kan kalles standardvarianten av språket og tar ikke hensyn til dialektale varianter.

Alfabet

Ukrainsk skrives med en tilpasset versjon av det kyrilliske alfabetet — Українська абетка — «ukrainska abetka»:

А Б В Г Ґ Д Е Є Ж З И І Ї Й К Л М Н О П Р С Т У Ф Х Ц Ч Ш Щ Ь Ю Я

Alfabetet inneholder 33 bokstaver med 22 konsonanter og 12 vokaler: 6 «harde» og 4 «bløte». I tillegg har ukrainsk tegnet Ь som kan signalisere bløt (palatalisert) uttale av foregående konsonant eller kommende vokal. Bokstavene Ґ, Є og Ї er unike for ukrainsk. Bokstavene finnes både som majuskler («STORE» bokstaver) og minuskler («små» bokstaver). Vi går nærmere inn på dette i posten om konsonanter.

Noen av bokstavene i det ukrainske alfabetet vil oppleves som gjenkjennelige for de som anvender det latinske alfabetet, slik som i Norge: vokalene <А Е І О У> og konsonantene <В К М Н Р С Т Х>. Noen av disse er det samme i det latinske alfabetet og det kyrilliske: Konsonantene <K, M, T> representerer de samme bokstavene i begge alfabetene, og vokalene <A, E, I> er omtrent de samme. Flere av disse bokstavene representerer imidlertid andre bokstaver enn hva de gjør i det latinske alfabetet. Kyrilliske <B> står for en latinsk<V>, <H> for <N>, <P> for <R>, <C> for <S> og <X> er omtrent lik siste lyd i navnet «Bach». Vokalene < О, У> er heller sammenfallende med norsk <Å, O>.

/ь/ — «Bløtgjøringstegnet»

«Bløtgjøringstegnet» <ь> står ikke for en egen lyd, men som navnet antyder, gjør det foregående konsonant «bløtere», det vil si at konsonanten blir palatalisert, den får altså en j-klang. I skrift settes <ь> bak konsonanten som skal palataliseres, som når д — /d/ endres til дь– /dʲ/. Dette tegnet brukes også foran “bløte” vokaler, se dette innlegget.

Translitterasjon

Det vises her til Språkrådets translitterasjonsnøkkel.

Stavelsesstruktur

Stavelsesstrukturen i ukrainsk er mer kompleks enn i norsk idet en finner opptil fire konsonanter før og fire etter vokalkjernen i stavelsen (K)(K)(K)(K)V(K)(K)(K)(K). Det vil føre for langt å gå gjennom dette her. Det vises derfor til andre ressurser. Du kan lese om norsk stavelsesstruktur i dette innlegget.

Bloggposter om ukrainsk (lenker kommer)

Del 1: Introduksjon
Del 2: Vokaler
Del 3: Konsonanter
Del 4: Prosodi

Vil du lære mer om uttaleundervisning og andrespråksfonologi?

I boka Uttaleundervisning: Fra teoretisk innsikt til praktisk anvendelse i klasserommet av Cecilie Slinning Knudsen og Olaf Husby, gir en innføring i uttalerelaterte problemstillinger som lærere bør kjenne til, og den inneholder konkrete tips og opplegg til uttaleundervisning. Boka tar for seg uttalefenomener i språk generelt og norsk spesielt.

I et kapittel i boka Andrespråksopplæring for nyankomne ungdommer: Tilnærminger for mestring og myndiggjøring har Cecilie Slinning Knudsen bidratt med et kapittel om uttaleundervisning som problematiserer om lærer og innlærer skal jobbe mot å oppnå «innfødtlik», aksentfri uttale eller om målet heller bør være å utvikle funksjonell uttale. Bevisstgjøring av valg og muligheter for innlæreren står sentralt i kapittelet.

www.uttale.no

Lik oss på Facebook: https://www.facebook.com/uttaleno/

Takk til Jørgen G. Bosoni for verdifulle kommentarer til disse innleggene. Alle gjenstående feil eller uklarheter er forfatternes egne.