Hva bør vi øve på? Med ukrainsk som språkbakgrunn — Del 4: Prosodi
Skrevet av Olaf Husby, tilrettelagt av Cecilie Slinning Knudsen
I en serie på fire bloggposter vil vi prøve å gi en kort fremstilling av den ukrainske fonologien med et spesielt blikk på hva som skiller seg fra norsk. Den første bloggposten gir et generelt overblikk over ukrainsk fonologi, mens de to påfølgende postene ser nærmere på vokalene og konsonantene i ukrainsk sammenlignet med norsk. Den siste posten går kort inn på prosodiske forhold. Postene avsluttes med å foreslå uttaleområder som du kan fokusere på i undervisningen, med henvisning til noen spesifikke undervisningsforslag. Husk å klikke på lenkene (ord med understrek) hvis du vil vite mer etter hvert som du leser.
Lengde
Ukrainsk skiller ikke mellom lange og korte vokaler slik det gjøres i norsk. Å mestre dette må være et sentralt mål, se innlegget om vokaler.
Trykk
Trykk i ukrainsk kan i prinsippet ligge på hvilken stavelse som helst (første, andre, nest siste, siste). Slik er ukrainsk lik norsk.
Trykksterke stavelser vi ha lengre varighet enn trykksvake. Vokaler i trykksterke åpne finale stavelser vil kunne være forlenget litt slik at de i et norsk øre kan oppfattes som lange. Dette er ikke et uttrykk for at ukrainsk har kontrasten lang/kort, men heller resultatet av en kombinert effekt av trykklegging, stavelsens plassering og sterkt trykk.
Grovt sagt er vokalkvaliteten er omtrent den samme i trykksterke og trykksvake vokaler i ukrainsk. I norsk er forholdet er omtrent det samme med unntak av /e/ som endrer kvalitet til «slapp e» — [ə] — i trykksvak posisjon.
Tone
Ukrainsk har ikke ordtoner. Norsk har to tonelag, som i ordparet «loven, låven», uttalt /¹lo:ven/, /²lo:ven/.
Intonasjon
Ukrainsk har en relativt fri ordstilling og intonasjonen påvirkes av vekslingen mellom høyere og lavere toner i trykksterke stavelser i de ordene som vil være mest prominente. Trykksterke stavelser vil normalt ha en stigende-fallende eller fallende intonasjon. Fortellende setninger, setninger med hv-spørsmål, henvendelse til personer, utrop og opplistinger er preget av en fallende intonasjon. På den annen side vil ja/nei-spørsmål ha stigende intonasjon.
Bloggposter om ukrainsk (lenker kommer)
Del 4: Prosodi
Vil du lære mer om uttaleundervisning og andrespråksfonologi?
I boka Uttaleundervisning: Fra teoretisk innsikt til praktisk anvendelse i klasserommet av Cecilie Slinning Knudsen og Olaf Husby, gir en innføring i uttalerelaterte problemstillinger som lærere bør kjenne til, og den inneholder konkrete tips og opplegg til uttaleundervisning. Boka tar for seg uttalefenomener i språk generelt og norsk spesielt.
I et kapittel i boka Andrespråksopplæring for nyankomne ungdommer: Tilnærminger for mestring og myndiggjøring har Cecilie Slinning Knudsen bidratt med et kapittel om uttaleundervisning som problematiserer om lærer og innlærer skal jobbe mot å oppnå «innfødtlik», aksentfri uttale eller om målet heller bør være å utvikle funksjonell uttale. Bevisstgjøring av valg og muligheter for innlæreren står sentralt i kapittelet.
Lik oss på Facebook: https://www.facebook.com/uttaleno/
Takk til Jørgen G. Bosoni for verdifulle kommentarer til disse innleggene. Alle gjenstående feil eller uklarheter er forfatternes egne.
Har du lest om…
Bloggposter med litt mer teori:
Hva bør vi øve på? Mandarin Del 1: Vokaler
Hva bør vi øve på? Arabisk Del 1: Vokaler
Meningsdrevet uttaleundervisning, i Språkprat (2017)
Hva tenker norsklærere om uttaleundervisning?
Sang som veien til god undervisning
Hva er egentlig forskjellen mellom «u» og «y»? i Språkprat (2020)