Fra student til konsulent
Overgangen fra studietilværelsen til sin første jobb kan være utfordrende. Hele livet har du bare lært deg ting, de siste årene har du lært deg design, men du har jo aldri lært deg å ha en fast jobb! Hvordan jobber du åtte timer i strekk uten pause? Hva er timeføring? Budsjetter!? Og ikke minst: hva skal du gjøre med all fritiden du plutselig får i fanget, for ikke å nevne lønna? Jeg husker hvertfall at jeg syntes det var en vanskelig overgang, og jeg har derfor skrevet denne hendige guiden som forhåpentligvis vil gjøre det lettere for nettopp deg, designstudent, å gå fra student til konsulent.
Timer ikke uker
Når du studerer så jobber du bare til du er ferdig, selv om det tar hele natta. Du trenger ikke tenke på kjedelige ting som søvn, næringsrik mat og arbeidsmiljøloven. Men sånn er det ikke i arbeidslivet! Ikke bare skal du helst ikke jobbe mer enn 40 timer i uka, du skal også gjøre det innenfor bedriftens kjernetid. Og for å gjøre det hele verre: som konsulent kan du ikke engang bruke all tiden du trenger for å få et perfekt resultat — du må rett og slett levere fra deg det du har når fristen er ute. Hvis en kunde kommer til deg og sier at «Hei, vi har 500.000,- å bruke på denne nettsida» så må du kunne redegjøre for hva de får (og ikke får) for den summen, og hvor raskt du kan levere det. Penger må omregnes til timer, oppgaver må omregnes til estimater, og hele kabalen må gå opp i dagsverk, ukesverk og endelig frist for leveranse.
Og ikke nok med at du må forutse hvor lang tid du skal bruke på et oppdrag, og faktisk levere innen fristen, det kan hende at du i etterkant må kunne gjøre rede for hva timene ble brukt på når kunden får se faktura! «40 timer på innsiktsarbeid!? Vi ville ha nettside!»
Nedsiden er jo at av og til så må du levere fra deg noe du føler er uferdig eller ikke bra nok, rett og slett fordi nå er budsjettet tomt, men oppsiden er at når du er ferdig, så er du ferdig! Da kan du gå fra jobb 16:30, sette deg i parken, og glede deg til helga når du ikke skal jobbe en eneste time!
ROI
Da jeg studerte, snakket vi ikke mye om penger. Men som nevnt ovenfor, så har de aller aller fleste prosjekter et budsjett. Og grunnen til at en kunde er villig til å bruke penger på at du skal designe noe, er at det skal skape mer verdi for dem i fremtiden. En investering i godt design nå, skal skape gevinst senere. Eller sagt med en fiffig trebokstavsforkortelse, de ønsker seg ROI — return on investment.
Det betyr at du må
- kunne forsvare tidsbruken din
- gjøre rede for hvordan designvalgene dine bygger opp under kundens mål (gevinst!)
- stå inne for at det du har laget koster det det koster
Det er dyrt å designe digitale tjenester, og du må kunne forklare kunden din hvorfor det er sånn.
Kunden vet ikke alltid sitt eget beste (og å være konsulent er 50% psykologi)
Det er mange grunner til å hyre inn konsulenter. Kanskje kunden faktisk trenger hjelp til å løse et problem? Kanskje de tror de allerede vet svaret, men trenger noen som kan gi dem litt mer tyngde og gjennomslagskraft? Kanskje det er en del av en pågående konflikt, hvor konsulentene blir hentet inn for å vippe avgjørelsen i den ene eller andre retningen? Eller kanskje vi bare hyres fordi kunden plutselig har et budsjett de må bruke opp før året er omme! Resultatet er uansett at vi aldri vet hvilket type kundeforhold vi går inn i med en gang, og at vi må bruke tid på å bli kjent med kundene våre og hvordan de har det, før vi prøver å løse problemer sammen med dem.
Kunder som er usikre på sin egen rolle eller føler seg truet i møte med de eksterne konsulentene kan prøve å mikromanage arbeidet som gjøres, blande seg for mye i feil prosesser, og rett og slett ikke gi oss den tilgangen og tilliten vi trenger for å gjøre en god jobb sammen. Og det som er viktig å husker er at Kunden ikke er en monolitt! Det er ikke en mektig enhet som taler med en røst, det er mange mennesker som jobber sammen på en helt vanlig arbeidsplass, med helt vanlig arbeidsplassdrama og interne dynamikker og makthierarkier.
Disse menneskene kan ha sine egne agendaer, egne ønsker og egne tanker om hva som utgjør et godt resultat. Hvordan får vi kommunikasjonssjefen til å føle seg verdsatt? Hvordan kan vi overtale markedsdirektøren om at det vi gjør har verdi? Hva skal til for at IT-sjefen ikke tror at vi er en gjeng med overfladiske designdivaer? Vi må ofte holde samme presentasjon flere ganger, for forskjellige mennesker, for å få gjennomslag og forankring for våre idéer. Vi må få alle menneskene til å dra i samme retning, være vare på interne konflikter, og forhåpentligvis jobbe så smart at ingen husker hva som var våre idéer, og hvilke som kom fra kunden. Vi må ikke bare være gode fagfolk, vi må også skape gjensidig tillit og god kommunikasjon internt hos kunden.
Og ikke nok med det, kunden kan si masse rare ting om designet vårt. En ulempe med design er at det er veldig lett å mene noe om det, uten å egentlig vite noe om det.
- «Jeg liker ikke blå, kan vi ikke bare lage en rød nettside?»
- «Sønnen min laster jo ned masse apper — skal ikke bare lage en app vi og?»
- «Det er veldig viktig at bloggen min (selveste daglig leder) er på forsiden. Den er kundene interessert i!»
Og selv om kundene ikke nødvendigvis vet så mye om design, så kan de mye om bransjen sin! Da må vi være ydmyke, nysgjerrige og åpne for alt de har å dele. Vi kan et og annet om å lage digitale tjenester, men om å drive bank, drive med veldedig arbeid, eller å forvalte tjenester i det offentlige har vi mye å lære. Da er det vår jobb å komme med faglige, saklige argumenter, stille gode spørsmål og være åpne om det vi ikke vet, og ikke minst: få gjennomslag for gode løsninger gjennom tydelig og overbevisende kommunikasjon, bygget på godt håndtverk og grundig brukerinnsikt.
Du vet ikke alltid kundens beste
Da jeg var student, så tenkte at folk i arbeidslivet — de har ting på stell. De har svar på alle spørsmål, masse erfaring, vet alltid hva de skal gjøre. Men så plutselig sitter man der selv, og kan føle at alt er komplisert og vanskelig og hjelp, hva skal jeg gjøre nå!? Og det er en helt naturlig følelse! Ikke bare når du er nyutdanna og i din første jobb, men selv etter flere år som arbeidende designer. Du møter alltid nye problemstillinger, nye bransjer eller nye teknologier som rett og slett kan være kjempeforvirrende. Og da må man bare hoppe i det, si at «Nei du, det er jeg usikker på, men jeg kan prøve å finne ut av det!» Man må rett og slett være som Pippi, og si at det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare. Og i de fleste tilfeller får du det til, så lenge du stiller spørsmål, prøver så godt du kan og bruker de gode menneskene rundt deg, fordi:
Du er ikke alene
Du er altså ikke alene! Som konsulent jobber du sammen med masse andre skarpe kniver, enten sammen som et prosjektteam fra konsulentbyrået hos kunden, eller utplassert alene hos kunden med deres faste ansatte som dine kolleger. Men du har uansett tilgang på de kloke hodene som utgjør dine kolleger, og dem må du bruke! De har vært ute en vinternatt før, og sjansene er store for at noen har hatt en utfordring som ligner på din tidligere. Og hvis du står overfor noe helt nytt, er det uten tvil noen som kan hjelpe deg med å finne ut av det sammen! Jeg har mistet tellingen over ganger jeg har fått vanskelige spørsmål fra kunden, sagt at «det må jeg tenke litt på!» før jeg sender av gårde en melding på slack og får tilbake gode, faglige og konkrete svar som gjør at jeg kan skinne og fremstå som den klokeste konsulenten kunden noensinne har møtt.
Dette er selvsagt kun noen av tingene man lærer som konsulent, og veien fra studentlivet til arbeidslivet er ofte lang og full av fartsdumper. Jeg håper at du nå er hakket bedre forberedt enn du var, og ønsker deg lykke til!
