Åpen og delt kompetansebygging

Mikael Brevik
Sep 17, 2018 · 5 min read

Første september gikk jeg inn som Chief Community Officer (CCO) i Variant. Et nyoppstartet selskap i Trondheim hvor vi prioriterer åpenhet og fellesskap. Chief Community Officer er kanskje ikke den mest vanlige tittelen. Hva betyr den? Hva skal jeg gjøre? Alle detaljene vet jeg ikke, men jeg vet hvor jeg vil starte: Kaste vekk alle vanlige praksiser om lukket og intern kompetansebygging til fordel for å være åpent for alle. Jeg ønsker å finne symbiose mellom community¹ og kompetansebygging.

Kompetansebygging har vært en stor interesse for meg i flere år. Både lære meg nye ting og lære bort til andre. Det er en ting jeg har kommet frem til:

I mange selskaper gjøres kompetansebygging lukket. Enkeltpersoner deler eksternt, men primært deles kompetansen innbyrdes. De fleste vektlegger hvor viktig deling er. Men det blir som en privateid juletreskog. Kanskje det blåser noen frø over tomtegrensene, men mesteparten av veksten holdes for seg selv.

En del av rollen min er å ha fokus på kompetansebygging i Variant. Legge tilrette for at våre ansatte skal ha de forutsetningene de trenger for faglig vekst og at vi kan levere gode tjenester. Jeg tror ikke at den beste måten å gjøre dette på er å holde oss for oss selv, men ved skikkelig deling. Med alle.

I Variant har vi stor tro på deling utenfor våre egne grenser. Og vi tror vi tjener på det. Ikke bare at vi kan lære bort, men vi kan lære så mye av andre. Og at læring på tvers av selskaper, disipliner og erfaringsnivå vil gagne alle.

Identitetsbyggende, men begrenset

Lukket og intern kompetansebygging er standarden i de fleste selskaper. Det har sine fordeler. En stor fordel er at det skaper identitet og samhold. Føler vi oss som en enhet er vi mer motiverte til å dele med andre. Om samtaler går lett skapes det et miljø hvor vi lettere kan lære av hverandre.

Lukket kan også gjøre det mye tryggere. Å ha meninger, være uenig, eller by på seg selv er mye lettere i miljø hvis vi er trygge på oss selv og andre. Om vi føler vi må bevise noe, eller forsvare oss, fostrer det ikke motivasjon. Vi snakker ofte om lave dørterskler og stor takhøyde. Det er en grunn til at lave terskler og stor takhøyde får hus til å virke mer åpen. Får vi gehør for idéer, blir vi motivert til å by på mer.

Dette er viktige aspekter å ta med seg videre. Vi ønsker ikke å miste identitet og vi ønsker i alle fall ikke å miste trygghet. Men det er også mange ulemper med å gjøre det lukket. Kanskje det mest åpenbare er at det skaper et ekkokammer.

Ekkokammer og skaleringsproblemer

Kunnskap er som med mekanisk fysikk; det er lettere å regne på i vakuum. Samtidig er det mindre relevant. Vi trenger utregninger i den virkelige verden. Vi kan ikke drive kompetanseutvikling i vakuum. Faktum er at det meste vi driver med er subjektivt. Uansett hvor objektivt vi tror eller sier det er. Hvilken teknologi eller teknikk som er rett er i beste fall avhengig av situasjon. Vi trenger at folk har forskjellig erfaring og forskjellige meninger. I lukket miljø konvergerer vi ofte mot sterke stemmer. Dette skaper ekkokammer. En situasjon som kan være vanskelig å komme ut av.

Et lukket miljø har også den naturlige konsekvensen av å være begrenset til folket miljøet består av. Det er for så vidt også sant for åpne miljø, men åpne miljø skalerer adskillig mye bedre. Begrensningene her kan vise seg i forskjellige former. Enten det er kunnskapen man sitter på, typen kunder man har, typen problemer man typisk løser eller generelle erfaringer som finnes. Folk som jobber i samme selskap vil alltid overlappe mye. Det kan begrense perspektiv og gi mindre spillerom for perspektiv.

Åpen kompetansebygging

Åpen kompetansebygging er en ny tanke — i alle fall for meg. Det jeg kjenner best til er å holde det internt. Hvor ekstern deling enten er rekrutteringsinitiativ eller av glede fra enkeltpersoner. Men her snakker jeg om noe mer omfattende enn det. Ikke å snakke på en Meetup som enkeltperson, eller ha et kurs på en konferanse. Men at faglige aktiviteter i arbeidsplassen holdes åpent i eksisterende fagmiljø. Ikke bare å åpne opp for at andre skal delta på ditt arrangement, men at vi kommer inn til eksisterende miljø og bidrar der. Ikke fragmentering av miljø hvor det skapes stor konkurranse for hvor mennesker kan delta, men styrking av eksisterende. Det kan være at det ikke finnes et eksisterende fagmiljø alle steder vi er. Da kan vi hjelpe til å skape nye miljø.

Ved å bidra til communitiet på denne måten tror vi at vi blir del av et fellesskap. Vi tror vi kan få til noe større enn vi kan få til på egenhånd. Vi har tro på dugnadsånd, selv uten dårlige kaker. Vår erfaring med å bidra til slike fellesskap er at vi får mer tilbake enn vi gir.

Ja takk, begge deler?

Vi skal ikke undervurdere betydningen av trygghet og identitet. Det er mer skummelt å bidra til ukjente enn kjente. Det er vanskelig å ha meninger for større grupper. Men vi tror at det er overvekt av positive sider — så lenge vi er klar over fallgruvene og ikke ignorerer de.

Vi er avhengig av å kunne ha sesjoner som er lukket til tider. For å kjenne på en felles identitet. For å bygge opp en trygghet for å bidra i alle fora og for å ha “offentlige” meninger. Men tanken er at om vi har fokus på åpenhet som utgangspunkt vil vi sitte igjen med en stor skog av juletrær som vi kan dele.


¹ Community: Faglig fellesskap i nær- eller fjernmiljø. F.eks Meetups, konferanser, online, osv.

Variant

Blogg for Variant

Mikael Brevik

Written by

Developer. Maintainer of projects. Organizer of meetup. Host of podcasts. Releaser of weekly videos. Community manager at @variant-as

Variant

Variant

Blogg for Variant