Bærekraft

Nådde vi målet om karbonnøytralitet?

I oktober delte jeg det som føltes som en vågal påstand, nemlig at jeg tror vi blir karbonnøytrale i 2022. Nå begynner det å nærme seg slutten av året, så hva er dommen?

Kontekst

For å svare på det er det viktig å ha bittelitt bakgrunnsforståelse. For det er lett å tenke, “Jaaa, okei. Hva vil det egentlig si å bli karbonnøytral?”

Kort fortalt betyr det at vi må kompensere for alle utslippene våre. Men.. Hvor mye er det egentlig? Hvordan veit vi hva vi skal kompensere for?

Jeg veit ikke med deg, men når jeg ikke veit hva jeg kaster meg ut i så kan det virke ganske uoppnåelig å komme i gang. Derfor definerte vi noen rammer for vår egen del, ut fra det vi anså som våre største kilder for utslipp, som vi kunne måle framgangen etter.

Hva som inngår i vurderinga

I korte trekk innebar det å kartlegge og kompensere utslippene i sammenheng med:

1. Kjøp av macer og PCer
2. Gadgets
3. Reise
4. De fire store arrangementene vi har i løpet av året (nyttårskalas, sommerfest, varianttur, og julebord)

Dette anså vi som majoriteten av utslippene våre. Gjennom den årlige rapporteringa til Miljøfyrtårn hadde vi allerede god kontroll på reisene våre (i tillegg til strømforbruk og søppel). Det som var nytt derimot var å estimere utslippene til macer, arrangementer, og gadgets.

Hva har vi gjort

Gjennom året har vi derfor brukt tid på å lage gode rutiner, som både betyr å videreutvikle egne internløsninger, men også samarbeide tettere med regnskapsføreren vår. Det har resultert i to store “gevinster”, om jeg skal ta på meg min imaginære prosjektlederhatt:

1. Vi har fått ganske så presise tall, og en god oversikt over utslippene for hver kategori
2. Vi har også klart å kraftig begrense hvor mange arbeidstimer som må brukes for å regne ut utslippene vi har hatt de siste månedene, og finne ut hvor mye vi skal kompensere for.

Ukjente utslipp

Samtidig så vi vårs nødt til å ta til takke med “godt nok” da vi skulle estimere utslipp fra gadgets som kjøpes av de ansatte. Vi visste at vi ikke kom til å klare å estimere alt, men følte vårs komfortable med å ta “educated guess” på det som gjenstod.

For å estimere utslippet for de gjenstående produktene så vi på gjennomsnittet av alle produktene vi hadde tall på, hvor dataskjermene definitivt trakk opp snittet med 550 kg per stk, og landa på at 65 kg CO2 vil være et raust estimat for de ukjente produktene.

Eksempel på “godt nok”-tilnærming i estimering av utslipp for gadgetkjøp

Arrangementer i gråsonen

Vi sa også at vi skulle kompensere for “Andre arrangementer vi arrangerer”. Det kan være alt fra variantdager, lærekvelder for studenter og linjeforeninger, til det sosiale etter variantdager.

Variantdagene våres, både de som kun gjelder Trondheim, men også de felles variantdagene har vi valgt å utelukke enn så lenge. For hva utgjør forskjellen mellom en variantdag og en vanlig arbeidsdag? Det svaret har vi ikke landa på enn så lenge, og har derfor valgt å utelukke det.

Om det derimot er flyreiser tilknytta til en variantdag, som det ofte er på felles variantdager, så er det såklart inkludert i klimaregnskapet vårt. Bare ikke selve variantdagen som et arrangement.

Konklusjon

Og ut fra det utgangspunktet, mine damer og herrer, så er altså Variant Trondheim karbonnøytrale fra og med 2022! 🥳

Jeg skal komme tilbake til detaljene, men først må vi feire litt med en staselig gif:

Detaljene

Om vi tar en kjapp kikk på tallene så ser vi at i 2022 lander vi omtrent på 104 287 kg karbonutslipp totalt i Trondheim.

Jeg sier “omtrent” fordi for øyeblikket har vi kartlagt 93 293 kg, men det gjenstår fremdeles utslipp fra reise og gadgets i Q4. Derfor har vi lagd en prognose, for å anslå hvor vi ender opp. Siden det tredje kvartalet skiller seg ut for vår del, på grunn av reisene til variantturen, har vi basert utslippene i Q4 på gjennomsnittet av Q1 og Q2.

Kakediagram som viser fordelingen av utslippet vårt i 2022

Bildet over viser fordelingen av utslippet vårt i 2022, og som vi ser er majoriteten av utslippene fra arrangement.

Det er riktignok en statistikk med en anmerkning ved seg. For her er det flyreisene til variantturen som utgjør hovedandelen — 32 080 kg for å være presis. I tillegg er selve arrangementet i seg selv estimert til å være 10 620 kg (gjennom Chooose sin klimakalkulator).

Kakediagram som viser fordelingen av utslippet vårt innenfor arrangement-kategorien

Sånn sett ville reisekategorien vært størst dersom vi hadde plassert flyreisene der, men siden variantturen befant seg i København i år, og det innebærer reise, så mener vi at den hører hjemme der.

Liten feilberegning

Den største bommerten vår var på karbonfangsten. Om du ikke helt veit hva karbonfangst går ut på så siterer jeg meg sjøl fra forrige bloggpost:

Nøyaktig hvordan vi kompenserer kan vi nok komme tilbake til, for å forklare det på best mulig måte, men kort fortalt fokuserer vi på karbonfangst gjennom Climeworks, og investering i bærekraft-fremmende prosjekter gjennom Chooose.

Angående kompensering blei det altså nevnt at:

Abonnement hos Climeworks skal dekke: kjøp av macer og de fGodt poenire store arrangementene (varianttur, nyttårskalas, julebord og sommerfest) — estimert til å være 12 000 kg CO2

I realiteten endte de områdene opp med å sammenlagt stå for 69 809 kg. Og i løpet av året i sin helhet kommer vi til å ha kompensert for 10 410 kg gjennom karbonfangst hos Climeworks. Resten av den summen der, og egentlig det som gjenstår fra alle utslippene våre i 2022, blei kompensert gjennom Chooose. Utenom en del av flyreisene som allerede var kompensert fra før av.

Mer enn kun fine ord

At vi nå kan si at vi er karbonnøytrale er virkelig noe å være stolt av. Jeg tror også det er viktig å feire de delmålene som vi når på veien. For det er genuint store steg vi tar i riktig retning nå.

Samtidig så må vi være bedre. Om vi skal være rause, som vi sier at vi er, så har vi kun nådd et slags minimumsnivå som bedrifter må ligge på i tida framover. Faktisk så var det en av våre framtidige sommerjobbere, Emma, som nevnte det helt konkret i søknaden sin:

Jobben for å bli karbonnøytrale er bare et av eksemplene på at Variants målsetninger er mer enn kun fine ord.

Den siste biten der traff meg.

Bærekraft for rekruttering sin del

For det er jo mye snakk om at bedrifter slenger ut ordet bærekraft bare fordi de må. For hvis du ikke gjør det så ansees kanskje arbeidsplassen som “mindreverdig”, eller mindre aktuell.

Jeg hadde egentlig tenkt til å ramme inn det her, pent og pyntelig, ved å sammenligne det med hygienefaktorer og motivasjonsfaktorer, som Odd Morten snakka om i sammenhengen av lønnsoppgjøret i 2021.

Nå er det kanskje ikke alle som husker det innlegget klart og tydelig, men det er definitivt verdt å lese, for å få en bedre forståelse for Variants syn på lønn.

Hygienefaktorer og motivasjonsfaktorer

I artikkelen om lønnsoppgjøret nevner Odd Morten at:

“Hygienefaktorer bidrar, i følge Herzberg, til å redusere misnøye, mens motivasjonsfaktorer bidrar til økt arbeidsglede.”

For sånn det ser ut nå, virker det mest grunnleggende av bærekraftsarbeid (miljøfyrtårnrapportering f. eks) til å være en hygienefaktor, mens det er det “ekstra” arbeidet (karbonnøytralitet, i vårt tilfelle) som skiller vårs fra andre, og utgjør en av motivasjonsfaktorene våre.

Om det så blir tilfellet, at miljøsertifisering blir en hygienefaktor, er det såklart en god ting. For vi ønsker å lede med eksempel og sette en ny standard. Det er sånn vi påvirker bransjen, og næringslivet i sin helhet.

Og her er det mange grep vi kan ta, og som vi vil dele, for at det skal bli lettere for alle slags selskaper å redusere sine karbonutslipp. Ett av de tiltakene vil være å skaffe seg en oversikt over utslippene sine på en enklere måte enn det vi har gjort i år, men det kan vi komme tilbake til seinere.

Der metaforen min riktignok får hull i sin språklige ballong er når man begynner å snakke om at hygienefaktorene må være til stedet, for uten dem vil det ikke hjelpe å jobbe med motivasjonsfaktorer. Og i dette tilfellet vil det jo absolutt hjelpe å jobbe med karbonnøytralitet, uavhengig om du er sertifisert som miljøfyrtårn eller ei.

For å være en attraktiv arbeidsplass

Poenget mitt derimot er at det forventes et grunnleggende fokus på bærekraft. Og dersom det ikke er på plass kan det være negativt for blant annet den yngre generasjonen med søkere. For i rekrutteringsarbeidet vårt opplever vi definitivt at de yngre formidler i større grad nå at de vektlegger meningsfylt arbeid og bærekraft sammenligna med det de gjorde for bare et par år siden. Som Emma, som jeg refererte til tidligere.

At vi er karbonnøytrale derimot kan, for øyeblikket, være en positiv overraskelse for de som vurderer Variant som sin neste arbeidsplass. Trykk på linken om du er én av dem 😉

Men det vil nok ikke ta lang tid før karbonnøytralitet blir en slags hygienefaktor på samme måte. At det ikke lenger er noe som skiller vårs fra alle de andre. Derfor må vi også gjøre mer.

Ikke bare for klimaet, men også for å være en attraktiv arbeidsplass.

Stor takk til Carina, Linn S., og Even som kom med tilbakemelding underveis! 👏