Hvorfor jeg jobber i tech

Blogger Marit ble idag kåret til én av Norges fremste techkvinner

For noen år siden var jeg på ferie i Mexico og fikk erfare å sove med tærne utenfor sengen og spise middag på dukkestoler. Jeg er 167 høy, som er ganske normalt i Norge, men 3 cm over gjennomsnittet for menn og kvinner i Mexico. Hvis vi vil ha en verden som fungerer for alle, må alle være med å lage den. Dette gjelder også teknologi, for vi omgir oss av digitale produkter og systemer vi bruker hver dag. I Vipps, hvor jeg jobber, har vi snart 4 millioner brukere, og halvparten av dem er kvinner. Faktisk så vippser kvinner oftere enn menn.

Jeg er privilegert. Jeg har fått jobbet med å lage systemer og produkter som alle i Norge er brukere av hver dag. I løpet av min karriere har jeg jobbet med utrolig mange inspirerende og flinke folk. Jeg jobber i team, og noe av det beste jeg vet er å løse problemer og bygge ting, sammen med andre. I vår bransje er vi opptatt av faglig utvikling og å benytte smarte og visuelle teknikker og arbeidsmetoder. Vi har høyt fokus på teamarbeid og samarbeid, til og med utvikling av oss selv, som mennesker. Jeg har alltid tjent bra og er ikke økonomisk avhengig av en mann eller foreldrene mine. Så hva er det som gjør at så få kvinner velger seg til tech?

På restuarant i Mexico. Vi spiser nasjonalretten Mole Poblano med knærne i bordflaten.

Det er få kvinner som søker tech-studier, få som gjennomfører studiene og få kvinner i arbeidslivet. De fleste tech-selskaper har både mål og tiltak på å få flere kvinner ansatt, men det hjelper lite for hele bransjen som helhet. Heldigvis har antall kvinnelige søkere økt de siste årene, men statistikken viser også at tallene går opp og ned. Jeg spurte noen nære og smarte kvinner, som enten er på vei inn studiene, eller som har valgt andre jobber om “Hva er grunnen til at så få kvinner søker seg til teknologistudiene?”. Svarene kan summeres i tre overskrifter.

“Det starter med interesse, men hvordan kan jeg vite at jeg er interessert, når jeg aldri har prøvd?”

Jeg hadde aldri valgt å studere informatikk uten en dose veiledning og flaks. Faren min fikk meg til å velge realfag, som han selv, og etter en liten realfagsreise, valgte jeg grunnkurs i programmering. “Lurt å kunne litt data”, tenkte jeg, “Veldig fascinerende med disse while-løkkene”, sa faren min. Det var cirka alt jeg visste om koding. Og få uker senere klarte jeg helt fint å lage evigvarende programmer med disse while-løkkene. :-P

På en termstue på Blindern høsten 1995 skjedde det et lite mirakel, og som faktisk satt ut en retning for resten av livet mitt: En kodesnutt som kunne regne ut enkle regnestykker med heltall. Det kan høres enkelt ut, men det å få maskinen til å vise riktig tall i kommandovinduet ga meg enorm følelse av mestring. Marit 1- Unix 0. Og det var noe av det kuleste jeg hadde gjort!

På termstua i VB-bygget ble livet mitt forandret :-P

“Jeg vil ikke jobbe med nerder”

“Klovner er også mennesker”, synger Svartepetter. Jeg tror Svartepetter prøver å si at ting ikke alltid er som vi tror, klovner har også følelser, drømmer og mål. Det samme gjelder nerden. De har fått en ufortjent dårlig rykte. Det er ikke bare nerder i tech, men ja, det er noen. Men nerder er som folk flest, full av følelser, drømmer og mål! Og de er faktisk ganske greie!

Da jeg begynte på informatikk ble jeg introdusert til denne fremmede verden: En gjeng unge kverulanter (ja, for nerder elsker å kverulere og diskutere) som var gode på koding, drev med lodding som barn og “hirret” når de lo. Man spotter en nerd lett fordi hen har ofte hengt seg opp i et veldig smalt og rart tema, gjerne i kombinasjon med behovet for å skaffe masse utstyr. Hos en voksen nerd kan dette gjenkjennes med ølbrygging, surdeigsbaking, brygging av kaffe og sykling.

De første årene på informatikk var de vanskeligste. Det var et slags uformelt hierarki mellom de som kunne kode, og oss andre. I ettertid er det lett å se at de unge nerdene hadde brukt mesteparten av ungdomstiden foran en skjerm, for de hadde lite livserfaring og var klønete i relasjoner. Det skapte et dårlig læringsmiljø, og hvis man ikke fant likesinnede å henge med, var det lett å slutte. Vi ble en liten gjeng jenter som hjalp hverandre og gjorde dagene bra, og det er kanskje grunnen til at vi kom oss igjennom. Jeg husker også en fest på instituttet der vi jentene danset med foreleserne, mens gutta spilte på storskjerm i forelesningssalen.

Among Us på en fredags kveld med studievenner.

Dette forandret seg etter hvert, allerede da jeg startet på master, eller hovedfag, som det het den gangen. Da fikk jeg fast lesesalsplass på Forskningsparken. Der møtte jeg mange bra folk og venner som jeg fortsatt har god kontakt med. Vi møttes forrige fredag, på video, og spilte Among Us, pratet og drakk øl. Det er veldig hyggelig at vi fortsatt treffes og at vi synes det er like gøy nå, som da vi var i tjueåra.

I arbeidslivet jobber vi i team og med folk som har ulik kompetanse. Bare innen tech er det mange kompetanseområder, og andre roller vi samarbeider med, som design, produkt, kvalitet, sikkerhet, jus og personvern. Vi må forstå problemet vi skal løse og bygge det på riktig måte, og må evne å sette oss inn i nye bransjer og samarbeide med mange fagfelt. Vi får mulighet til å lære masse nytt og jobbe med mennesker. Selv har jeg jobbet meg fagfolk med ulike profesjoner som leger, forskere, farmasøyter, markedsførere, selgere, HR, bank- og forsikringsfolk, lærere og mange innen forvaltningen. I alt dette mylderet av roller og bransjer er det faktisk befriende å jobbe med teknologer, og jeg faller som regel tilbake på det. ❤

“Jeg forstår ikke helt hva du gjør og hvilke muligheter det gir. Og er det logisk arbeid som passer best til menn?”

I løpet av min karriere har jeg hatt mange ulike roller og jobbet med folk som har gitt meg masse muligheter. Jeg har vært utvikler, team-leder, produkteier, agil coach og nå får jeg være med å bygge opp et selskap som en av tech-ledelsen i Vipps.

Vår jobb er å forenkle folks hverdag. Det kan være alt fra å vippse penger til en venn, at du får foreldrepenger på konto, lage verktøy for digital markedsføring, at du får sjekket prøvesvar på korona-testen din og hentet reseptbelagte varer på apoteket. Vi rydder i kaoset og bygger nye muligheter og verktøy: mer konkret så bygger et logisk system ut av menneskeskapte komplekse og kompliserte systemer. For å få til dette må man først og fremst være kreativ, elske å løse problemer, strukturere kaos og like å samarbeide med andre mennesker. Jeg har aldri, og da mener jeg aldri, sett at det er en fordel å være mann for å gjøre en god jobb i dette yrket.

Ikke engang et livlig Mexicansk mariatchiband klarte å fjerne stivheten i skuldre og rygg som vi fikk etter å spist nasjonalretten krumbøyd og med knærne godt plantet under bordflaten. La oss ikke bygge inn skjevheter i våre produkter eller i samfunnet som helhet. I Vipps mener vi at “hvis vi skal skape produkter og tjenester for alle må alle være med å skape”. Her har vi et viktig samfunnsansvar sammen med hele tech-bransjen i å formidle hva vi gjør og hvorfor det er så gøy å jobbe med teknologi. Både næringsliv og studiesteder må jobbe aktivt for å få jenter interessert i teknologi i tidlig alder og få inn kvinnelige forelesere innen studieprogram som datateknologi og informatikk, samt jobbe med tiltak for å forebygge frafall tidlig i studieløpet.

Det å løfte frem rollemodeller er et viktig arbeid for å inspirere flere til å ta steget inn i tech-bransjen. Jeg håper at min historie kan være et eksempel på det. Teknologi er snart en naturlig del av absolutt alt vi gjør og derfor er det så viktig at bransjen representerer mangfoldet i samfunnet, slik at vi skaper de beste løsningene for alle!

Gratulerer også til alle dere andre flotte forbilder på listen over Norges 50 fremste techkvinner 2021.