Vippsbloggen
Published in

Vippsbloggen

Trenger vi egentlig betalingskort laget av plast?

Smarttelefonene sluker det meste. Bare ved å ta bokstaven K i alfabetet finner vi mange eksempler; kalkulatoren, kameraet, klokken, kalenderen, kompasset og kartet. Nå er det betalingskortets tur. Forenkler vi til «kortet», har vi enda en kandidat på K. Men selv om kortene havner i mobilen er plastkortene en lojal følgesvenn for de aller fleste, enn så lenge.

Mange har kanskje ikke lagt merke til det, men «kortet» kommer nå i helt nye former. Bankene i Norge digitaliserer nå flere millioner bankkort. De tilgjengeliggjøres for bruk i smarte løsninger som Vipps, ApplePay, GooglePay, SamsungPay, Fitbit og GarminPay. Hva skal vi da med alle plastkortene? Generasjonen som aldri kommer til å ha et plastkort er allerede født.

De første bankkortene kom på slutten av 70-tallet, og siden den gang har de vært laget av plast. De har hatt samme form og materiale i over 40 år, utkonkurrert kontantene og overlevd digitaliseringsbølgen. Skal du kjøpe deg en lommebok, kommer de som regel med flere lommer for plastkortene. For vi har veldig mange av dem, og på en måte blitt litt glade i dem. De har tross alt sørget for å gjøre oss nærmest kontantfrie og gitt oss mye enklere måter å betale på.

Enorme mengder plast
I 2018 sirkulerte det i følge Statista rundt 22 milliarder betalingskort i verden. Anslår vi at de fleste er laget av plast vil den samlede tykkelsen på disse kortene tilsvare avstanden fra Oslo til Wellington på New Zealand. Mastercard estimerer at det produseres rundt seks milliarder kort hvert år. Disse byttes ut hvert tredje eller fjerde år, og bidrar samlet til rundt 5,7 millioner tonn plast.

Bærekraftige kort på trappene
Selv om det finnes unntak, er det meste av plasten ikke resirkulerbar, og brytes etterhvert ned til det vi kjenner som mikroplast. Men det skjer heldigvis ting. Visa lanserte i fjor sitt Earthwise kort, som er laget av 98 prosent resirkulerbart materiale. Mastercard prøver gjennom sitt Green Payments Partnership (GPP) å samle finansforetak for å utstede resirkulerbare og miljøvennlige kort. De er i godt selskap med Lego som forsker på utvikling av bærekraftig plast laget av fornybare og resirkulerte kilder. I påsken kunne vi også lese at rundt 300 TietoEVRY-ansatte på Mo i Rana i lang tid jobbet med å teste ulike typer kort av resirkulert materiale. De anslår resirkulerte kredittkort kan spare miljøet for 500 tonn CO2 årlig, bare i Norge.

Digitaliseringen kommer uansett plastkortene til unnsetning. Lommebøkene blir smarte og havner i mobilen, og de digitale kortene erstatter følgelig plastkortene. Humoren er at vi i den vestlige verden er blitt så bundet til plastkortene at utstederne av digitale kort gjør seg flid med å få dem til å ligne de vanlige plastkortene i mobilen. Strengt tatt er ikke det nødvendig men heldigvis er det noen som tenker nytt og drister seg til å endre litt på kortets utseende fordi de brukes på andre måter. Noen banker har eksempelvis snudd skriften på de fysiske kortene, og lagt det meste av nødvendig informasjon på baksiden.

Smarte betalinger er miljøvennlig
Skiftet er uansett en god nyhet for alle som kjemper mot mikroplast i havene. Dette er også godt nytt for dem som ønsker en forenkling ved å samle mer i mobilen og samtidig utvide bruksmulighetene. Derfor har vi lagt betalingskortene inn i Vipps, og lar deg bruke Vipps både på nett og i betalingsterminalene. Da kan du skryte av å være en av pionerene som ble miljøvennlig gjennom noe så hverdagslig som betaling.

Kan mobilen erstatte plastkortene i butikkene? Her brukes Vipps ved å skanne en QR-kode i terminalen.

Selv om de fleste har Vipps eller andre mobile lommebøker med digitale kort, er det noe paradoksalt med at de fleste fortsatt bruker fysiske plastkort for å betale på nettet. Men vi er vanemennesker, og endring av betalingsvaner har vi lært tar lang tid. Kanskje med unntak av da vi gjorde det mulig å tæppe bankkortene eller Vippse en venn. Da endret vi vaner over natten. Selv om man nå kan bruke den samme Vippsen på nett, er det fremdeles mange som tviholder på plasten. Litt på samme måte som mange fortsatt tviholder på papirfakturaene 20 år etter eFaktura ble lansert. I den siste e-handelsrapporten til Nets kommer det frem at Vipps og PayPal oppleves både raskere og enklere enn kort, og på tross av dette foretrekker over halvparten å bruke kort når de handler på nett. Nesten en av tre oppgir vaner som årsak.

Kort i mobilen bare første steg
Utviklingen stopper imidlertid ikke der. Det som skjer med mange av kortene når de legges inn i mobilen er noe som så fint kalles tokenisering. En teknologi som kan gjøre millioner av plastkort overflødige. Tokenisering er det samme som skjer når du eksempelvis bytter penger med sjetonger på et kasino. Sjetongene har i motsetning til kontanter eller kort ingen informasjon. De er kun noen fargerike biter av plast. Den virkelige verdien ligger i det faktum at kasinoet lover å bytte disse sjetongene mot ekte valuta. På samme måte fungerer et token i en betalingsverden. Fordelen er at dette token kun fungerer sammen med litt avansert kryptering, slik at det er uten verdi for andre enn den rette eier. I betalingsverden er det heldigvis ikke kasinoene som gjør vekslingene. Det er bankene.

Det er her det begynner å bli spennende. Etter hvert som flere og flere tilkoblede smarte enheter begynner å spille en rolle i hverdagen vår og begynner å samhandle på våre vegne, er det neste logiske trinn en betalingstransaksjon. Det nytter ikke å ha et kjøleskap som kan bestille melk hvis det ikke kan betale for det. Det samme gjelder for de stadig mer populære virtuelle assistentene, som via stemmekommandoer kan utføre flere tjenester, som å bestille varer på nettet. Disse må også kunne gjennomføre betalinger.

Null stress, støvsugeren betaler
Tokenisering er plastfri, smart og kontrollert måte å muliggjøre betaling via tilkoblede enheter fra langt flere enheter enn bare mobiltelefonen. Har du en smart støvsuger kan du i fremtiden sannsynligvis gi det ansvaret for å bestille støvsugerposer og dermed også for at det skal betale for det. Men du vil sannsynligvis ikke gi støvsugeren (uansett hvor smart den er) ubegrenset tilgang til banken din, eller å pantsette boligen din.

Fremtiden byr med andre ord på betaling med langt flere ting og måter, men først må vi gi mobilen tid til å sluke plastkortene. Svaret på om vi trenger plastkortene er nei. Vi befinner oss i en limbo hvor teknologien er tilgjengelig, men hvor det tar tid å endre vaner. Men du kan jo prøve å teste hvordan det er å betale med Vipps i en terminal eller på nett. Da er du allerede supermoderne.

--

--

En blogg fra Vipps, om teknologi, folk, kultur og betaling — på både norsk og engelsk.

Get the Medium app

A button that says 'Download on the App Store', and if clicked it will lead you to the iOS App store
A button that says 'Get it on, Google Play', and if clicked it will lead you to the Google Play store
Frode Riis Andersen

Frode Riis Andersen

2 Followers

Fintech’er og kunstner. Jobber i Vipps med å formidle hvordan vi kan forenkle betaling, elektronisk ID og signering på magisk vis.