Smarte nedkast i Bergen sentrum. Brukerne åpner luken med RFID-brikke. Alle nedkast registrereres, og brukerne betaler basert på mengden avfall.

Sensorer endrer avfallsbransjen

Smart avfallsteknologi er ikke et mål, men en muliggjører. Hva vil vi muliggjøre?

Jada, det er en revolusjon på gang i avfallsbransjen. Bedre sensorer, smartere software og narrowband IoT legger nå grunnlaget for nye modeller. Dette er gode nyheter på en klode som er helt avhengig av langt smartere ressursforvaltning. I global skala blir bare 14 prosent av plasten som produseres materialgjenvunnet. Her hjemme er det langt frem til 50% resirkuleringsgrad, som politikerne forventer i 2050.

Innovasjon på samfunnsnivå

Vi har alle byggeklossene vi trenger. De fleste virksomheter i den norske avfallsbransjen er blitt flinke til å ta ny teknologi i bruk. Digitalisering har skapt betydelig effektivitetsforbedring. Men det store spørsmålet nå er hvilke systemer som skaper endring i stor skala, og hvordan vi innfører dem.

En ting er sikkert: Enkeltselskapene må kobles sammen for at sirkulærdynamikk kan begynne å oppstå. Lukkede silo-løsninger er noe man sliter med i hele verden. I Norden har vi mer tillit og digital kompetanse enn i mange andre markedet. Kan samspill bli vårt unike innovasjonsfortrinn?

I så fall ligger verden for våre føtter. Markedet for avfallsløsninger er globalt, og det utvikler seg med eksplosiv kraft. Det som trengs er velfungerende systemer, ikke bare enkeltløsninger. Kommunale etater og offentlige eide avfallsselskapene her i Norge har kommet langt, sammenlignet med de fleste andre land. Som bestillere av teknologi, forvaltere, kundekommunikatører og utviklere sitter de i en undervurdert nøkkelrolle. De er avfallssystemets sjefsarkitekter. Men dagens modeller, der de bombarderes med digitale løsninger som ikke snakker sammen, gjør at hverdagen preges mer av dyr integrasjon enn av innovasjon.

Betal for det du kaster?

Avfallsselskapet BIR i Bergen adresserte dette problemet tidlig. De har i lang tid samlet inn data fra forbrukerne, både ved henting av elektronisk merkede søppelspann og låsbare fellesløsninger.

I Bergen må brukerne i sentrum ha en RFID-nøkkel for å åpne luken. Hvert nedkast blir registrert i en egenutviklet database. Denne systematiske datafangsten har gjort det mulig å ta betalt for mengden avfall, og ikke i form av et “flatt gebyr” svært mange kommuner fortsatt opererer med.

Sagt annerledes: Brukerne belønnes for å resirkulere. Denne modellen, som kalles pay-as-you-throw (PAYT), har vært prøvd ut siden 1970-talet i flere byer verden over. Resultatet er mange steder 40% reduksjon i restavfall. Dette er et eksempel på en “modell-innovasjon”, som gir større effekt enn allverdens holdningskampanjer.

Teknologi som snakker samme språk

Denne modellen er effektiv, men krevende innføre. Den krever samspill mellom mange ulike, delvis overlappende teknologier:

• Elektronisk nøkkelsystem
• Sensorikk ved nedkastpunkt 
• Enkel administrasjon av tilgangskontroll
• Automatisert datakontroll. 
• APIer som sender data videre til fagsystemer.

Dersom avfallsselskapet skal kjøpe inn ett system for hver oppgave, ender de opp med en flokete og umulig hverdag. Integrasjonene spiser innovasjonsbudsjettet.

Åpenhet som strategi

Det er denne utfordringen som er utgangspunktet for WasteIQ, et oppstartsselskap der BIR og teknologimiljøer i Bergen er på eiersiden. Vi vil bygge en skybasert infrastruktur som skaper samspill og får helheten til å fungere. Mye av innovasjonen handler om forenkling, for de som skal forvalte modellen. Det er først når dataene ender opp som kundeopplevelser, logistikkflyt, ny innsikt eller fakturaer at den skaper verdi. Rammeverk som bidrar til bedre samsnakking mellom ulike teknologier — hele veien fra sensoren ute i felt og til forbrukerens mobilskjerm.

Skaleringen skjer gjennom standardisering og deling. Visjonen vår er å få på plass en felles datamodell på tvers av avfallsselskapene, og plug-and-play grensesnitt mot ulike teknologier. Slik kan vi bidra til mer systematisk læring, mer kodedeling. Ved å samle data i en hovedbok, vil vi frigjøre og samle data som i dag er spredt i ulike leverandørsystemer. Sertifiserte adaptere mot ulike leverandørsystemer vil bedre markedsdynamikken og forenkle innkjøpene.

Strukturerte data er grunnlaget for masse spennende innovasjon fremover. Nøkkelen er åpenhet, standardisering og samarbeid. Vi vil rulle ut plattformen fra Bergen, men vi aner allerede konturene av et nordiske innovasjonspartnerskap. Flere aktører har meldt sin interesse. Akkurat nå jobber vi med spennende pilotprosjekter, og ser fram til lansering av løsningen i løpet av noen måneder.

Dersom du vil høre mer om WasteIQ, kan du kontakte Tore Totland på tore@new.no eller undertegnede på anders@new.no