Søppeldata kan redde verden
Digitalisering av avfallsstrømmer er en forutsetning for sirkulærøkonomien. WasteIQ er en plattform som frigjør data og skaper samspill i en kompleks verdikjede.
Folkens, vi har en systemutfordring. Kina har stengt grensen for plastavfall fra Vesten. Det hoper seg opp av lavkvalitetsavfall. Mye av plasten ender i havet. Potensielt gjenvinnbare materialer går til forbrenning. Som samfunn står vi med begge beina plantet i en flokete systemfeil. Sluttbrukeren mangler insentiver for å resirkulere, produsentene mangler designstandarder som forenkler gjenvinning, avfallsselskapene mangler oversikt. Trass iherdige forsøk på å skille søppel fra hverandre, ender for mye av avfallet vårt i en uren, sammenblandet strøm med lav resirkuleringsverdi. Hvordan skape en sirkulærøkonomi? Kan digitalisering gjøre en forskjell?
Fra integrasjon til innovasjon
De siste månedene har jeg jobbet teknologiprosjektet WasteIQ. Dette er et fellesprosjekt mellom et kommunal avfallsselskap og et moderne digitalt fagmiljø. Altså en startup med fellesskapet i ryggen, som står på skuldrene til tung fagkompetanse og et tiår med digitalisering i BIR-regi. Arbeidet har overbevist meg om at moderne sirkulær økonomi starter med systematisk datafangst. Ved å utnytte eksisterende smarte avfallsløsninger kan vi designe en ny generasjon forretningsmodeller og tjenester.
Men først må et av problemene bak problemet løses: Det komplette informasjonstapet som oppstår i det øyeblikk et produkt blir til avfall. Hvem kastet det? Hvilken avfallstype er det snakk om? Hva veier det? Hvor havner avfallet? Alle disse spørsmålene kan i dag, teoretisk, besvares gjennom standard teknologi som er inkludert i smart infrastruktur. Problemet er at dataene ender opp i ulike, ofte lukkede, leverandørsystemer. Avfallsselskaper, som gjerne vil se data i sammenheng, ender med å utvikle hver sin spesial-løsning.
De fleste byer har i dag sin helt unike miks av teknologier, sveiset sammen med dyre og sårbare integrasjoner. Avfallsselskapene, de som står ansvarlig for at systemene skal fungere, ender med å vasse rundt i en hjemmekokt teknologiske spaghettigryte. De gjør mye klokt, situasjonen tatt i betraktning. Men måten bransjen er organisert på betyr at hver eneste nye teknologi som innføres innebærer enda flere systemer og kodelinjer å holde styr på.
Betal for det du kaster?
Alt graviterer mot kompleksitet. Men forretningsmodeller, personaliserte brukeropplevelser og smartere logistikk krever det motsatte: Forenkling. De flinke folkene i BIR så denne utfordringen tidlig. I Bergen sentrum har visjonære politikere investert i et underjordiske rørsystem som sparer avfallsselskapet for store kostnader, og bymiljøet for masse unødig transport.
I flere år har BIRdrevet systematisk datainnsamling ved nedkastene. Beboere som er tilknyttet fellesløsning må åpne opp luken med en RFID-brikke for å kvitte seg med søppel. Alle som har tradisjonelle spann har en chip som scannes hver gang spannet hentes. Dermed kan man registrere mengden avfall per husstand, uavhengig av avfallsløsning.
Dette åpner igjen for en dynamisk forretningsmodell: Pay-as-you-throw, eller PAYT som det heter på søppelfagspråket. Hver eiendom betaler for mengden restavfall, mens plast og papp går gratis. Et kraftfullt og rettferdig insentiv – som stimulerer til endret adferd.
Mindre knot, mere samhandling
Dette virkemiddelet fungerer oppsiktsvekkende godt. Plastresirkuleringen i Bergen har gått opp med 29 prosent etter at ordningen ble innført. Restavfallsmengden er redusert med opp mot 10 prosent. Lignende effekter er oppnådd i en lang rekke byer verden over som har benyttet denne modellen.
Men dete er bare begynnelsen. Det oppstår talløse muligheter når avfallsselskaper begynner å samle og standardisere data.
• Kundeservice-organisasjonen få full oversikt over brukeradferden i ulike områder og ulike anlegg
.• Ved å knytte avfallsdata til husstand kan man skape personaliserte og brukervennlige digitale tjenester.
• De som skal planlegge henting av containere får de langt bedre beslutningsgrunnlag for å effektivisere innsamlingen.
Virkelig fart på utviklingen får vi først når avfallsbransjen enes om felles standarder og utvikler en delingskultur. Ved å gjenbruke hverandres kode kan kommuner og interkommunale selskaper kvitte seg med masse knot og kompleksitet. Og aller best: Ved å bruke en universell datamodell kan de begynne å sammenlikne ulike avfallssystemer mot hverandre.
Tiden er overmoden for denne typen samhandling. Alle ønsker seg det samme — og ingen taper på at de umodne lærer av de som har kommet lengst. Ved å åpne opp kan også leverandørene komme i nye posisjoner. Vi kan begynne å innovere sammen, ikke bare hver for oss. Spørsmålene som skal besvares er mange. Hvordan bør en dynamisk prismodell se ut? Hvilke fraksjoner bør utsorteres for å sikre lønnsomhet? Hvilke avfallsløsninger gir størst effekt på resirkuleringen og kostnadsbildet?
Felles utfordringer — en felles løsning
Digital utvikling handler ikke om å bytte ut mennesker med maskiner, men om å skape nye og bedre spilleregler. Sirkulær-økonomien krever at mange aktører i en lang og kompleks verdikjede blir lagspillere. WasteIQ er designet som et fleksibelt plug-and-play rammeverk som muliggjør dette samspillet. Plattformen sørger for åpen datafangst på tvers av leverandørsystemer, og gjør det lettere for tredjeparter å utvikle tjenester mot sluttbruker.
Interkommunal renovasjonsselskapene og kommunale etater betjener en viktig og undervurdert rolle som bestillere, tilrettelegger og systemeier for avfallssystemene våre. De skal legge tilrette for at det er enkelt å bli kvitt avfall, at avfallet håndteres mest mulig miljøriktig og at kostnadene fordeles på en rettferdig måte. Med plattformen WasteIQ håper vi å få lov til å fikse utfordringer, ikke gjennom disrupsjon, men gjennom kollaborasjon. Ved å forenkle teknologien gjør vi det teknisk mulig for politikere i flere byer å stille tøffere krav til prismodeller og dataåpenhet.
Ta del i utviklingen? Vi skaper et økosystem!
Vi vil i de nærmeste månedene tilby løsningen i til aktører i Bergen, med leverandørgrensenitt til de første infrastruktur-selskapene. Fokus i første fase er nedgravde containerløsninger og rørsystemer, men på lang sikt vil vi fange alle avfallsstrømmer. Fremover ønsker vi også å få istand piloter for spannhenting og gjenvinningsstasjoner. Datasettet vi jobber med er unikt, og særdeles godt egnet for spennende forskningsprosjekter og eksperimenter med maskinlæring.
Er du et avfallsselskap/kommune eller en leverandør av infrastruktur/sensorikk til avfallsbransjen? Ta gjerne kontakt med oss for en prat om muligheter! Vi går gjerne i dialog for å snakke om muligheter og lære mer om utfordringer som kan løses i fellesskap.
Kontaktperson
Anders Waage Nilsen
anders@new.no
Linkedin
Telefon: 918 14 356
