Det sentrale Sahel: Hvordan fred kan spire fra rehabilitert jord
FNs World Food Programmes prosjekter for å bygge motstandsdyktighet bidrar til å styrke mennesker påvirket av konflikt og klimaforandringer i Afrika.
På en varm oktoberettermiddag i Ouallam-distriktetet, vest for Tillabery-regionen i Niger, er det vindstille mens solstrålene treffer den harde, røffe jordflaten. I kontrast med denne nærmest måneoverflaten, er det en grønn eng.
«Dette stedet har forandret alt for oss,» sier Biba, en kvinne i femtiårene, pekende mot et sted hvor et par menn og kvinner bruker sigder for å høste gress. Med en latter legger hun til: «Det har hjulpet oss med å jobbe sammen og det bevarer freden.»
Biba og andre beboere i de tre landsbyene innenfor kommunen begynte å jobbe med dette lokale motstandsdyktighetsprosjektet etter å ha identifisert rehabilitering av ufruktbar jord som det mest pressende behov — noe som ville gjøre det mulig for dem å gro høyet de trenger for å kunne holde husdyr.
Her i Sahel — det vidstrakte savannebeltet som strekker seg på langs sør for Saharaørkenen, tvers over Atlanterhavet og Rødehavet — er 80 prosent av landet nedbrutt. Regionen er en av de hardest rammede av klimaforandringer i verden.
Svært vekslende vær reduserer tilgangen til viktige ressurser og forstyrrer den delikate balansen mellom bønder og gjetere som deler vann og beiteområder. Deltakerne i Ouallam-prosjektet tok en forbedret versjon av en gammel vannhøstingsteknikk for å rehabilitere landet. De gravde halvmåner — halvmåneformede groper i bakken som holder på regnvannet og forbedrer jorden.
Så plantet de gresset de ville ha til fôr. Lokalsamfunnet har rehabilitert 93 hektar med land med støtte fra FNs World Food Programme (WFP), og dermed økt beite- og jordbrukspotensialet og treplanting samtidig.
«Vi selger gresset til husdyreierne og det gir oss inntekt,» sier Biba med stolthet. «Men det er ikke alt,» insisterer hun. «Det betyr også at det ikke oppstår konflikt mellom de som vil beite husdyr og de som vil dyrke mat. Og alle oss fra forskjellige landsbyer jobber som ett og lærer å forstå hverandre.»
Dette er særlig viktig i det sentrale Sahel — Nigers nabo, Burkina Faso og Mali har også sett en sterk økning i vold, som påvirker sivile og øker lidelsen til mennesker er høyst sårbare for klimasjokk. Aktiviteter som bygger motstandsdyktighet fungerer som en buffer til ustabilitet ved å styrke solidariteten mellom folk, skape sosiale sikkerhetsnett, holde landområder produktive og tilbyr økonomiske muligheter for lokalsamfunn.
I Burkina Faso har spredningen av ikke-statlige væpnede grupper, handlinger av motopprør fra statlige styrker og internasjonale allierte, konflikt innenfor egne lokalsamfunn og opprettelsen av væpnede selvforsvarsgrupper på landsbynivå ført til den mest hurtigvoksende fordrivelseskrisen — med over 1 million internt fordrevne mennesker — i verden.
«Jeg fikk beskjed om å ikke returnere til landsbyen for min egen sikkerhet,» sier Paul, en far til tre barn som ble tvunget til å flykte fra landsbyen hans nær Barsologho. Han var medlem av lekfolket som ledet undervisning i den lokale katolske kirken.
«Jeg tror ikke at det er religiøst,» sier Paul. «Arbeidsledighet har en stor rolle å spille. De unge var sysselløse og manglet inntektsgivende muligheter. De startet med å bryte seg inn og ta folks husdyr, så ble de små raidene omgjort til plyndring. Hvis de hadde en form for ansettelse eller til og med prosjekter som vi er involvert med her, tror jeg at ting kunne ha vært annerledes.»
I april fant han og familien tilflukt i Foutrigui nær Kaya, hovedstaden i Sanmatenga-provinsen, sentrum-nord regionen. Vertssamfunnet integrerte ham sammen med de andre internt fordrevne menneskene i motstandsdyktighet- og levebrødprosjektene støttet av WFP. Det ble konstruert en dam som har hjulpet til med å irrigere 4,5 hektar av land — grønnsaker dyrket, som for eksempel løk, skaper inntekt til familiene. Siden 2018 har WFP, i koordinasjon med andre regjeringer og partnere, oppskalert program for å øke motstandsdyktighet på tvers av Sahel G5-landene (Burkina Faso, Tsjad, Mali, Mauritania og Niger), og støttet sårbare lokalsamfunn med en bukett/full pakke av utfyllende aktiviteter.
Så langt har mer enn 1,4 millioner mennesker dratt nytte av WFPs integrerte motstandsdyktighetsaktiviteter på tvers av regionen, inkludert mer enn 1 million deltakere i Niger, Mali og Burkina Faso alene. Mer enn 40,000 hektar av ødelagt land har blitt rehabilitert, med 500 hektar med hager opprettet for å produsere ferske grønnsaker og frukt, hvorav noe mates videre inn i skolemåltidsprogrammer.
«Styrking av motstandsdyktighet i Sahel handler i økende kraft om å gjenopprette håp ved å adressere de underliggende årsakene til sult, ulikhet og konflikt,» sier Chris Nikoi, WFPs regionale direktør for Vest-Afrika. «Når uttørkede landskap bearbeides for å produsere gress eller avlinger, barn er på skolen, unge mennesker er opptatt på jobb, kvinner har muligheten til å finne vann og vanne grønnsakshager, når man spiser mer ernæringsrik og kjøper mat. Det er motstandsdyktighet — og det er det som bringer fred.»
«Det er veldig snilt av menneskene her å tillate oss å jobbe med dem. Det har bidratt til en viss stabilitet, for selv om vi ikke dyrker vår egen hirse til å spise, kan vi bruke pengene vi har tjent fra å selge løk til å kjøpe mat til familien», legger Paul til.
Lær mer om WFPs arbeid i Sahel.
