Ingen tid til å se vekk: konflikt, økonomisk kollaps og koronavirus dytter Jemen på grensen til hungersnød
Behovet øker drastisk, og det haster. WFP etterspør finansiell støtte og uhindret humanitær tilgang inn til Jemen.
Av Simona Beltrami og Annabel Symington.
Arafat dytter en trillebår gjennom Sanaas gater, på vei hjem til rommet han leier og deler med kona og deres fire barn. Som tidligere lagermedarbeider i Hodeida, ved bredden av Rødehavet, flyktet 37-åringen til hovedstaden da konflikten rammet havnebyen og kostet ham jobben.
Til tross for at han tar på seg småjobber, er inntekten langt ifra nok til å forsørge en familie på seks. Maten han triller hjem fra en WFP-distribusjon — mel, tørkede bønner, olje, sukker og salt — er det som holder dem fra å sulte. Men som mange andre i Jemen, mottar Arafat nå matassistanse annenhver måned istedenfor hver måned.
I likhet med Arafat står hele Jemen ved kanten av en klippe. Med konfliktnivået på sitt verste hittil — kampene strekker seg over 40 forskjellige frontlinjer, med drap og tusenvis på flukt — og med en økonomi på randen til kollaps, står landet nå overfor den mest alvorlige risikoen for hungersnød siden 2018.
Dagens situasjon er enda verre. Verdien av den lokale valutaen, rial, har falt ned til det laveste nivået noensinne. Valutareservene er snart oppbrukt, som betyr at livsviktig matvareimport etterhvert vil bli umulig. Matprisene skjøt til værs. Prisene er nå 140 prosent høyere sammenlignet med nivåene før krigen — vegetabilsk olje og linser har økt med nesten 50 prosent de siste åtte månedene alene. Som et resultat, har et stadig økende antall mennesker ikke råd til et tilstrekkelig kosthold. Enkelte deler av landet er svært vanskelig å nå ettersom frontlinjene skifter, og humanitære organisasjoner sliter med nå noen av de med størst behov for hjelp.
Samtidig har WFP måttet kutte matassistanse i deler av landet på grunn av kritisk mangel på finansiering. Ytterligere reduksjoner vil snart være uunngåelige.
Koronaviruspandemien gjør en allerede forferdelig situasjon enda verre: med et ødelagt helsesystem etter fem år med konflikt, har Jemen verdens høyeste dødsrate for COVID-19. Familier mister også inntekt gjennom pengeoverføringer fra slekt i utlandet, særlig i Gulfen, som nå sliter med å finne arbeid.
Fratatt den næringsrike maten de trenger for en sunn vekst, er det barna som bærer den tyngste byrden i den forverrende humanitære krisen. Arafats to gutter og to jenter er intet unntak: Sultan, hans yngste sønn, ble diagnostisert med akutt feilernæring.
«Sultan var veldig svak da han ble født. Jeg forventet at han skulle bli bedre av å amme, men han ble ikke bedre,» sier Om Sultan, Arafats kone. Da hun tok ham til den nærmeste helsestasjonen, fortalte legen henne at han var feilernært. «Jeg ble utrolig redd — redd for at jeg skulle miste ham. Hvordan kan en mor ikke frykte for barnet hennes?» fortsetter hun.
«Jeg gjør alt i mine krefter for at barna mine ikke skal gå sultne til sengs.»
Takket være ekstra matforsyninger, begynner Sultan å gå opp i vekt og har mer energi enn tidligere. Men han trenger fortsatt behandling. Nesten halvparten av barna i Jemen er veksthemmende, hvilket betyr at deres fysiske og mentale utvikling har blitt permanent påvirket av dårlig ernæring. Rundt 2 millioner barn trenger ernæringsstøtte. Av disse er 360,000 barn i fare for å dø hvis de ikke får behandling.
«Jeg gjør alt i mine krefter for at barna mine ikke skal gå sultne til sengs,» sier Om Sultan. Familien har et måltid om morgenen og et måltid på slutten av dagen, men det er lite variasjon i kostholdet.
«Sist vi spiste kylling var for omtrent en måned siden. Kylling er ikke en prioritet fordi det er veldig dyrt, og for samme mengde mat kan jeg kjøpe ingredienser for to måltider, i tillegg til viktige ting som bleier til Sultan,» sier hun.
I likhet med Arafats familie, er to tredjedeler av Jemens 30 millioner innbyggere ikke i stand til å sette mat på bordet.
«Behovet i Jemen er større enn det noen gang har vært på grunn av en giftig «cocktail» av konflikt, økonomisk krise og koronavirus. Men støtten til humanitær innsats til landet bare synker,» sier Larent Bukera, WFPs landdirektør i Jemen. For å drive virksomheten videre, trenger WFP i gjennomsnitt US$ 200 millioner i måneden. Det har blitt gjort kutt i matassistansen ettersom operasjonen så vidt har mottatt halvparten av hva den trengte i 2020.
«Vi gjør alt vi kan med støtten vi har mottatt. Men det er ikke nok. Vi kan ikke sitte og se på mens folk blir dratt inn i en forferdelig katastrofe,» sier Bukera, og ber om økonomisk støtte og politisk innsats for å sikre sikker og uhindret tilgang for humanitære organisasjoner i landet.
Du kan støtte familier i Jemen her.
