Livet etter å ha vært på flukt internt i Afghanistan

Støtte til ny start og levebrød til glemte familier

Flere tiår med konflikt og naturkatastrofer har fordrevet mer enn én million mennesker internt i Afghanistan. Bak seg har de lagt hus, jobber og lokalsamfunn. Mange vil aldri kunne reise hjem igjen.

Internt fordrevne afghanere er noen av de mest sårbare menneskene i landet, samtidig som de også mottar minst assistanse. Mange av dem har ikke kommet seg etter tapene forflyttingen har forårsaket, og har i tillegg både hatt problemer med integreringen i de nye samfunnene og gjenoppbyggingen av livene sine.

Noen familier har fått landområder fra myndighetene, men det er utfordringen er å få tilgang til andre grunnleggende tjenester som vann, elektrisitet, mat, skole og helsetjenester.

Fordrevne barn står ovenfor en usikker fremtid. Disse barna venter på foreldrene som mottar støtte fra WFP. Bilde: WFP/Wahidullah Amani

I Herat i den vestlige delen av Afghanistan, bor de fordrevne familiene langs den 125 km lange veien til Iran. Disse provisoriske leirene ble bygd da konflikten brøt ut, og tørken tvang familiene til å flykte. Leirene var en gang i fokus hos internasjonale medier, men er på vei til å bli en glemt krise, da det humanitære samfunnet har flyttet fokuset til nyere kriser.

Verdens matvareprogram er blant de få organisasjonene som har forblitt i leiren og fortsatt å levere assistanse.

Skape Levebrød
I samarbeid med lokale ikke-statlige organisasjoner (NGO) hjelper WFP de nylig ankomne fordrevne personene med å etablere seg. De mest sårbare familiene får også hjelp til å skape et levebrød.

Én av WFPs partnere er en kvinnestyrt, lokal NGO som heter “Women’s Education for Better Tomorrow”. De støtter mer enn 100 kvinner i leirene, slik at de lærer nye ferdigheter som vil hjelpe dem å få en inntekt. Dette er ferdigheter som sying, brodering, tapetsering, strikking, grunnleggende mekanikk eller reparasjon av telefoner. Kvinnene deltar på kurs i seks måneder og mottar i retur en månedlig matrasjon fra WFP.

Kvinner deltar på et lokalt kurs for yrkesfaglige ferdigheter for å øke sine ansettelsesmuligheter. Bilde: WFP/Photo Library

“For de fleste jentene som ankom leiren da de var veldig unge, og som ikke kjenner annet enn det harde livet i leirene, er disse kursene en sjanse for å en lysere fremtid”, forklarer 22 år gamle Sanam, en lærling i leiren.

18 år gamle Delbar er en av de. Hun var bare 18 måneder da familien hennes ble tvunget til å forlate hjemmet sitt og søke tilflukt i leiren. “Jeg håper jeg får muligheten til å gjennomføre skoleringen min, og gjøre noe for landet”.

19 år gamle Howara drømmer om at søsknene skal fullføre skolen. “Jeg hadde ikke mulighet til å få en utdanning, men jeg håper at jeg — med denne opplæringen — kan hjelpe brødrene og søstrene mine med å fullføre skolen og leve i fred i landet”.

Sanam som oppdrar sine tre barn i leiren håper prosjektet vil hjelpe henne. “Jeg håper jeg kan få en jobb, slik at jeg kan tjene nok penger til å flytte familien min til et bedre sted med vann og elektrisitet”.

Sesongbasert matvareassistanse
Hvert år gjennom den krevende vinteren bistår WFP de internt fordrevne personene som lever i de uformelle bosetningene i de store byene i Afghanistan. WFP gir matvareassistanse eller kontantbasert assistanse, noe som hjelper de fordrevne personene med å komme seg gjennom den vanskelige vintersesongen.

Denne vinteren bidro WFP med matvareassistanse til mer enn 50 000 familier (350 000 mennesker) på tvers av landet, og kontantbasert assistanse til mer enn 11 000 fordrevne og returnerte familier (77 000 mennesker) i byene Kabul, Kandahar og Jalalabad.

Shereen Gul, 62, er enke. For tolv år siden ble datteren hennes skutt og drept av bevæpnede menn, noe som medførte at Shereen Gul ble tvunget til å forlate landsbyen sin i Logar-provinsen, og bosette seg i en uformell bosetning i Kabul. Shereen Guls barnebarn er den eneste som støtter familien ved å jobbe på det daglige markedet i Kabul. Familien til Shereen Gul er én av nesten 10 000 fordrevne familier som mottar kontanter månedlig fra WFP i Kabul i en tremåneders periode. “Denne kontantbaserte assistansen er veldig hjelpsom. Nå skal jeg kjøpe hvetemel, ved og vegetabilsk olje med disse pengene” sier hun.

Abdul Satar på et senter for distribusjon av penger i Kabul. Bilde: WFP/Wahidullah Amani

40 år gamle Abdul Satar er fra den nordlige Baghlan-provinsen. For ett og et halvt år siden returnerte familien hans hit etter å ha tilbragt 27 år i Pakistan. Først dro han til landsbyen sin i Baghlan-provinsen, men kunne ikke tilbringe mer enn én måned der, på grunn av konflikt i området. Satar ble tvunget til å forlate landsbyen sin igjen, og ble en internt fordrevet person i Kabul. Han er glad for at han fremdeles får være i sitt hjemland som en fordrevet person, istedenfor å være en flyktning i et annet land. “Assistansen kan få oss gjennom en vanskelig periode, men kan ikke løse alle problemene våre”.


Skrevet av Wahidullah Amani.

Støtt arbeidet til WFP i dag.

One clap, two clap, three clap, forty?

By clapping more or less, you can signal to us which stories really stand out.