På frontlinjen med de som er tvunget til å flykte sine hjem — Moses Oryema, Uganda

Bidi Bidi er nå vert for flere flyktninger enn noe annen bosetning i verden

Moses (til høyre) forklarer dokument som brukes til å verifisere flyktningers status ved Bidi Bidi-bosetning, i Nord-Uganda. Foto: WFP / Claire Neville

Moses er far til tre barn og liker å produsere honning på fritiden. Han har jobbet med Verdens matvareprogram (WFP) i 15 år, og står nå på frontlinjen av WFPs arbeid for flyktningkrisen i Uganda. Her er hans historie i anledning av verdens humanitære dag (19 august 2017).

Uganda, plassert i en flyktig og konfliktridd region, er vert for verdens tredje største flyktnings befolkning, inkludert flyktninger fra Burundi, Kongo og Sør-Sudan.

Som midlertidig leder for Aura-feltkontoret i Nord-Uganda administrerer Moses Oryema flyktningstrømmen fra Sør-Sudan, spesielt etter den ny konflikt brøt ut i Sør-Sudan juli i fjor.

“På høyden av tilstrømningen i juli og august 2016 jobbet vi fra søndag til søndag,” minner Moses. “Jeg husker spesielt de dagene da bosetningen i Bidi Bidi ble etablert i august 2016. Busser og lastebiler med flyktninger ankom hver time med flyktninger fra transitt senteret på vei til sitt nye hjem i et fremmed land. Dette pågikk uten stopp i flere måneder. Noen dager mottok vi 5000 mennesker, på andre dager kunne det øke til 7.000 eller mer.”

Med en befolkning på nesten 300 000 er Bidi Bidi nå vert for flere flyktninger enn noen annen bosetning i verden.

Nå som tilstrømningen har stabilisert seg, sørger Moses — som senere ble utnevnt til sjef for Arua-kontoret — for at Verdens matvareprogram (WFP) sine operasjoner i Nord-Uganda løper jevnt.

“Jeg gir WFP all min energi og mange, mange timer om dagen.”

“Forsyningskjeden av matvarer tar opp mye av min tid,” sier Moses. “På en gjennomsnittlig dag ville jeg motta rundt 25 telefonsamtaler — og minst 20 av dem ville være om forsyningskjeden av matvarer!”

“For å være sikre på at vi får matassistanse til de menneskene vi serverer uten forsinkelser, er det viktig å jobbe godt sammen med program- og forsyningskjede avdelingene, og legge inn våre bestillinger — eller ringer videre — godt i tide. Ellers kan det bli en stor hodepine.”

I sin rolle dekker Moses også en rekke andre plikter, blant annet overvåkning av byggeprosjekter i bosetningen, oppfølging av generatorer, kjøretøy, kontorreparasjoner, sikkerhet, drivstoffoppkjøp og betalinger til partnere og tjenesteleverandører — for ikke å glemme rapporter.

Moses (til høyre) ved en kontantfordeling i Rhino camp flyktning bosetning, Nord-Uganda. Foto: WFP

“Vi må sende ukentlige rapporter, noen ganger til og med daglige rapporter når det er en økning i tilstrømningen,” sier Moses. “Landskontoret trenger oversiktsplaner, mottakerstall og prognoser. Jeg får spørsmål fra program- og kommunikasjon arbeidere, samt fra de som jobber med våre donorer.“

Når Moses besøker bosetninger og transitt sentere, fokuserer han også på at alle eksisterende systemer er på plass og er fungerer for smidig matdistribusjonen. “Jeg legger alltid vekt på behovet for å standardisere matdistribusjonsprosessen,” sier han. “Det bør være en klar rekkefølge, med rulleanropet, til identifikasjonsbekreftelse, til flyktnings gruppering og fordeling av maten, og etterfølgende omfordeling.

“Jeg gir WFP all min energi og mange, mange timer om dagen,” sier Moses, med arbeid som har tatt ham bort fra sin familie. “Jeg tenker på flyktningene som om de er mine egne barn,” forklarer han.

Opprinnelig intervju av Lydia Wamala.

Lær mer om WFPs arbeid i Uganda.