Et godt spesialisthelsetilbud til befolkningen?
Det går stadig bedre på norske sykehus. I løpet av de siste årene har vi registrert bedre resultater innen kreftbehandling, hjerte- og kar, hjerneslag og diabetes. Mange sykehus har redusert andelen av pasienter som får sykehusinfeksjoner og pasientsikkerheten er forbedret. Vi ser også bedre kvalitet og tilgjengelighet i deler av psykisk helse og rus. Dette er gode resultater, oppnådd gjennom målbevisst arbeid. Det er slik vi ønsker at våre sykehus skal være!
Hvis vi ser på 13 sentrale, kliniske indikatorer, ser vi at Helse Førde, Sykehuset i Vestfold og Universitetssykehuset i Nord-Norge alle viser gode resultater. Pasienter fra Helse Førde HF skårer godt på regulering av blodsukker, har god nedgang i bruk av bredspektret antibiotika og alle disse tre helseforetakene har lav andel førstegangsfødende med komplikasjoner. Dette er viktige resultater for pasientene.
Vi må øke innsatsen ytterligere for å lære av de som får det best til.
Samtidig ser vi at noen helseforetak gjør det bra på enkelte områder, mens de kan gjøre det dårligere på andre områder. Det er ikke unaturlig at ledelsesoppmerksomhet, eller mangel på det, kan være en av flere forklaringer. Vi må øke innsatsen ytterligere for å lære av de som får det best til.
Alle sykehus sett under ett viser også at 30-dagers overlevelse etter hjerteinfarkt har økt med 3 prosent til 92,8 prosent fra 2014 og frem til 2017. Det høres kanskje ikke så mye ut i prosent, men det betyr uendelig mye i praksis for pasientene som overlever og deres pårørende.
Men alt er naturligvis ikke like bra. Det er viktig å ha et bevisst og lavt forbruk av antibiotika. De fleste helseforetakene har hatt en vesentlig reduksjon i bruk av bredspektret antibiotika, men enkelte henger etter. Det er grunn til å stille spørsmål til de som fremdeles ikke har redusert forbruket.
Det er fremdeles ønskelig med større vekst i tilbudet til psykisk syke.
Helseministeren har løftet frem tilbudet til psykisk syke. Blant annet gjennom den “gyldne regel” som sier at den relative ressursøkningen innen psykisk helse og rus skal være større enn innenfor det somatiske tjenestetilbudet. I år er veksten for første gang på tre år det samme som for somatikk, ca 1 prosent. Det er fremdeles ønskelig med større vekst i tilbudet til psykisk syke.
Psykiske helseproblemer rammer befolkningen i yngre aldersgrupper, og kan få alvorlige konsekvenser for yrkesaktivitet og helse gjennom hele livet. Derfor trenger vi god og effektiv innsats tidlig i livet. Forventet levealder er vesentlig lavere blant de med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser. Det meste av overdødeligheten skyldes somatiske lidelser, som hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes. Det er behov for bedre samordning av tilbudet som gis, slik at enkeltdiagnosene ikke blir et hinder for god helhetlig oppfølging.
En sterkere pasient- og brukermedvirkning er mange steder nødvendig for å få til endringer, både på system- og individnivå.
Mye er bra i spesialisthelsetjenesten, og mange piler peker i riktig retning. Forskjellene er på noen områder fremdeles for store, og vi må lære av de som får det til. En sterkere pasient- og brukermedvirkning er mange steder nødvendig for å få til endringer, både på system- og individnivå.
For å bedre befolkningens helse ytterligere, og unngå eller bremse utviklingen av alvorlig sykdom, anbefaler Helsedirektoratet å satse sterkere på å heve kvaliteten av tilbudet i kommunene og på folkehelsetiltak. Vi trenger et nytt løft på samhandling mellom førstelinjen og sykehusene. Det handler om ressurser, men også om ledelse, kompetansebygging, å ta i bruk ny teknologi, forskning og innovasjon.
Fra pasientens ståsted er det for store forskjeller i kvaliteten i førstelinjen og i samhandlingen mellom førstelinjen og sykehusene. Det må vi gjøre noe med.
Her finner du hele rapporten: Status og utviklingstrekk for spesialisthelsetjenesten (SAMDATA)
Les mer om utviklingen i spesialisthelsetjenesten i denne utgavens langlesing (5 min)
