Positiv utvikling i spesialisthelsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten leverer trygge og sikre tjenester, og befolkningen i Norge har god tilgang på helsetjenester. Samtidig er det variasjon mellom helseforetak på flere kvalitetsmål, og behandlingsforløpene kan ta lengre tid enn ønskelig, både mens man venter på behandling og innenfor behandlingsforløpet.
Dette er noen av funnene i rapporten Status og utviklingstrekk for spesialisthelsetjenesten — kostnader, aktivitet, kvalitet (SAMDATA), fra Helsedirektoratet.
Høy overlevelse
– Først og fremst skal helsetjenesten bidra til god helse og gode liv. Det er derfor spesielt gledelig at vi ser en positiv utvikling i overlevelsesrater etter kreftbehandling og etter innleggelser for alvorlige tilstander som er potensielt dødelige, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
Internasjonale sammenligninger viser at Norge har lave dødelighetsrater etter akutt hjerteinfarkt og hjerneslag. Norge er også et av landene med høy (5 års-) overlevelse etter livmorhalskreft, brystkreft og tykktarmskreft.
– Dette er imidlertid ikke bare resultatet av en god spesialisthelsetjeneste. Tidlig og riktig innsats i primærhelsetjenesten er en forutsetning for de gode resultatene, sier Guldvog.
De siste årene ser vi ellers en stabil eller positiv utvikling på mange av indikatorene for trygge og sikre tjenester som inngår i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Forekomsten av infeksjoner oppstått i sykehus er redusert over tid, og sykehusene samlet nådde målet for 2018 om at andelen av slike infeksjoner skulle være under 3,5 prosent.
Bruken av bredspektret antibiotika i sykehus ble redusert med 11 prosent fra 2012 til 2018. Det er satt et nasjonalt mål om å redusere bruken av bredspektret antibiotika med 30 prosent fra 2012 til utgangen av 2020.
– Vi ser en samlet nedgang i sykehusinfeksjoner, og det er en god indikasjon på at arbeidet med å tilby trygge og sikre helsetjenester går i riktig retning. Det er også positivt at vi lykkes i arbeidet mot antibiotikaresistens og får ned bruken av bredspektret antibiotika, sier helsedirektøren
God tilgjengelighet, stor variasjon
Ifølge internasjonale sammenligninger utført av OECD er Norge blant landene som har lav forekomst av udekkede behov for helsehjelp på grunn av økonomi/kostnader, avstand til tilbud eller ventetid.
Om lag halvparten av innbyggerne har minst én kontakt med tjenesten i løpet av et år. Nivået av gjennomsnittlig ventetid fra en pasient blir henvist til spesialisthelsetjenesten til helsehjelpen starter har stabilisert seg, på rundt 60 dager. Dette etter flere år med reduksjon i ventetidene.
I psykisk helsevern var gjennomsnittlig ventetid til oppstart helsehjelp 1,5 måneder (45 dager) i 2018, og i rusbehabehandling (TSB) i overkant av en måned (34 dager).
Det er store forskjeller i ventetid mellom fagområder innen somatikken, og delvis følger dette variasjoner i andelen pasienter med høy hastegrad (for eksempel kortere ventetid ved mistanke om kreft eller alvorlig sirkulasjonssykdom).
Selv om det generelle bildet er god tilgjengelighet, finnes det likevel eksempler på stor eller uforklart variasjon i tilgang til og bruk av helsetjenester. I psykisk helsevern for barn og unge er det relativt store variasjoner i bruk av tjenester mellom helseforetaksområdene for ulike aldersgrupper og for både gutter og jenter. Det er også vist stor variasjon i medisinske ø-hjelpsinnleggelser, særlig blant eldre og helseatlasene viser stor variasjon i bruk av tjenester i barseltiden, både for barselkvinner og nyfødte barn.
– Vi må være spesielt oppmerksomme på variasjoner mellom helseforetakene i tjenestetilbudet og arbeide med å videre kartlegge og identifisere årsakene til uønsket variasjon og iverksette tiltak for å redusere denne, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
Samhandlingen kan bli enda bedre
Siden samhandlingsreformen i 2012 er det flere indikasjoner på bedre samhandling mellom sykehus og kommuner, herunder kortere liggetid for utskrivningsklare pasienter. Data fra 2018 viser imidlertid at andelen utskrivningsklare pasienter som tas imot av kommunen samme dag reduseres. Det var også en økning i omfanget av liggedager for utskrivningsklare pasienter fra 2017 til 2018.
– Det er nødvendig å ha fortsatt oppmerksomhet på flyten i pasientforløpet, spesielt i overgangen tilbake til kommunen etter at pasienten er ferdig behandlet på sykehus, sier Guldvog.
Noen pakkeforløp tar for lang tid
Det er laget pakkeforløp for kreftpasienter for at pasientene skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig forsinkelse. Det er utarbeidet anbefalte forløpstider for 26 kreftformer, fra henvisning er mottatt til utredning og behandling igangsettes.
Mange pasienter skal oppleve mer helhetlige og forutsigbar pasientbehandling etter etablering av pakkeforløp. De siste par årene har det vært en nedgang i andelen pasienter som har fått gjennomført innen anbefalt tid. Fra 70 prosent i 2016 til 66 prosent i 2018. Det er også store forskjeller mellom ulike former for kreft i hvor stor andel av forløpene som gjennomføres innenfor anbefalt tid.
– Når vi ser at behandlingene tar lengre tid enn anbefalt, må vi se nærmere på hvorfor dette skjer. Det kan være flere årsaker til det. Vi har tett kontakt med helsetjenesten om utviklingen, og vi mener at målet om at 70 prosent av pasientene i pakkeforløp skal kunne gjennomføre innen anbefalt tid bør stå fast, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
God økonomisk utvikling, uendret produktivitet
Kostnadene til spesialisthelsetjenesten var 142,5 milliarder kroner i 2018. Realveksten (vekst korrigert for inflasjon og budsjettstyrking) var 17 prosent fra 2008 til 2018. Befolkningsveksten var 11 prosent i samme periode.
Produktiviteten de siste fem årene (2014–2018) på nasjonalt nivå har vært stabil. For de somatiske sykehusene har kostnad per aktivitet (DRG-poeng) vært tilnærmet uendret siste fire år, etter en reduksjon fra 2014 til 2015. Kostnadsnivået ved poliklinikkene i psykisk helsevern for barn og unge og i TSB har også endret seg lite i deler av siste femårsperiode. I poliklinisk virksomhet i psykisk helsevern for voksne finner vi imidlertid indikasjoner på bedret produktivitet i form av lavere kostnadsnivå.
– Det er et godt utgangspunkt for å møte fremtidige utfordringer og investeringsbehov at de regionale helseforetakene har balanse i økonomien sin og at det er realvekst i ressurstilgangen. Produktivitet i helsetjenester er vanskelig å måle men tallene vi har tyder på at helsetjenesten har god produktivitet generelt. Og så er det gledelig at det er en positiv utvikling innen psykisk helsevern for voksne, avslutter helsedirektør Bjørn Guldvog.
Her finner du alle rapporter knyttet til SAMDATA
Les helsedirektør Bjørn Guldvogs kommentar til SAMDATA-rapporten
