Flere kvinner får føde med hjelp på eget morsmål
Stadig flere norske sykehus tilbyr sårbare kvinner med minoritetsbakgrunn å føde med en kvinnelig hjelper, en flerkulturell doula, som snakker morsmålet deres. Nour er en slik hjelper.
Nour Al Houda (46) er fra Marocco og kom til Norge i 1996. Hun har vært med på 16 fødsler som doula – en kvinnelig hjelper.
– Det gir meg masse å være doula. Det er en ære å få være med disse kvinnene under fødselen, og de er takknemlige for at jeg er der, sier Nour.
Den viktigste oppgaven hennes er å bidra til at de fødende kvinnene føler seg trygge under fødselen.
115 doula-fødsler
Det er stor etterspørsel i Norge etter å føde med en flerkulturell doula. Fra mars 2018 til juni 2020 har 115 kvinner hatt med seg flerkulturell doulastøtte under svangerskap, fødsel og i barseltiden. For tiden kan 51 flerkulturelle doulaer ta oppdrag på 14 ulike språk ved de store sykehusene rundt om i landet. Det viser tall fra Oslo universitetssykehus som er ansvarlig for ordningen. Nå er utfordringen å sikre en robust finansiering av den populære tjenesten som tilbys ved stadig flere sykehus.
Hatt traumatiske opplevelser
– Vi ønsker at sårbare fødende kvinner med minoritetsbakgrunn skal oppleve trygghet, tillit og mestringsfølelse i møte med det norske helsevesenet. De skal få føde på morsmålet. Det kan en flerkulturell doula bidra til, sier jordmor og prosjektleder Marit Stene Severinsen ved Oslo universitetssykehus.
Hun understreker at slett ikke alle kvinner med minoritetsbakgrunn trenger hjelp av en doula under fødselen, ofte er hjelpen fra jordmødrene nok.
– Men noen minoritetskvinner kan ha med seg traumatiske opplevelser som gjør seg gjeldene både fysisk og psykisk i svangerskap og fødsel, sier hun.
-Noen kvinner kan ha med seg traumatiske opplevelser.
Andre minoritetskvinner har bodd kort tid i Norge, snakker lite norsk, har et lite sosiale nettverk og kjenner ikke de norske helsetjenestene. I slike tilfeller kan en flerkulturell doula gi viktig hjelp, sier Severinsen.
Bruker rosevann
Nour har erfaring fra to kulturer, Marocco og Norge, og har selv født to barn i Norge. Dermed blir hun en veiviser inn i det norske helsesystemet for de fødende kvinnene:
– Noen av kvinnene åpner seg og prater om problemene sine, men vi bruker ikke å gå veldig i dybden. Jeg er opptatt av å skape god stemning og gode opplevelser og ha fullt fokus på fødselen, sier Nour.
I siste fase av fødselen pleier Nour å legge en klut med rosevann på pannen til de fødende kvinnene. Det gir ro og fremkaller gjerne gode minner fra hjemlandet, hvor det er vanlig å bruke rosevann i maten eller som parfyme.
–Jeg er opptatt av å skape god stemning og gode opplevelser og ha fullt fokus på fødselen.
Nour får også med ektemennene på fødselen:
– Det er ikke vanlig at ektemannen er med på fødselen i landet de kommer fra, men her i Norge får jeg dem nesten alltid med, smiler hun.
Hun har gått gjennom et 40 timers kurs og får betalt per fødsel hun er med på. Hun har ikke noe medisinsk ansvar, men skal være et supplement til jobben jordmødrene gjør.
–Som en mor for meg
I en fersk rapport fra Oslo universitetssykehus hvor åtte fødende kvinner er intervjuet om deres erfaringer med flerkulturell doula, sammenligner kvinnene doulaen med nær familie, som en søster eller mor:
“Hun trøstet meg, og pratet med meg slik at jeg kunne glemme smertene mine. Hun var som en mor, da, fordi jeg var veldig bekymret. Jeg følte det var et familiemedlem som var der med meg”
(fra intervju om fødendes erfaringer med flerkulturell doula)
For noen av kvinnene fortsetter relasjonen til doulaen som en vennskapelig relasjon også etter at tilbudet er avsluttet. For andre har hjelpen bidratt til et utvidet sosialt nettverk og at de deltar på aktivitetstilbud, viser rapporten.
Vil utvide tilbudet
For tiden vurderer Oslo universitetssykehus å utvide doula-ordningen slik at 1.000 familier får hjelp ved 1.000 fødsler på 16 ulike steder i Norge.
Prosjektleder Severinsen jobber nå med å prøve sikre en bærekraftig finansiering av ordningen, hvor Norske Kvinners Sanitetsforening er en viktig aktør.
– Tjenesten med flerkulturell doula vil være samfunnsøkonomisk på sikt, for vi tror det fører til færre akutte keisersnitt og kompliserte fødsler, sier Marit Stene Severinsen ved Oslo universitetssykehus.
Om flerkulturell doula i Norge:
- Ordningen med flerkulturell doula under fødsel har et integreringsperspektiv, det er også helsefremmende og forebyggende.
- Doula kommer fra gresk og betyr «kvinne som tjener».
- Prosjektet «Sårbar, gravid og ny i Norge. Trygg under fødsel med flerkulturell doula» er et samarbeid mellom Kvinneklinikken og Tolkesentralen på Oslo universitetssykehus , Oslo kommune og Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.).
- Tilbudet fins nå på Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, St.Olavs hospital i Trondheim, Drammen sykehus, Bærum sykehus og Haukeland universitetssykehus i Bergen. Det vil utvides til Stavanger og Kristiansand.
- Prosjektet har fått midler fra Helsedirektoratet og Stiftelsen Dam.
- 51 kvinner som snakker 14 ulike språk har gjennomgått et 40 timers kurs for å bli flerkulturell doula. Tema på kurset er blant annet svangerskap og fødsel, barseltid og amming, avspenning og pusteteknikker, familieplanlegging og god seksuell helse, livmorhalskreftscreening, HPV vaksine og kvinnelig kjønnslemlestelse.
