Antallet som utvikler demens vil nesten doble seg de neste 20 årene. Illustrasjonsbilde: Mostphotos.

Hvorfor skal vi utrede demens?

– Først og fremst skal vi utrede symptomer på demens for å utelukke andre årsaker. Av og til er det faktisk ikke demens, sier fastlege og kommuneoverlege Rebecca Setsaas.

Ettersom det ikke finnes en kur mot demens, kan det være lett å tenke at det ikke er noe poeng å stille diagnose. Men det er mange gode grunner til å stille en demensdiagnose, og én er aller viktigst, ifølge Setsaas.

Utrede for å utelukke demens

– Det er alltid en mulighet for at vi kan finne sykdommer som vi raskt kan behandle og hjelpe personen å bli frisk igjen. Dette kan for eksempel være lavt stoffskifte eller legemiddelbivirkninger, og i verste fall er det en hjernesvulst som må opereres, sier hun.

Rebecca Setsaas er fastlege og kommuneoverlege i Østre Toten, og hun har i lang tid engasjert seg i arbeidet for personer med demens. Hennes grunn nummer én til å utrede for demens er altså å utelukke andre sykdommer som kan behandles.

– Men veldig ofte er det demens. Og da er det å stille riktig diagnose sentralt for at personen med demens og deres pårørende vet hva de har å forholde seg til, og kan planlegge for tiden framover. I tillegg er en riktig diagnose ofte nøkkelen til å få tilrettelagte tilbud og tjenester i kommunen.

– Noen typer demens kan forebygges dersom diagnosen blir stilt tidlig i sykdomsforløpet og pasienten kan få medisin som bremser utviklingen, sier Rebecca Setsaas. Foto: privat.

Antall med demens vil dobles

Den siste forekomstundersøkelsen på demens viser at det er over 100.000 nordmenn som i dag har demens. Fordi høy alder er risikofaktor nummer én for demens, vil økende antall eldre i årene som kommer føre til at vi også får flere med demens. Ifølge demenskartet.no vil antallet nesten doble seg de neste 20 årene.

Fastlegen kan avdekke demens ved rutinekontroller

Fordi mange selv ikke vil ta kontakt med helsetjenesten, er det ekstra viktig for fastlegene å følge opp og følge med når muligheten byr seg.

– For at vi skal klare å fange opp dette tidlig nok, må vi fastleger bruker alle anledninger til å undersøke. Det kan være ved for eksempel fornyelse av førerkort eller ved vanlige blodtrykkskontroller.

Hun anbefaler også er at det foretas en enkel kognitiv kartlegging av alle nye brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester slik som hjemmetjeneste.

– Altfor mange får kommunale helse- og omsorgstjenester uten at demens har vært vurdert. I slike tilfeller er det viktig at fastlegen får beskjed og kobles på, sier Setsaas.

Hun minner om muligheten for at pårørende tar kontakt og utrykker sin bekymring til fastlegen.

Medisinbruk og sykdomshistorikk

I kontakt med pasienter er Setsaas opptatt av pasienthistorikk og medisinbruk.

Sykdomshistorien er sentral for å kunne stille diagnosen. En effektiv måte å finne ut mer om dette på, er å sende med spørreskjema til de pårørende.

– I tillegg vet vi at eldre ofte bruker mange medisiner, og at flere medisiner kan gi kognitiv svikt. Jeg tilstreber alltid at mine pasienter skal bruke minst mulig medikamenter, sier hun.

Så har hun en liten ekstra oppfordring til alle fastleger:

– Vær detektiv! Let etter muligheter for bedring og forsøk å forhindre forverring av demenssykdommen.

Gode verktøy og veiledere til hjelp for fastlegen

De fleste fastleger har lite tid og mange pasienter, og trenger derfor tilgang på gode verktøy og veiledere. Her har Setsaas noen tips.

– Vi fastleger må huske på at vi kan rådføre oss med spesialisthelsetjenesten eller henvise videre dersom vi er usikre på diagnosen.

Det er god hjelp og veiledning i:

· Nasjonal faglig retningslinje om demens på nettsiden til Helsedirektoratet

· Utredningsskjemaer på Nasjonalt senter for Aldring og Helse sine nettsider, som bygger på demensretningslinjen.

Samarbeid og dialog er et must

Setsaas er både fastlege og kommuneoverlege, og med en fot i begge leire har hun gode råd til hvordan fastleger og kommunens helse- og omsorgstjeneste kan samarbeide om å fange opp og utrede pasienter med demens.

Rebecca Setsaas oppfordrer andre fastleger til å ha god dialog med hukommelsesteam og hjemmetjeneste, og å spørre pasienten og de pårørende om behov for oppfølging og om de har kontakt med kommunens helse- og omsorgstjeneste. Foto: privat.

– Få på plass en rutine for systematisk oppfølging som er tilpasset lokale forhold. Og prat sammen - både innad i kommunehelsetjenesten og med pasienter og pårørende. Sett gjerne opp dobbelttimer for å få god tid til å kartlegge, råder Rebecca Setsaas.

I filmen under snakker hun om hvorfor det er viktig at fastleger utreder demens:

Åpenhet kan forhindre stigma

Setsaas forteller at det fortsatt er mye stigma rundt diagnosen og at mange føler skam rundt det å utvikle demens. Det at det ikke finnes en kur mot demens kan for mange føles både håpløst og vanskelig. Likevel er det mange ting som kan gjøre at personen — både til tross for og på grunn av diagnose — får god livskvalitet.

Stigma hindrer nok også flere i å ta kontakt med helsetjenesten og det fører til at mange ikke får den hjelpen de trenger.

Hun har én oppfordring til slutt.

– Vi vet jo at så mange som 20 prosent av alle 80 åringer vil utvikle demens. Dette er med andre ord så vanlig at vi må snakke åpent om sykdommen og bidra til at vi fjerner de stigmaer som fortsatt finnes, avslutter Rebecca Setsaas.

Mer om demens

Helsedirektoratets brosjyre om demens (pdf)

Veiviser demens

Les om Hamar kommune som har tatt i bruk Veileder demens